mandag 30. mai 2011

Endelig vår!

Etter en lang, kald vinter kom endelig våren i år. Vi har vært på Skogen omtrent annenhver helg gjennom hele vinteren og kost oss med det, men det ble noe annet når kortbuksa kunne pakkes fram i påsken. Isen på tjerna gikk den uka. Snøen var borte og det begynte å klø i kastearmen.
1 mai-helgen ble sesongstart i år og. Jeg skal ikke påstå at fisken kastet seg etter flua, men det ble da noe. En litt slank kar på 42 cm fikk bli med hjem og endte som middag. Vi var en tur i Svarttjern og fikk noen svenskefisk, dvs fisk som Statsskog setter ut. dette er vanlig to-somrig ørret, og ikke av samme kaliber som det Kjff slipper ut.
Helgen etter ble det bedre. Kveldsfisket i Abbortjern ga meg to på henholdsvis 37.5 og 39 cm. Madamen fikk og en flott fisk på mark.
Tredje helga i mai var det klart for fiskeutsett igjen. Denne gangen var jeg bare med som bærer. Hele 17 stykker var med, så det gikk kjapt og greit. Det ble satt ut lokkefisk i år og. 5 stk mellom tre og fire kilo! Èn er allerede tatt på mark: en tass på 3,3 kilo!
Vi var ute og prøvde oss litt 15 og 16 mai. Det beit bra, men det var for en stordel fisk fra tidligere utsettinger. Det viser at fisken trenger en viss tid for å akklimatisere seg etter å ha fått friheten tilbake.
Det kom opp flere flotte fisker på over 40 cm, men jeg syntes synd på dem og satte dem ut igjen så de skulle få muligheten til å bli feitere. Tok alikevel med et par stykker fra Abbortjern og en fra Svarttjern.

Fisk fra Abbortjern

Svarttjern fisk.

Helgen etter var vi på plass igjen. Bombe!! Denne gangen skulle jeg følge opp tradisjonen fra de to foregående år, og se hvordan det sto til i nordenden av Abbortjern om kvelden. Madamen parkerte på myra og jeg gikk og satte meg på sekken i nordenden. Dervar det liv! Litt for mye liv. Jeg tok en fisk. En flott kar på drøye 600 gr. Men de sto så tett på land, at jeg skremte ut fisk ved å legge snøret på vannet! Fikk en del av dem, men slapp dem ut igjen. Det ble for enkelt...
Lørdagskvelden tok vi en tur til Kongotunen. Ved parkeringen traff vi noen kjentfolk som hadde vært der hele dagen. Sju mennesker hadde fisket med sluk og mark og kun fått en fisk! På spøk sa jeg at jeg skulle sende et bilde med en gang jeg fikk en. Vel, det tok tjue minutter før den første lå på land. Jeg sendte en mms med en beklagelse for at det hadde tatt så lang tid. Svaret kom kjapt: Jeg hadde glemt å ta av prislappen fra Findus. He he... Da jeg litt senere tok en ordentlig feit en på 715 gr måtte jeg sende et bilde av den og bare for å erte. Stygg sak!

Feitingen fra Kongotunen.
Kveldens fangst. :-)
Per Øyvind og jeg fikk tilsammen 11 ørret den kvelden. Fem gikk tilbake i vannet. Madamen fikk ingen. Selektiv vaking på fjærmyggklekkere.
I dag er det mandag og onsdag bærer det inn igjen. Langhelg!!

Ferien i fjor.

Utsikt fra kjøkkenvinduet på Østerby.

Ferien i fjor startet som den i 2009; med regn! Men hva gjør vel det når man er på et sted med den fullkomne stillhet...
  Fiskemessig var ferien en katastrofe. Det håpet jeg hadde om ny pers i Lystjern og en velfyllt fryser hos Godseier'n ble ettertrykkelig knust. Vi fikk matfisk, men ikke noe mer. Vel, nå lyver jeg litt igjen.
Vi reiste noen turer til Stocktjärn og fikk regnbue der, men det gjelder liksom ikke.
Det ble ny pers på madamen med en flott fisk på 1080 gram. Hun hadde også på et beist som dro under torva og sleit fersk 0,25 sene!!! Det går griser i det tjernet!

Stocktjärn sett fra sør mot nord. et vakkert tjern..

Jeg hadde noen festlige episoder der med kilos fisk som ikke ville opp. Sørenden av tjernet er skogbevokst og vanskelig å kaste fra. Noen steder går det greit, andre må man slåss for å få ut flua. De fleste som fisker der går bare rett ned fra bilen og stiller seg på en lang myr langs vestsiden av vannet. Der er det og noen stoler som man kan parkere toern i mens man venter på napp.
Vel, tibake til sørenden. Som dere ser på bildet er det en liten torvøy der. På utsiden av den sto det en liten bamse. Jeg brukte relativt lang tid på å lage meg en liten plass i krattet så jeg kunne rulle ut en flue, men den ene gangen den tok, var hjernen min alene hjemme, og jeg var fjorten dager for  sent ute med tilslaget. "#¤%&/()=?
Etter nokså lang tid, oppdaget jeg at ved å gå noen meter til venstre hadde jeg faktisk kasteplass ut til øya. På det første kastet med mauern, kom den og slurpet forsiktig i seg flua. Tilslaget satt og fisken dro rett mot høyre. Jeg hadde ikke mulighet til å holde igjen i det hele tatt, så det gikk som det måtte: den sleit seg. F....

En annen tok pent i rent farvann, men syntes blekker var morsomt og gikk rundt og rundt til fortommen var så innsurret i bladverket at den med letthet kom seg fri og jeg mistet en god flue.Hmf!!
En annen gang var vi der på dagtid. Da var det en skokk med andre der, blant annet noen lokale svenske pensjonister. De meitet med reke som agn. Var visst det som gjaldt. Jeg sto i sørenden på en plass hvor jeg hadde mulighet til å kaste langs land hvis jeg sto med venstre side vendt mot skogen. Fin plass. To av de svenske pensjonärene satt på myra en femti-seksti meter fra meg. De satt og snakket relativt høyt om hvor dum jeg var som fisket med flue og la ut om meg og kastingen min. Ikke veldig vanskelig å høre.
Jeg skal innrømme at jeg ble noe irritert på besserwisserne fra Østeuropa, så da en fisk vaket bak og til høyre for meg, dro jeg snøret opp, la framslengen inn i skogen mellom to trær og la kastet på skrått bakover og over vaket. Da ble det nesten tyst... Jäklar.. såg du det? Gubbjäklarna fikk noe å tenke på og jeg var fornøyd. At fisken ikke tok gjorde overhodet ingenting.

Stocktjärn by night..

På vår vei møtte vi ofte på dyr av forskjellig slag:

Denne fruen ruslet i veikanten på svenskesiden..

denne staute, noe fjærløse karen syntes det var greit å gå foran bilen på Bjørntjernsveien, og disse..

Så ut som sauer flest.

Vi fartet rundt til vann vi normalt ikke var ved. Børre hadde laget seg en kjempebolig i Store Emten. Den var voldsom og det var tydelige stier rundt hytta.




Vi prøvde fisket og fikk noen tusenbrødre. Det var kraftig vind, og da et uvær fant ut at det ville komme på besøk stakk vi hjem.

Styggvær i sikte...

Tiden gikk og med til letter vedlikeholdsarbeid på torpet. Kjøkkenet fikk ansiktsløftning og låveveggen ble hel igjen. Vedhogst ble det også god tid til. Egentlig ganske rart at det er så godt å jobbe i ferien, når alt man vil ellers i året er å få fri fra jobben! Vi hadde uansett fire fine uker.

Et avhøydepunktene var når Per Øyvind, Pia og jeg gikk fra Särgilampi og til Østerby. En virkelig flott tur i uberørt natur. Vi gik til Särgilampi første dagen, og overnattet der. Abboren beit villig og det ble en pen buket på land.

Noe av fangsten




Det var en nydelig kveld og det ble sent før vi krabbet i posene. Pia syntes det var bedre å ligge ute enn i teltet med meg..

Pia tok tidlig kvelden......(!)


Dagen etter trasket vi i myr til Vesle Särgilampi. Det ligger litt øst for det store. Vi prøvde ikke fisket der, men det er sikkert abbor der og. Bekken fra det tjernet renner ut i Smaltjern som igjen renner ut i Aspetjern som igjen renner ut i Store Emten. En ganske lang vannvei. Bekken var så dyp at det godt kunne ha vært fisk der, men myrene den renner gjennom er sikkert så sure at det ikke er liv.
  Etter en lang ferd over myr og myr og litt hei, kom vi til Ridalampi. Også et bortgjemt skogstjern som sies å skulle ha en fin abbor stamme. Vi fikk bare noen fingerlange kølsvarte eksemplarer av arten. Ikke mye å skrive hjem om!

Ridalampi.

Turen vider gikk gjennom en helv.....krattskogmyr til vi kom ut ved Kissalampi eller Kattjern på norsk. Det var ikke stort igjen av tjernet. Et typisk gjengroingstjern. Per Øyvind prøvde stanga, men null fisk. Det er sansynligvis abbor her og, for skogfinnene satte ut fisken overalt for å ha mat.

Per Øyvind og Pia ved Kissalampi.

Etter nok en megamyr og et par kilometer på sjutorps leden, åpnet skogen seg ved Østerby, og der så vi turens eneste dyr. Fru Elg m/barn. Det hadde vært en flott tur i et flott uberørt terreng.
Blir nok flere turer senere.

søndag 29. mai 2011

Litt fra forsommeren.

Kongotunen er et litt spesielt tjern i og med at det er så lite. En skulle kanskje tro at det ble utfisket ganske så snart, men det er ikke tilfelle. Det finnes grov fisk der som har overlevd massive angrep fra diverse fiskeredskap. Jeg har aldri fått direkte stor fisk der, men en og annen feiting har det blitt.

850 gram fra Kongotunen.

Feitingen over sto litt krøkkete til i utoset i Kongotunen. Men etter et langt kast med en liten mygg tok den og ga meg en gledesstund ved tjernet.

En helg i juni fikk vi besøk av brodern og en gammel kamerat. Kvelden tilbrakte vi ved Kongotunen.
Det kom noen fisk på land, men de fleste fikk svømme ut igjen.

Brodern i dyp konsentrasjon med marken.

Stein Christian fikk et par flotte fisk.

Min fangst denne kvelden....

Det skal forøvrig nevnes at kvelden ble avsluttet med hvalbiff og bayer på kjøkkenet på Østerby!




Sesongstart.

I fjor startet vi sesongen 1 mai helga. Det var godt bett og det kom et anseelig antall ørret på land. De fleste fikk gå ut igjen for å gjøre seg fete, men noen ble mat.
Andre helga i mai var det duket for nytt fiskeutsett. Jeg hadde sagt ja til å kjøre fisk denne gangen, så det ble en lang dags ferd mot natt. Jeg måtte opp og ned til Bjørkelangen to ganger... det ble førti mil!
All fisken kom velberget ut i tjerna og grillmaten ble som vanlig fortært på Holmtjern. Koselig.
Det er liten vits i å fiske i vann med nye beboere, så helgen gikk med til andre syssler. Noen må jo selvfølgelig prøve seg med en gang, men uten resultat. Heldigvis. Det skulle ha vært en ukes fredning på tjerna etter utslipp så grådigpetterne ikke fikk slippe til. Men, men.. Det er noe foreninga får bestemme.

I pinsehelga begynte ting å skje. Det var praktfullt vær og fisken var helt sikkert aklimatisert, så jeg tenkte at jeg skulle prøve å gjenta suksessen fra i fjor.
Abbortjern lå som vanlig stille og forlatt i kveldinga da vi kom dit. Jeg gikk rett ned i nordenden denne gangen og satte meg på stolsekken og tok en kopp kaffe og en røyk mens jeg myste utover vannet. Det var fortsatt lyst, men allerede var det noen få vak i vika.
For å gjøre en lang historie kort. det ble gjentakelse av fjoråret. 3 praktfulle ørret kom på land og fikk gleden av å glede min gane.


Det er baglimit på tre fisk pr døgn pr kort her inne, så man blir litt selektiv i valget av fisk. De "små" slipper vi lett ut igjen.
Vi ser ofte spor av de som ikke har magamål. Noen legger ut skrytebilder fra dagsturer hvor de har tatt 15 ørret - andre ser du bare spor etter. Innvoller og hoder fra mange fisk i en klyse ved tjerna. Ikke berre lækkert nei....

Isfiske.

Da kulda slo seg litt kimte telefonen. Det var Per Øyvind som ville ha meg oppover for å prøve isfiske.
Jeg tok med meg eldstejenta, Troya, og dro avsted. Siden nyttår hadde både Varaldskogveien og Østerbyveien blitt brøytet så turen inn gikk greit.
Troya hjalp gladelig til med vedsjauingen...

Det var i overkant kaldt. Brorparten av tiden gikk med til å fòre ovnene i første etasje. Det er en fattigmannskakkelovn på kammerset, og når den er oppvarmet, er det varmt lenge.
 Lørdag bar det ut på isen.Holmtjern var valget. Vi prøvde oss i sørenden først, men ingen respons...

Per Øyvind på Holmtjern.

Vi flyttet oss ned til nordenden, og der var det mere liv. Det ble et par ørret og abbor. Ikke så verst til å være februar.

Dagens fangst.

Det var en fin helg i vakkert vintervær.



Romjul/nyttårshelg på Skogen

Etter en smule overveielse fant vi ut at vi skulle feire nyttår på Østerby. Tankevirksomheten skyldtes kulda som hadde satt inn over østlandet. Snøen hadde òg begynt å lave ned, og vi visste at veien inn ikke var brøytet. Vel, vi reiste avgårde med et lite håp om at vi kunne brøyte vei med bilen.
Da vi kom til Godseiern ble det håpet slukket... Altfor mye snø! Men Godseiern hadde et bruk til på lur: Svartberget. Han regnet med at vi ville komme fram dit. Ingen bratte svingete bakker som kunne stoppe framrykkinga. Vi dro. Turen inn gikk greit. Bilen klarte seg fint gjennom snøfonnene.

Bilen bar preg av brøytinga..

Svartberget er en koselig plass som var en helt grei erstatter for Østerby. Det var en smule arbeid som måtte gjøres før godstolen kunne inntaes den kvelden. Det måtte fyres i begge ovnene og veien til utedassen måtte måkes. Jentene storkoste seg i løssnøen. Ulempen var kulda.

Svartberget.

Dagen etter ville Per Øyvind og jeg se om vi kunne komme oss inn til Østerby. Det hadde jo gått så lett til Svartberget. Vel, det gikk ikke så verst videre innover heller, men på toppen av Harabakken, var det full stopp. Da gikk snøen over panseret på bilen og den klarte ikke å dra seg framover. Det hadde føyka der oppe så snøen hadde lagt seg høy i veien. Vel, vel. det var bare å snu. Ved skiltet til Kavalainen skled vi av veien! Deilig!!! Tjue blå og langt fra folk. Hadde heldigvis en lang sporline i bilen. Feste den i en liten gran og i bilen. Etter å ha spadd fram hjulene, var det bare for Per Øyvind å dra i lina mens jeg kjørte forsiktig framover. Og vips var vi på veien igjen. Puh.....

Her ble det full stopp gitt....

På veien igjen etter bruk av elementær fysikk.

Det var rimelig godt å komme seg inn i varmen igjen etter den turen. Helgen gikk ellers med til å slappe av (!) og enkelte trugeturer med Per Øyvind eller alene. Trugering er undervurdert!


Holmtjerns vegen by winter.

 Det var ikke mange dyrespor å se i skogen, men på toppen av Holmtjernsvegen fant jeg sporet etter et enslig rådyr. Hva det gjorde så langt til skogs midtvinters aner jeg ikke. De pleier jo å trekke til bygds på vinteren.

At det var kaldt viser vel dette bildet....

Vi var advart mot gjengangere på skogen. Og en kveld fikk jeg bevis for at det var et gjenferd på Svartberget. Sjekk røyken som stiger opp fra pipa....

Dødningehoderøyken...

Det eneste som var litt skuffende ved å være på skogen nyttårsaften var fyrverkeriet. Vi gikk ut kl 00:00 for å se, men ikke en lyd. Absolutt ikke en lyd! Og det må innrømmes at det var særdeles godt!







Sein høst/tidlig vinter

Fiskesesongen var definitivt over, men vi tok noen turer til innover. En av helgene ville Per Øyvind ha meg med for å lete etter en hule,Nissehulen, som skulle ligge sør for Holmtjernsveien et sted. Som sagt så gjort. Vi travet, les klatret, oss bort over en bratt åsside full av store flyttblokker fra istiden. Vi fant en stor brunstgrop etter elg og ellers ingenting de første timene. Vi gikk opp og ned, forsøkte andre åser, men nei....
På veien tilbake til bilen, oppdaget Per Øyvind noe som kunne ha vært ett hi.


Problemet var at den hulen vi lette etter skulle være så stor at man kan stå der inne, og det kan man definitivt ikke i denne. Så da var det bare å lete videre.
Om jeg ikke husker feil var det vel Pia, yngstejenta, som satte oss på sporet av hiet. Og... det lå bare et par meter unna det første, men var ikke synlig fra dette.

Ikke store åpningen inn gitt....

Åpningen var gjemt inne blandt store steiner og noen små vridde trær. For å komme inn måtte vi legge oss ned og skli inn med beina først. Ingen av oss hadde lykt, så det var litt spennende. Ikke godt å vite hva som kunne være der inne.. Illsint grevling kanskje??

Trangt så det holder...

Vel inne var det adskillig bedre plass. Det var et mykt teppe av mose på gulvet. Typisk tegn på bjørn.
Som før sagt, ingen av oss hadde lyst til å ta "trappa" ned i "første".  Morsomt var det i hvertfall å ha funnet et gammelt hi. Men.... Det er visstnok ikke riktig hule, så det blir vel mer leting senere.



Trappa innerst...

I desember ble det og en tur. Da tok Per Øyvind og jeg en tur til et lite tjern i reservatet: Smaltjern.
Det hadde vært kaldt en periode så isen lå og det var relativt lett å gå innover. Smaltjern er et flott lite tjern blandt høye åser på øst og vestsiden. I sør åpner det seg en stor myr hvor det kommer inn en bekk. Denne har sitt utspring i Vesle Särgilampi og Ridalampi, et tjern som ligger lenger sør mot Lebiko. Smaltjern har en god bestand av abbor. Det sies at det skal være fin abbor òg.....

Pia på Smaltjern. Ikke veldig lyst på denne tiden av året.

Per Øyvind prøver å forsere myra i nordenden uten å trå gjennom telelaget..

Pia og jeg koste oss i sola mens Per Øyvind fotograferte....

Et lite kaffebål fikk vi òg tid til før vi vendte nesa hjemover igjen.


September

For første år var vi på Skogen på høsten og. Det var mye roligere enn i sommermånedene; vel og merke før jakta begynte.
Vi ble forvist til Aspetjernshytta den første helgen. Det er Kjff's hytte ved Store Emten. Forsåvidt grei nok,men evig langt unna favorittjerna. De to Emtenvannene har bare bestander av abbor og gjedde. De artene har jeg hjemme i hagen, så det er lite interessant å fiske etter det på Skogen.

En smule regn ved Lystjern..

Været var noe skiftende denne helgen, men det finnes ikke dårlig vær... osv osv. Fikk allikevel lurt en tass i Lystjern den helgen.



Denne helgen var vi ved Särgilampi for første gang. Det var Fotografen, eller Per Øyvind som han egentlig heter, som dro oss med opp. Kort vei fra Aspetjernshytta. Det er som før sagt et vakkert vann i helt spesielle omgivelser. Vi prøvde å fiske der, men i nordenden hvor vi var, er det fryktelig grunt og det ble mer bånnapp en fisk. Det kom vel et par abbortasser på land, men ikke noe å skrive hjem om.
Det som var litt merkelig var at det fantes ikke bær der. Hverken blå eller røde. Snodig....

 

Helgen etter var på plass igjen. Denne gangen på Østerby. Vi var forespurt om vi ville være med på fiskeutsett. Kjff har kultivert området i flere tiår, og setter ut fisk to ganger i året i enkelte vann. Det blir satt ut treåringer og noen litt større. Fiskepresset i enkelte av vannene er stort, så påfyll er nødvendig. Fisken kommer fra anlegget på Bjørkelangen, så det er lang kjørevei. Det var greit med folk som kom for å hjelpe, så utsettingen gikk greit. Ved Holmtjernsbrakka var det rigget til grill, så alle deltakerne fikk en matbit i kroppen mellom slagene. Godt tiltak...


Jeg var med å bære fisk til Lystjern og så at de svømte fornøyde ut i friheten.

Per Øyvind er en habil fotograf, og resten av helgen brukte vi til å snekre et fotoskjul som han skulle plassere ut skogen. Vi lagde en lemhytte i låven på Østerby og bar den ut til ønsket plass. (svett)
Kåken, eller hybelen, som jeg kalte den, ble bra.

Per Øyvind sjekker utsikten...

Jeg vil anbefale at dere sjekker ut bloggen hans òg. Det ligger en link til den på min. Inaturen. Mange flotte fotografier av det som rører seg på Skogen.

lørdag 28. mai 2011

Tre uker i juli

Valget av feriested var ikke veldig vanskelig det året. Det måtte bli Østerby og Skogen. Vi fartet rundt og storkoste oss. Det ble særdeles mye fiske, men jeg skal bare ta med et par stykk pornofisk her.
770&990 gr!
Vi hadde blitt særdeles godt kjent med vertskapet vårt i løpet av den tiden vi hadde vært der, og de hadde stadig lurt på om vi ikke ville være med til Stocktjärn. Det er et pit&take vann som ligger like innenfor svenskegrensa ved Mittandersfors. Så vi ble med dit en kveld. Det var Godseiern&Sønn og madamen og jeg. Stocktjärn er faktisk et flott vann. Det bar pregav at det var godt besøkt, og det var flere andre der når vi kom. Vel, vi rigget oss til med mark og flue. Jeg husker ikke hvem som fikk den første, men tror det var fruen som fikk en regnbue på nærmere kiloen. deretter var det min tur. Samme størrelse. Så var det madamen igjen, og så meg igjen. De to andre fikk ingen.....

Lystjern ble utforsket i den tiden. En av jentene har den stygge uvanen at hun skal ta fiskestanga og hun bråker så det holder for å oppnå det. Av den grunn gikk vi gjerne til litt avsidesliggende vann hvor vi kunne være alene. Lystjern er ett av de.
Jeg lærte meg fisken vandringsmønster og hvor de likte å stå, og fikk fisk så det holdt. Alt ble selvfølgelig ikke tatt opp, men en del ble det. Vi fikk heldigvis låne fryserplass hos Godseiern.
Jeg skal fortelle om en litt syk opplevelse fra Lystjern.

I nordenden er det en torv som man må gå på noen stokker for å komme ut til. Vel ute er det fast og fint å stå. Jeg hadde funnet et par bordstumper som jeg satte beina på stolsekken på. det går stor fisk utenfor torva, og ved å sitte var jeg ikke så synlig for fisken.
 En dag gikk jeg ut dit og satte meg ned. Hadde kjøpt meg  ny stang til ferien, Fenwick Ironfeather II 9,5 fot kl. 5. Jeg bruker normalt lange hjemmelagde fortommer,så jeg løsnet flua fra ringen den var festet i, viklet løs fortommen og vippet den ut på vannet for lettere å dra snøra av snella. Flua landet en drøy stanglengde fra meg. Jeg hadde begynt å dra kastesnøret av snella da flua ble borte i et jævla plask. det ble mye armer ogbein før jeg fikk gitt en form for tilslag. Hadde neppe noen forventing om at fisken skulle være på, men det var den. Så kom sjokket! Fisken dro rett ut i en jævla fart og snøret forsvant av snella som dugg for sola.. Himmel... Hva var dette? Bever?? Hele kastesnøret forsvant rett ut i løpet av et utras. Jeg fikk igjen pusten og fikk stoppet faenskapet. Satte press og det gikk fram og tilbake en stund. Hadde den ganske langt inne, men den dro ut igjen som om ingenting hadde skjedd. Etter mye om og men kom den inn. Da oppdaget jeg hva som hadde skjedd. fisken var ikke så veldig stor, men flua hadde festet seg i halerota! Dermed hadde den ingenting som hindret den i å dra avgårde. Etter x-antall minutter var den klar for håven. det var en flott fisk, men ikke den kjempen jeg trodde det var når den dro avgårde.

970 gram!

En annen minneverdig fisk, sto lenger sør i tjernet. Jeg hadde funnet ut at de gikk langs land på vestsiden om natta og de ble gjerne der, ganske så nærme land, utover dagen.
en dag gikk det noen og koste seg med nattens nedfall av innsekter. Jeg satte på en vinner, flyvemaur.
Kaste på skrått ut fra land og lot vinden og småbølgene føre flua innover. Da flua var så nærme at jeg var klar for å løfte den opp, ble den tatt i et stille sipvak. Tilslaget var perfekt, og fisken tok av og dro ut på dypt vann. Denne var større enn jeg hadde forventet tatt i betraktning at den nesten sto på land. Det ble noen heftige minutter mens jeg prøvde å holde dn unna alt som var av røtter og kvist som lå i vannet. det gikk bra og jeg fikk håvet den. den var virkelig feit. Jeg var spent da jeg veide den, og jaggu.... det var ny pers! 1140 gram!