Pinsen

Så var det duket for nok en langhelg på skogen. Jeg er så heldig at HK-overenskomsten styrer, så jeg sluttet tidlig på fredag. Kursen ble lagt rett øst. Det var varmt. Særdeles varmt. Klimaanlegget i bilen surret og gikk hele veien for at bikkjene skulle ha et levelig innemiljø. Da vi stoppet for å handle på Vinger fikk vi varmesjokk! Kjapp tur i butikken og kjapt ut igjen til kulda i bilen..
Graset hadde vokst nærmere 5 cm på en snau uke. Alt hadde blitt mye grønnere, og fuglesangen var mer intens. Gjøken(e) kokket i lien og livet var fredelig og godt. På kvelden ble det en tur til Holmetjern. Det var to biler der fra før, men allikevel god plass. Madammen satte seg i den vanlige vika, og jeg gikk  på vestsiden. Det var sporadisk vaking. Spennende.... Så ingen insekter på vannet, så det ble bankersen: Mauren! Det er relativt dårlig med plass for baksleng på den siden, men med litt trening går det greit å få vinklet kastet tilstrekkelig langt ut til at fisken som hele tiden vandrer langs land får øye på lekkerbiskenen den blir servert.
Og det tok ikke så fryktelig lang tid etter at mauærn hadde landet får den forsvant i et nydelig lite vak. Et kjapt tilslag og moroa begynte. Det gikk litt fram og tilbake, opp og ned. Alltid spennende å kjøre fin fisk der, fordi det ligger ganske så mye greiner og røtter i vannet, men etter en kort stund rullet en flott fisk inn i håvnettet. 38,5 cm og 685 gram. En god start på kvelden.

En flott hannfisk...

Tok en liten røykepause før en ny maur ble festet til fortommen og kastet ut på samme sted.. Slurp!!

En ny ørret sugde i seg godbiten og dro noen meter ut før vi kranglet litt fram og tilbake. Den endte i håven den òg gitt...:-) Det var lillesøstera til den første. 38x660! Da var lørdagens middag i boks.

Madammen hadde hatt på en fisk som dro med kroken, og mistet en annen. Var ikke helt i bettet på mark. Vi ble ikke så lenge. Kjørte  runden på "strøket" for å se etter dyr. En liten hareunge hoppet plutselig foran bilen, hoppet ned i grøfta og opp på veien igjen, før den tok sats og forsvant ut til høyre. Ikke helt stødige de små...

Natta ble plagsom! Den koselige gjøken i lien flytta inn på soverommet med kokkinga. I hvertfall virket det sånn. Hadde jeg hatt ei hagle hadde skogen blitt en gjøk fattigere! Makan til plageånd har jeg ikke vært borti! Møkkafugl!

Lørdag morgen var det like skinnende sol og like fordømt varmt. 40 grader i solveggen klokka ti! Litt drøyt etter min smak. Dagen gikk med til gressklipping og litt rydding av 7-torpsleden som går over tunet. Det hadde blåst ned en del graner på svenskesiden som jeg kappet og ryddet vekk. Vi hørte at det kom mange fiskere i løpet av dagen. Lyden av dekk på grusvei bærer ganske langt i skogen. På kvelden kjørte vi en runde med bikkjene; de foretrekker å bli kjørt. Liker ikke å gå.  (kødda)

Gamlebikkja er ikke like kjapp til beins lenger, så hun krever en kjøretur hver kveld. Og det er greit.

Etter at dyra var luftet gikk turen til Holmetjern igjen. Der var det bare to unge herrer som grillet pølser. Vi gik på de vante plassene, men den kvelden var det ingen hjemme. Kanskje vi var for sent ute? Satte på HPG\en og prøvde litt langs land, men det ble bare to abbor som bikkjene fikk til frokost. Vel, vel. det var uansett en nydelig kveld. Myggen hadde forresten meldt sin ankomst...

Og gjøken sang om natten!!!

 Gartnerarbeid var søndagens gjøremål. Et nytt bed ble anlagt foran huset, og planter fra Flateby flyttet inn i sitt nye hjem. Tok en tur for å sjekke ut om befolkningen på skogen hadde vokst, og det hadde den. Biler overalt ved tjerna. Prøvde å kjøre opp til Heimtjern, men ei stor gran sperret vein opp. Statsskog har hogd så det holder over hele skogen det siste året. Nesten feil å kalle det skog. den siste flatehogsten er enorm. Skjønner ikke at det er lov..

Denne flaten strekker seg nesten ned til Varalden i bakgrunnen. Kask, som ligger litt til venstre på bildet, lå i skogen i fjor...

Samme flate sett mot sør. Gud vet hvor mange tusen kubikk som er tatt ut her...

På kvelden var det grillings hos Godseiern. Hyggelig. Idyllen ble bare avbrutt av bil på bil som fosset inn i skogen. Reine rushet.

Kjørte en liten tur seint på kvelden, og det sto biler ved alle tjern med ett unntak.

Og gjøken holdt kjeft den natten..

Mandag var det besøksdag og tid for litt sløving i skyggen. I løpet av de dagene vi hadde vært der hadde blomstene på de gamle epletrærne sprunget ut.

Og det gjorde rogna òg...





Og noen sløvet i skyggen....

Vi har forresten fått et par leieboere siden sist. Ei linerle har flytte inn i inngangspartiet og ligger og glaner hver gang vi går ut eller inn. Bryr seg ikke om oss. Ei fluesnapperfrue har flytta inn på ei fuglehylle på vestvegen. Koselig med litt liv.

Turen hjem gikk som vanlig greit. Møtte et par regndråper før vi kom til tettstedet i nordenden av Øyeren. Lillestrøm heter det vel. Var forresten blåst både for folk og flagg. Kan det ha noe med en viss 4-1 kamp å gjøre tro??

17 mai helgen

Så var det nok en gang duket for langhelg på Østerby. Onsdagen var en "kort" dag, så vi var oppe i rimelig tid. Da vi dro innom Godseiern fikk vi vite at en skrotskalle hadde tatt nitten fisk et par timer etter at vi hadde satt dem ut forrige helg. Og i tillegg hadde han lagt det ut på Facebook! Jatta... Ikke dumt å værra inntlligent!
Det er bag limit på 3 fisk pr kort pr døgn på Varaldskogen, og litt sunt magamål er heller ikke å forakte. Fisken blir ikke satt ut for at enkelte skal fylle frysern, men for at mange skal få ha den gleden det er å få på fisk av litt størrelse. Vel, vel. Gjort er gjort og han har nok skjønt at hans popularitet i Kjjf ikke er særlig stor.
Da vi kom opp til Østerby hadde det kommet en ny bom som vi ikke hadde nøkkel til.

Nøkkelen her var motorsag!

I tillegg hadde vinden tidlig i uka røsket godt opp i blekkplatene på taket. Godt at det ikke var noen under da de kom ned...



Etter midddag tok vi dyra og gikk en tur til Lebiko. Det var deilig og fredelig i skogen. Gjøken hadde gjort sitt inntog og satt å gol både her og der. Vi parkerte bikkjene og tok en tur til Abbortjern. Det var tre mann der da vi kom, men det er god plass ved det vannet. Vi gikk på vestsiden en tur. Det var spordisk vaking langs myrkanten, så det så lovende ut. En av de som var der da vi kom, fikk en flott fisk på mark. Plasket så det holdt.
Lomis m/frue var på plass i år òg, og kom med "koselyder" som gikk gjennom marg & bein. Flotte fugler!
Vel, jeg fisket meg ned til nordenden av vannet. Det er på en måte gromplassen det.. Der kommer bekken fra Kilbonen inn, og det er ikke altfor dypt, så fisken kommer inn for å beite på kvelden.
Jeg satt på stolsekken og ventet på liv. Da kom suset over furuskogen og himmelen åpnet sine sluser over oss. Det var å krype sammen mot vindkastene.

Abbortjern by night....

Etter regnbygen ble det bare vakkert. Sola kom fram og kastet sine siste stråler på østbredden.

Da vaket en ørret på passe hold. Jeg la ut hpg'en, men den gikk tydeligvis feil vei. Ingen respons. Per Øyvind kom opp en tur, og da ble det heller en tur opp på Østerby for å nyte humle & malt.

Da han skulle gå, hørte vi en snodig lyd fra oven.. Det var mekregauken, eller enkeltbekkasinen som holdt kveldskonsert. Utrolig stilig lyd. Vi sto og kikket opp i kveldshimmelen, men klarte ikke å få øye på rakkern. Den lager lyden ved å stupe med sammenslåtte vinger samtidig som halefjærene blir spent ut så de vibrerer. Er ikke så ofte man har den over hodet.

17 mai skulle Per Øyvind og jeg en tur til Kinniainen, et tjern på svensk side av grensa, men som blir dannet av Larbekken som kommer fra Snustjern, renner gjennom Langtjern, Kinniainen, Kavalainen, Larbekktjern og ut i Varalden. Per Øyvind har gode erfaringer fra tjernet så det var verdt en tur.

Vel framme så vi at kamoteltet til Per Øyvind hadde skiftet farge. Fra å ha forsvarets farger på teltduken, var det blitt hvitt. Vær og vind hadde bleket det helt.

Teltet er den hvite pyramiden på andre siden av tjernet.

Det er ikke mange som går langs Kinniainen. Kun elgen hadde sitt tråkk langs bredden. Et par canadagjess padlet rolig rundt og spiste av det som var å finne. Et underlig skue dukket opp på himmelen; to traner kom flygende med rolige vingetak, mens en hønsehauk prøvde å jage dem videre.

Tranene brydde seg ikke nevneverdig om den lille haukens bestrebelser. Gliste godt av synet..:-)

På vannet skjedde det svært lite. Ikke et eneste vak. Ikke noe tegn til liv. Da..... Da poppet det opp et insekt. Og ett til. Marginata! Den store myrdøgnflua klekket! De seilte bortover vannflaten til vingene hadde tørket. Så lettet de og dro innover land. Desverre var det ikke mange nok til å trigge ørreten til bett. Vi ventet i det lengste, men det skjedde ikke noe som helst.

Stor Myrdøgnflue, marginata krok nr 12.

Vi pakket sammen og tok en tur til Holmtjern. Der var det folk fra før, men vestsiden var tom. Vi så spredte myrdøgnfluer og en del små vak. Her måtte det være muligheter. Men neida... Marginata ville de ikke ha. Jeg flyttet meg over til østsiden av vannet. der vaket det relativt regelmessig. Satte på en fjærmygg, ventet til en ørret kom vakende, og bang! Der satt det på en tass på ca 300 gr. Den fikk gå ut igjen for å bli litt feitere. Etter hvert ga vakingen seg og vi ga oss. På vei til Østerby så vi ei orrhøne som gikk i veikanten og beitet.

På kvelden tok vi Varaldskogen rundt med bikkjene. Kjørte veien til Øyermoen og tok riksveien mot Vinger for så å kjøre ned Vestre Varalskogvei mot Viker. Så ikke et eneste dyr. Men Statsskog hadde forsynt seg grådig av skogen i løpet av vinteren. Vakkert var det ikke!

  Fredag morgen var like vakker som den foregående. Bikkjene lå i solsteika, mens far satt med kaffe og røyk.

Gamlemor Troya koser seg i tidlig morgensol....

Fredag formiddag gikk med til en tur på butikken. Kun to mil en vei... Etter at innkjøp var unnagjort, var tiden inne til litt fiske. Vi dro til Svarttjern. Det bodde en i brakka da vi kom opp, men vi dro til nordenden av tjernet og så at det var en del vaking. Madammen satte sg på en gromplass og gjorde klart markstanga. Jeg gikk litt lengre og ryddet litt kasteplass da hun fikk den første. En flott fisk på drøye 600 gram. Jeg rigget opp og satte på marginata. Kaste den noen meter ut og lot den ligge.

En ørret kom opp i et praktfullt head&tail vak og slurpet den i seg. Jess... Det gikk relativt rolig for seg og jeg fikk den tilslutt opp i håven. Vekta stoppet på 715 gr. En flott start.

Den første...

Etter en liten pause var det på med en ny flue og ut med den.... Men nei. Registrerte at de få marginataene som fløt på vannet fikk være i fred. Da var det på med en fjærmygg igjen, og da kom det en med voldsom fart og tok flua. den var sprek!! Den dro ut en haug med snøre før den vendte og satte kursen mot land. Det likte jeg dårlig. Med 0,15 spiss er det ikke mye som skal til før fisken er fri. Jeg ropte på madammen for å få låne håven hennes. Den har lengre skaft. Ørreten rota seg inn i noen vannplanter på grunna, men jeg klarte å få loset den ut i fritt vann igjen. Etter noen få minutter lå den i håven. 42 cm, 845 gram! Praktfull!!

Den andre...

Nå var det tid for en røyk. To flotte fisk tatt på tørrflue på en drøy halvtime. Mer enn jeg hadde forventet. Men det vaket fortsatt noen der ute. På med en ny fjærmygg og ut me'n. Tok ikke lang tid før en ny ørret sugde ned myggen. Ikke fullt så stor dene gangen, men den ga en fin kamp før den rullet inn i håven. Drøye 600 gram. Da var det forsåvidt nok. Vi hadde mer en nok til middagen.

Den tredje med flua. Finn den om dere kan...

Hele gjengen samlet.

Mens vi hadde fisket nord i tjernet, hadde mannen i brakkafisket i sørenden. Vi så at han fikk på en stoor ørret. Han brukte særdeles lang tid på å få den til land. Vi så ikke at han landet den, men han gikk opp i brakka så vi regnet med at den var i boks.

Vi hadde fått litt for mye fisk til  et måltid, så vi dro ned til Godseiern for å låne litt plass i frysern. Der fikk vi høre at det var tatt en på 2 kilo i Abbortjern. Pent! Mens vi var der kom tjuvfiskeren kjørende. Vi kjøret etter og fikk tatt en prat med ham. Han forsøkte seg på x-antall løgner, men de holdt ikke mål. Det er lite en får gjort med sånne folk hvis en ikke tar dem på fersken, men han skjønte nok at han ble holdt under oppsyn så vi får håpe det hjelper litt på fiskelysten hans.

Vel hjemme ble det ørretfilet surret rømme.. Stønn.....

   På kvelden ble det på ny en tur nordover veien. Ved Svarttjern var en kjenning med følge. de hadde fårr fire flotte fisk. Snakket med mannen i brakka, og han fortalte at han hadde mistet den store fordi han ikke hadde håven med seg.. Den hadde vært svært så stor....

Jan Rune m/venner blemed opp til Østerby for en kopp kaffe da de ga seg med fiskingen. Det ble en hyggelig prat rundt kjøkkenbordet.

Da de skulle gå, var vår venn mekregauken på plass igjen. Fem mennesker sto med ansiktet vendt opover, men fikk ikke øye på fuggeln. Merkelig....

Men gjøken gol!!

Lørdag var hjemmedag. På morgenen sto jeg på hjørnet av huset og markerte revir da en råbukk kom ruslende ved bekken femti meter fra meg. Jeg sto helt rolig å så på, men Pia kom løpende så den ble vàr oss. Den løp ikke. Ble bare stående.. Ønsket så inderlig at jeg hadde hatt kamera med meg. Jeg sopte inn bikkjene og gikk inn. Madammen gikk ut og kikket på bukken hun og. Den ruslet rolig opp i skogen mot grensa. Da jeg satte meg, kom jeg på at jeg hadde jo kameraet i beltet!! %&/(

Det var første gang vi har sett rådyr så langt til skogs. Godt jobba å overleve hard vinter, to ulveflokker og noen bjønn.

  Ved ti-tiden satt vi i haven med en kaffe da det kom to turister fra Sverige. Jeg synes de var litt rart kledd for den lange skogsturen. Mannen kom bort og ba om hjelp. Det viste seg at det var finsk-svenske pensjonister som hadde bomma pittelitt på løypa og havnet hos oss. Tok tid før de skjønte at de var i Norge. Fruen holdt på å få insulinsjokk og måtte fores med sukker og kjeks. Hadde ikke vi vært der kunne det ha godt galt med henne. Jeg tilbød meg å kjøre dem tilbake til bobilen de hadde parkert ved Lomsen i Sverige. På veien så ei trane hvilket de syntes var stort. Det var hyggelige folk så turen gikk greit. På vei tilbake møtte jeg ei røy som gikk å beitet ved en skogsbilvei. Hun strakk hals før hun dro avgårde.

Søndag formiddag ble det en liten tur til Kongotunen. Spredt fjærmyggvaking der og. Ble dårlig resultat. Kun en trehundre grams som fikk gå ut igjen. Var en liten tur i Abbortjern før vi dro hjem igjen. Fikk besøk av Godseiern og en kar som skal kjøre ut alle vindfallene som ligger over hele tomta bare jeg får kvistet og kappet dem. Flere dagers arbeid!

Da vi skulle kjøre hjem til Råneby igjen, stoppet vi som vanllig hos Godseiern for å legge igjen nøklene og skravle litt. Mens vi var der kom Jan Rune. Han fortalte at storørreten fra Svarttjern var tatt. 2,7 kg! Ikke rart brakkemannen brukte tid på å få den til land. Han fortalte og at han hadde sett to forskjellige elgkuer med nyfødte kalver allerede. Så har også de overlevd vinterens farer....

 

Sesongstart

Så var tiden endelig inne. Fluestanga skulle pakkes fram og flueboksen skulle renses for møll.
Dro opp til Østerby fredag i et helvetes drittvær. Vindusviskerne gikk i ett fra Flateby og opp. Det var godt å komme seg inn og få fyrt opp i ovnene. Etter en letter middag gikk turen til Holmetjern for å få den verste angsten ut av kroppen. Været hadde roet seg ned og det var vindstille. Kjerringa satte seg i sørvika og jeg gikk litt langs vestsiden. Det var sporadisk vaking midtfjords. Forsiktige vak. Tydet på at fjærmyggen var i gang.

Etter å ha fisket litt røslyng, fått ett oppheng, tatt en røyk eller to, kom været tilbake. Takk for seg. Styrtregn og vind er ikke favoritten. Vi dro!
Så to enkeltbekkasiner på veien hjem. Sjeldent.
Dagen etter var det tidlig opp. Skulle til Bjørkelangen for å hente settefisk til tjerna der inne på skogen.
Det var en stor gjeng som skullle innover: 800 feite ørreter.. :-))
Vi fikk med noen ekstrea store i år òg. de ble fisket på en litt uortodoks måte i i den dammen stamfisken gikk. En av gutta på anlegget brukte en liten slukstang type bensinstasjon og spinner for å få tak dem. Det gikk greit.

De lange skyggene  er fisk litt over minstemålet...

En halv time tok det å fylle tanken med 260 runde ørret. Deretter gikk turen de ti milene tilbake til skogen.

Noen av de som fikk være med til tjerna innafor...

Fangst av settefisken foregikk med lange håver. Krevde en viss teknikk.

Vel tilbake. sto det en gjeng og ventet på å få bære fisken ut. Det gikk kjapt og greit med unntak av undertegnedes kloting da jeg skulle rygge med den jævla hengern!! Vel, gutta fikk da tøyd lattermusklene...

Etter at de siste hadde fått friheten var det tid for en matbit ved Holmetjernsbrakka. Pølser & brus. Smakte fortreffelig!

Det siste lasset fra Bjørkelangen kom ved halv firetiden. Det gikk i Holmetjern og Bjønntjern.

Så var det takk for i dag.

Ved nitiden på kvelden tok jeg en liten tur til Bjønntjern. Det er et spennende tjern hvor jeg håpet å få kontakt med noen av gjenboerne fra tidligere utsettinger. De nyutsatte trenger litt tid på seg før de tar til seg normal føde. Trodde jeg....

Vel, det var noen små vak da jeg kom. Plasserte stolsekken på en av de plassene vi har lagt ut plank til å stå å kaste fra. Tok en røyk mens jeg myste på vannet. Noen vak i sørenden.. Et i nordenden. Fjærmygg! Rigget stanga med spessialen og satte meg til å vente. Trakk ut noen få meter og kastet litt i vifteform. Da ringte Per Øyvind. Da jeg skravlet med ham var det en fisk som rullet seg over flua. Samtalen ble kort. Noen minutter senere var det nok en fisk som kom etter flua, og denne fikk kjenne kroken, men satt ikke. Tok en røyk og roet den litt ned før jeg fortsatte. Pang! En stor ørret tok flua kontant og dro ut. Etter mye om og men, kom den motvillig inn og jeg fikk den på land. Hm. Det var en nyutsatt på en 8-900 gr. Vakker.. Etter en kort fotoseanse fikk den friheten tilbake.



Vakker...

Tok en liten pause mens jeg svelget inntrykkene fra fighten. Det var godt å være i gang igjen.

Så en ny fisk komme vakende mot meg.. La flua i passende avstand og pang. det samme gjentok seg, men denne var større. Dro ut og rett ned. Kjente det lugget i snøret da den klippet gras på bånn. Fikk presset den opp igjen og etter noen lange minutter kom den seilende inn. Denne veide jeg før jeg knipset den og slapp den ut igjen. Nok en nykommer fikk kjenne hvordan det virkelig livet var.

1000 gr.

Da synes jeg det var nok. De nyutsatte skulle få være i fred, og jeg hadde fått stilt den verste skjelvinga. Til helga er de nok litt mer aklimatisert og byr på litt mere utfordring.

PS. Jeg vant Jan Rune.:-))