mandag 22. oktober 2012

Jaktober - elgenes skrekk!

Skogen ble inntatt av horder av elgjegere den femte oktober. Det er fire jaktlag som slåss om dyra her inne. Vel, det er faktisk mye dyr, men de er relativt skvetne, så det er ikke bare å gå ut å hente seg en matelg.
Den lille tassen her trodde vel at jegerne ville ta ham, så det tryggeste var å gjemme seg ved hjulet på bilen min..:-)

Den første helgen tok de fire elg, og i løpet av uka fem til. Den tjuende hadde de fått nitten av tjueen dyr.
Forrige fredag var jeg ute i et nødvendig ærend sent på kvelden. Da kom det umiskjennelige lyder fra skauen bak låven. Høye gryntelyder og kvist som knakk. Hentet madammen så hun og skulle få høre. Dyra trakk nordover mot Lebiko og ble borte. Regner med at det ble sådd et lite elgfrø den natta....
Morgenen etter våknet jeg av et skudd. Virket som om noen sto under vinduet og skjøt. Madammen hørte det òg, men trodde det kom fra svenskesida. På kvelden hadde vi vår sedvanlige kjøretur for å se til at alt var rolig her inne, og da så vi sporene etter en elgtrekker ved veien opp mot Lebiko.
Da vi kom tilbake etter turen, tok jeg med meg yngstejenta og en kraftig hodelykt og gikk mot Lebiko for å sjekke at dyret var skutt på rett vald. Fant elgtrekker sporene og fant lett vomma fra elgen. Den lå en snaue hundre meter inne på Särgilampvaldet. Pia var ikke helt trygg på det som lå der og luktet stramt av blod og elg.

Nå i går fikk jeg vite at det ikke var den tolvtakkeren som går her de hadde skutt, men en tre eller firetakker.
 Torsdag kveld skulle madammen ut med de små på kvelden og gikk litt oppover mot Lebiko. Hun oppdaget raskt at hun var alene. Begge bikkjene hadde gått inn og lagt seg i sofaen! Nytt forsøk; denne gangen nedover veien. Samme resultat. To bikkjer i sofaen. Det var tydelig t det kom en duft med vinden som dyra overhodet ikke likte....
Nå skal det sies at småpikene er rimelig redde for vilt. Uansett. Tre dagsgamle hareunger som lå i gresset, skremte Pia så hun rygget bakover og gikk. Troya er litt tøffer. Det stod en elg på jordet en kveld vi gikk ut. Hun turde å løpe helt fram til frontfangern på bilen for å boffe ... Jatta....

V(j)akthundene på Østerby
 
Sist søndag fikk jeg greie på at elgjegerne ikke hadde sett et jævla dyr på hele helgen. Det kan jo tyde på at det var andre jegere på skogen, og at disse hadde gjort elgen en smule skvetten og forsiktig.
 
 
Forrige søndag fikk vi en forsmak på det som snart skal komme - sneen!


Det ble ganske hvitt, men det smeltet i løpet av dagen, men det ga oss ett hint om at nu var det dags for å begynne vinterfòringa av småfuglene, så sist fredag ble det kjøpt inn alt de små kan begjære.
I løpet av den helga var det 8 forskjellige arter innom. Denne helgen har antallet steget betraktelig.
Morsomt..:-)





Var orøvrig og sjekket elgvomma igjen på lørdag. All godisen ver spist, og vomma var dratt et stykke unna der den opprinnelig lå. Undrer meg på om en liten rev kan klare det kunststykket.......

mandag 1. oktober 2012

Høst.....

Denne sommeren har vært spesiell. Det har blitt særdeles lite fiske, men vi har flyttet til Østerby. Tok alt pikk pakk og ble bofaste i juli. Enkelte av de innfødte har lurt på hva for gæli vi har gjort som stikker oss vekk på denne måten, men vi liker oss der, og da sjansen bød seg ble det sånn!
Hele juni gikk med til flyttinga. Alt ble kjørt med henger fra råneby og opp. Tar litt tid slikt..
Ferien ble det lite av, dvs den gikk med til div utbedringer/forandringer på hus og låve. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke ferien på sikre vinterveden, men den har jeg måtte ta senere.
Ny bom på gårdsveien.
 
 
Vi hadde en fisketur i ferien og den gikk til Stocktjärn over grensa. Det vaket litt, men det var ikke det helt store bettet. Madammen fikk en flott abbor, og sjøl fikk jeg en regnbue på drøye åtte hekto. Skikkelig gøy på tørrflue...
 


Det skal innrømmes at det sykt mye som skal fikses og ordnes på et så primitivt bruk før den store vinterkulda setter inn, så det har vært velsignet godt å komme på jobb igjen etter en slitsom helg hjemme...:-)
 Hver eneste kveld i ferien og i helgene når jeg er på Skogen tar vi en kveldstur for å se etter dyr. Det som har vært gjennomgående i år er at det ikke er skogsfugl. 3 røy og en orrhøne var alt vi så i sommer. Takseringa var heller ikke så mye å skryte av. Vi mener terrrenget skulle ha vært fredet i år for å spare de få fuglene som er der. elg har vi sett en del av 24 forskjellige dyr - mange av dem flere ganger. Rådyr har vi også sett flere av enn normalt. Hara er det jo bestandig godt med, men rev og hønsehauk er det lite av. Det samme med ugler. Har ikke hørt et eneste pip fra dem i år.
Familien Gråbein hadde en måneskinnskonsert for en måned siden uten at vi fikk det med oss. Håper på en mulighet senere.
Kveldsstemning over Måsamyra...
 
Det skal sies at sommerværet kanskje ikke var av det varmeste slaget. Stor var overraskelsen en kveld vi kjørte ned mpt Varalden  og fikk dette synet...
Var det noe farlig, mon tro??
 
Madammen hadde en underlig opplevelse i begynnelsen av august. En dag var den noen som banket panisk på døra. utenfor sto det ett ungt nederlands par med en liten sneip på armen, og østfra hørtes et dyr i dødskamp. Lyden var visstnok ikke pen! Paret hadde nærmest panikk. De hadde jo ingen anelse om hva det kunne være. Madammen trøstet dem med at det bare var en vanlig lyd i skogen. nevnte overhodet ikke at det sannsynligvis var familien gråbein som tok seg en matelg. Paret satt i nesten tre timer før de karret seg videre på leden......
Da jeg kom opp i helgen, tok vi bikkjene i bilen og kjørte over grensa og opp mot det stedet dødsskrikene kom fra. Burde vel ha gått, men i år har det vært enormt høyt gras på alle hogstflaten så en ville ikke ha sett en dritt. Kjørte langs Langtjern og opp mot Rønningen. Der begynte begge bikkjene å bråke som f. Tydelig at de kjente lukta av noe.. Vi dro helt inn til Kissalamp og snudde. På veien tilbake begynte de å bråke på nøyaktig samme sted...
Rønningen.
 
Ellers har det ikke skjedd så mye spennende. Har blitt kjent med en del nye mennesker der inne. Hyggelige folk. Tenkte jeg skulle avslutte med noen av de nærmeste naboene.
Først Fruen i Gjørmesvingen. Ei stor staselig elgku som vi har sett neste hver kveld.
 
Så en sekstakkers herremann som har hatt fast følge med ei ungku de siste ukene. De holder til nedenfor Nord Svartberget...
 
Tilslutt ei røy som ikke ville flytte sg for bilen da vi kom. Trippet bortover Bjønntjennsvegen og grusa. Kunne ha tatta henne på fangern...


 

Tilslutt en liten epistel om det som var Varalskogen, men som snart må omdøpes til Varaldflaten. Statskog høgger for harde livet, og det er ikke mye pent.
Jeg tror denne bloggen vil inneholde mer om dyr enn fisk i tiden fremover. Håper det er greit.
Om jeg overlever elgjakta da..