Endelig vår!!

Vinteren var seig i år. Det varte og det rakk før det ble levelig for folk & fe på Skogen. Kjølig til langt ut i april. Syslene fra påsken og utover var vedhogst. Går med noen kubikk i året når all oppvarming er basert på vedovner.

Tuntreet og sju andre bjørker fikk gå ut av tiden for å gjøre godt neste vinter.. Småfuglen fikk også sitt på våren. Seks prefabrikerte kasser av typen Bird in Box ble plassert strategisk rundt huset. Det er faktisk fugl i fire av dem nå.

 

Småtassene hogg forøvrig i seg 175 kg solsikkefrø og et ukjent antll meiseboller + jordnøtter i løpet av vinteren.

Isen gikk femte mai. Helgen etter var det dags for å prøve fiskelykken i Svarttjern. Resultatet ble ikke jeg feit av i hvertfall. En abbor som knapt dekket snella mi!

 

 

 

Dagen etter tok vi en tur til Holmtjern. Der kom de første prikkete på land. Faktisk i relativt god kondisjon etter vinteren. Madammen tok en på mark, og jeg tok to på flua og mistet to andre.

 

Årets første ørret. K-faktor på 0,9 og 1,0.

Smakte fortreffelig...

 

 

Helgen etter var det fiskeutsett og tjerna ble fredet fram til 17 mai. Da ble det en tur til Abbortjern. Og jada, det beit der og, men det var fjorårsfisken som var ivrigst.

39 cm lang og så vidt halvkiloen. Noen hundre gram for lite...

 

 

Det ble en halvkilos av nyere årgang både på Madammen og meg den dagen.

 

Dagen etter hadde vi huset fullt av unger og folk. (En person og to unger). turen gikk igjen til Abbbortjern. Det ble fisk igjen gitt... to flotte eksemplarer. Madammen en.

Årsbeste på 800 gram!

 

Søndagen havnet vi i favorittvannet Lystjern. Hadde en avtale med Christian M, som forøvrig er grunnlegger av en fremragende side på FaceBook: Fiske på Varaldskogen. Undertegnede er forøvrig viseadmin på den siden. Vel, det var flere folk der den dagen, men de stakk heldigvis ganke fort så vi fikk vannet for oss sjøl. Christian og hans kompis Robert fisket med sluk, mens madammen, junior og ungene prøvde mark. Jeg brukte som vanlig flue. Christian klarte å rappe en ørret fra meg. jeg satt på yndlingsmyra mi da han kom labbende og lempet sluken ut foran meg, og vips dro han opp en pen ørret. lite pent gjort!!

I løpet av dagen fikk jeg to på flua i underkant av halvkiloen begge to. Robert fyllte kvota på tre, christian en og de andre fikk ingen. Bilder av folk,fangst og kjøring av fisk finnes på Fiske På Varaldskogen.

På fridagene i mai rant det inn fisk. Like mye fjorårs som årets. Hadde forøvrig fødselsdag i mai, og fikk et viltkamera av madammen. Dette ble satt opp nede i hagan. Første natta tok det ørten bilder av en grein som beveget seg i vinden... Vel, det ble flytte og samme natt fikk jeg bilde av en råkjører og to elg. Ei kvige og mora. Tatt med tre timers mellomrom.

 

 


 Vi hadde forøvrig besøk av en av våre firbente venner for en uke siden.



 

Sist helg hadde vi igjen besøk av unge m/unge. Tok en tur i Kongotunen og det ble fire fisk. tre på meg og en på minstemann på fem.

 

Dagens trippel....

 

Søndag tok vi en tur til Stocktjärn i Sweden. Måtte sjekke regnbueørreten. Vellykket dag: Madammen tok to, femåringen tok to, jeg tok to og sistemann som driver å lærer seg fluefiskets edle kunst, hadde slag av flere fisk på tørrflua, men fikk desverre ikke noen opp.

 Det er masse liv i tjenna folkens, så kom dere ut! Fisk nok til alle.

og husk: gå inn på FB og sjekk ut Fiske På Varalskogen.

Snakes...

I DISSE ULVETIDER....

Skogen er vakker når kulda legger seg tungt over landskapet. Men for andre av innvånerne er det en skjebnetid når gråbein kommer tassende på lette poter på søken etter mat.

Elg fra Hof Finnskog tatt sist uke...

Dette er et stort konflikttema på skogen. Gråbein tar byttet fra jegerne, og i tillegg må de få ræva opp fra stubben og begynne å jakte. Viltet blir urolig med gråbein i terrenget...

Ute i bygda blir folk banka opp for å si at de faktisk ikke har noe i mot at gråbein er her. En oppførsel som ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn, spør du meg, men omstillingsviljen er særdeles lav hos enkelte grupper. At det foregår jakt på dyra lenger sør på skogen er og "kjent". Å holde kjeft er no*dritt...

Det skal sies at den verste ulvejegeren la på røret her i sommer, så noe roligere har det kanskje blitt.

Jeg for min del får hjerteklapp når jeg finner spor som disse. og særlig når de er i gårdsveien min og dreier av mot grensa noen få hundre meter fra senga mi.

 Jeg kjenner ett menneske jeg med sikkerhet kan si er redd for ulv. Virkelig redd. Og det skal man respektere. Sjøl har jeg flyttet inn på skogen for å få ha disse dyra rundt meg. Ikke at vi ser eller hører dem, men de viser sin tilstedeværelse gjennom sportegn. Vi vet hvor mange de er og hvor reviret grenser. De var her i helga og. Da klarte jeg å dra av veien med bilen på nattlige sjekkturen. Og på den tiden vi brukte på å de tre kilometerne fra bilen og hjem, hadde gråbein kommet ned på veien ved bommen vår, lekt og herja før de dro litt sørover og over grensa igjen. Fortærende!!

Sportegn fra fredag kveld...

Vi har god kontakt med en av forskerne som kommer når vi ringer. Vi er også rimelig interessert i å få vite mere om disse dyra "våre"; Hvem de er og hvor de kommer fra.

Men de er jo slett ikke alene. Det er flokker innom en gang i blant og.

Dette er minimum 6 dyr. Ikke lett å skille sporene fra hverandre.

  

  Det som er min store frustrasjon midt oppe i dette er hva er det som gjør folk så aggressive når en tar opp rovviltspørsmål? Når en selv ser på det som en berikelse i hverdagen er det ganske så vanskelig å skjønne andres beveggrunner. Vel, vel. En må vel lære seg å leve med hat om en skal fortsette å bo her inne.

Det skal vi nok klare!

PS. Sist uke hadde vi ulv, gaupe og en ung kongeørn på tomta. Stikk den...:-))

Hærte ta hørt.

Snøen har kommet og snøen har gått. Det har regnet i bøtter og spann så nå kan det vel kalles høst.
Har gått en stund og ventet på sporsnø, men den har vært treg i år.
I mellom tiden har småfuglene fått en smule oppmerksomhet. Det yrer av liv på foringsplassen. Hadde til og med besøk av en sjelden kar: Nøttekråka. Madammen tok noen bilder av ymse kvalitet. Prøver med ett.

Ikke så lett å se, men, men....
Tok faktisk en spissmus og dro avgårde med den. Husker ikke om jeg skrev det sist, men vi har fått enda en leieboer under låven. En rødrev har slått seg til og koser seg med div skyller som blir tømt bak låven. Han var litt treg en kveld jeg kom, så jeg fikk sett ham.
Som før skrevet, tar vi alltid en tur rundt Skogen med bikkjene om kvelden. Sist fullmåne var det helt fantastisk her inne....

There's a moon over Bear Lake road..

(fritt etter Sting)

 

Helgen etter kom det vel litt snø. Ca femten cm hjemme, men det var nok til at enkelte hadde visse problemer med å holde doningen på veien.

 



Snøen forsvant desverre før jeg kom hjem på fredagen....

En Svartmeis som venter på tur mens Spettmeisen er inne og forsyner seg....

 

Så... Denne helgen var det litt snø. Hadde en toåring på besøk i uka, og hun satt og ulte i senga en morgen. Hadde hørt hundene sa hun....

Våre bikkjer uler ikke, så vi visste nok hvem det var hun hørte...

Tallet være gode arbeidstidsordninger, stakk jeg nesa hjemover på torsdag. På kvelden kjørte vi den vante ruta. Så bare spor etter fugl, rev og en elg som vi også så i lyset fra en lykt. Helef redag gikk med til harrytur, men på kvelden dro vi ut igjen. Atskillig fler revespor, og plutselig så vi det vi hadde lett etter:



Gråbeinspor! To sporstrenger som indikerte at det hadde vært en flokk som hadde gått der.

Flott! Da kom de tilbake i år og, hundene som veslejenta hadde hørt...

 

 

 

Desverre regna det kattunger den kvelden og natta, så lørdag morgen var det igjen bart.

Hørte i dag at restelgjaktlaget (!) hadde hatt en enslig ulv i ett drev i dag.

 

Tilslutt et lite stemningsbilde fra kl:06:15 i morges.... Skogen på sitt vakreste.

 



 

 

 

Jaktober - elgenes skrekk!

Skogen ble inntatt av horder av elgjegere den femte oktober. Det er fire jaktlag som slåss om dyra her inne. Vel, det er faktisk mye dyr, men de er relativt skvetne, så det er ikke bare å gå ut å hente seg en matelg.

Den lille tassen her trodde vel at jegerne ville ta ham, så det tryggeste var å gjemme seg ved hjulet på bilen min..:-)

Den første helgen tok de fire elg, og i løpet av uka fem til. Den tjuende hadde de fått nitten av tjueen dyr.
Forrige fredag var jeg ute i et nødvendig ærend sent på kvelden. Da kom det umiskjennelige lyder fra skauen bak låven. Høye gryntelyder og kvist som knakk. Hentet madammen så hun og skulle få høre. Dyra trakk nordover mot Lebiko og ble borte. Regner med at det ble sådd et lite elgfrø den natta....
Morgenen etter våknet jeg av et skudd. Virket som om noen sto under vinduet og skjøt. Madammen hørte det òg, men trodde det kom fra svenskesida. På kvelden hadde vi vår sedvanlige kjøretur for å se til at alt var rolig her inne, og da så vi sporene etter en elgtrekker ved veien opp mot Lebiko.
Da vi kom tilbake etter turen, tok jeg med meg yngstejenta og en kraftig hodelykt og gikk mot Lebiko for å sjekke at dyret var skutt på rett vald. Fant elgtrekker sporene og fant lett vomma fra elgen. Den lå en snaue hundre meter inne på Särgilampvaldet. Pia var ikke helt trygg på det som lå der og luktet stramt av blod og elg.

Nå i går fikk jeg vite at det ikke var den tolvtakkeren som går her de hadde skutt, men en tre eller firetakker.
 Torsdag kveld skulle madammen ut med de små på kvelden og gikk litt oppover mot Lebiko. Hun oppdaget raskt at hun var alene. Begge bikkjene hadde gått inn og lagt seg i sofaen! Nytt forsøk; denne gangen nedover veien. Samme resultat. To bikkjer i sofaen. Det var tydelig t det kom en duft med vinden som dyra overhodet ikke likte....
Nå skal det sies at småpikene er rimelig redde for vilt. Uansett. Tre dagsgamle hareunger som lå i gresset, skremte Pia så hun rygget bakover og gikk. Troya er litt tøffer. Det stod en elg på jordet en kveld vi gikk ut. Hun turde å løpe helt fram til frontfangern på bilen for å boffe ... Jatta....

V(j)akthundene på Østerby

 

Sist søndag fikk jeg greie på at elgjegerne ikke hadde sett et jævla dyr på hele helgen. Det kan jo tyde på at det var andre jegere på skogen, og at disse hadde gjort elgen en smule skvetten og forsiktig.

 

 

Forrige søndag fikk vi en forsmak på det som snart skal komme - sneen!



Det ble ganske hvitt, men det smeltet i løpet av dagen, men det ga oss ett hint om at nu var det dags for å begynne vinterfòringa av småfuglene, så sist fredag ble det kjøpt inn alt de små kan begjære.
I løpet av den helga var det 8 forskjellige arter innom. Denne helgen har antallet steget betraktelig.
Morsomt..:-)

Var orøvrig og sjekket elgvomma igjen på lørdag. All godisen ver spist, og vomma var dratt et stykke unna der den opprinnelig lå. Undrer meg på om en liten rev kan klare det kunststykket.......

Høst.....

Denne sommeren har vært spesiell. Det har blitt særdeles lite fiske, men vi har flyttet til Østerby. Tok alt pikk pakk og ble bofaste i juli. Enkelte av de innfødte har lurt på hva for gæli vi har gjort som stikker oss vekk på denne måten, men vi liker oss der, og da sjansen bød seg ble det sånn!
Hele juni gikk med til flyttinga. Alt ble kjørt med henger fra råneby og opp. Tar litt tid slikt..
Ferien ble det lite av, dvs den gikk med til div utbedringer/forandringer på hus og låve. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke ferien på sikre vinterveden, men den har jeg måtte ta senere.

Ny bom på gårdsveien.

 

 

Vi hadde en fisketur i ferien og den gikk til Stocktjärn over grensa. Det vaket litt, men det var ikke det helt store bettet. Madammen fikk en flott abbor, og sjøl fikk jeg en regnbue på drøye åtte hekto. Skikkelig gøy på tørrflue...

 



Det skal innrømmes at det sykt mye som skal fikses og ordnes på et så primitivt bruk før den store vinterkulda setter inn, så det har vært velsignet godt å komme på jobb igjen etter en slitsom helg hjemme...:-)
 Hver eneste kveld i ferien og i helgene når jeg er på Skogen tar vi en kveldstur for å se etter dyr. Det som har vært gjennomgående i år er at det ikke er skogsfugl. 3 røy og en orrhøne var alt vi så i sommer. Takseringa var heller ikke så mye å skryte av. Vi mener terrrenget skulle ha vært fredet i år for å spare de få fuglene som er der. elg har vi sett en del av 24 forskjellige dyr - mange av dem flere ganger. Rådyr har vi også sett flere av enn normalt. Hara er det jo bestandig godt med, men rev og hønsehauk er det lite av. Det samme med ugler. Har ikke hørt et eneste pip fra dem i år.
Familien Gråbein hadde en måneskinnskonsert for en måned siden uten at vi fikk det med oss. Håper på en mulighet senere.

Kveldsstemning over Måsamyra...

 

Det skal sies at sommerværet kanskje ikke var av det varmeste slaget. Stor var overraskelsen en kveld vi kjørte ned mpt Varalden  og fikk dette synet...

Var det noe farlig, mon tro??

 

Madammen hadde en underlig opplevelse i begynnelsen av august. En dag var den noen som banket panisk på døra. utenfor sto det ett ungt nederlands par med en liten sneip på armen, og østfra hørtes et dyr i dødskamp. Lyden var visstnok ikke pen! Paret hadde nærmest panikk. De hadde jo ingen anelse om hva det kunne være. Madammen trøstet dem med at det bare var en vanlig lyd i skogen. nevnte overhodet ikke at det sannsynligvis var familien gråbein som tok seg en matelg. Paret satt i nesten tre timer før de karret seg videre på leden......

Da jeg kom opp i helgen, tok vi bikkjene i bilen og kjørte over grensa og opp mot det stedet dødsskrikene kom fra. Burde vel ha gått, men i år har det vært enormt høyt gras på alle hogstflaten så en ville ikke ha sett en dritt. Kjørte langs Langtjern og opp mot Rønningen. Der begynte begge bikkjene å bråke som f. Tydelig at de kjente lukta av noe.. Vi dro helt inn til Kissalamp og snudde. På veien tilbake begynte de å bråke på nøyaktig samme sted...

Rønningen.

 

Ellers har det ikke skjedd så mye spennende. Har blitt kjent med en del nye mennesker der inne. Hyggelige folk. Tenkte jeg skulle avslutte med noen av de nærmeste naboene.

Først Fruen i Gjørmesvingen. Ei stor staselig elgku som vi har sett neste hver kveld.

 

Så en sekstakkers herremann som har hatt fast følge med ei ungku de siste ukene. De holder til nedenfor Nord Svartberget...

 

Tilslutt ei røy som ikke ville flytte sg for bilen da vi kom. Trippet bortover Bjønntjennsvegen og grusa. Kunne ha tatta henne på fangern...





 



Tilslutt en liten epistel om det som var Varalskogen, men som snart må omdøpes til Varaldflaten. Statskog høgger for harde livet, og det er ikke mye pent.
Jeg tror denne bloggen vil inneholde mer om dyr enn fisk i tiden fremover. Håper det er greit.
Om jeg overlever elgjakta da..

 

Pinsen

Så var det duket for nok en langhelg på skogen. Jeg er så heldig at HK-overenskomsten styrer, så jeg sluttet tidlig på fredag. Kursen ble lagt rett øst. Det var varmt. Særdeles varmt. Klimaanlegget i bilen surret og gikk hele veien for at bikkjene skulle ha et levelig innemiljø. Da vi stoppet for å handle på Vinger fikk vi varmesjokk! Kjapp tur i butikken og kjapt ut igjen til kulda i bilen..
Graset hadde vokst nærmere 5 cm på en snau uke. Alt hadde blitt mye grønnere, og fuglesangen var mer intens. Gjøken(e) kokket i lien og livet var fredelig og godt. På kvelden ble det en tur til Holmetjern. Det var to biler der fra før, men allikevel god plass. Madammen satte seg i den vanlige vika, og jeg gikk  på vestsiden. Det var sporadisk vaking. Spennende.... Så ingen insekter på vannet, så det ble bankersen: Mauren! Det er relativt dårlig med plass for baksleng på den siden, men med litt trening går det greit å få vinklet kastet tilstrekkelig langt ut til at fisken som hele tiden vandrer langs land får øye på lekkerbiskenen den blir servert.
Og det tok ikke så fryktelig lang tid etter at mauærn hadde landet får den forsvant i et nydelig lite vak. Et kjapt tilslag og moroa begynte. Det gikk litt fram og tilbake, opp og ned. Alltid spennende å kjøre fin fisk der, fordi det ligger ganske så mye greiner og røtter i vannet, men etter en kort stund rullet en flott fisk inn i håvnettet. 38,5 cm og 685 gram. En god start på kvelden.

En flott hannfisk...

Tok en liten røykepause før en ny maur ble festet til fortommen og kastet ut på samme sted.. Slurp!!

En ny ørret sugde i seg godbiten og dro noen meter ut før vi kranglet litt fram og tilbake. Den endte i håven den òg gitt...:-) Det var lillesøstera til den første. 38x660! Da var lørdagens middag i boks.

Madammen hadde hatt på en fisk som dro med kroken, og mistet en annen. Var ikke helt i bettet på mark. Vi ble ikke så lenge. Kjørte  runden på "strøket" for å se etter dyr. En liten hareunge hoppet plutselig foran bilen, hoppet ned i grøfta og opp på veien igjen, før den tok sats og forsvant ut til høyre. Ikke helt stødige de små...

Natta ble plagsom! Den koselige gjøken i lien flytta inn på soverommet med kokkinga. I hvertfall virket det sånn. Hadde jeg hatt ei hagle hadde skogen blitt en gjøk fattigere! Makan til plageånd har jeg ikke vært borti! Møkkafugl!

Lørdag morgen var det like skinnende sol og like fordømt varmt. 40 grader i solveggen klokka ti! Litt drøyt etter min smak. Dagen gikk med til gressklipping og litt rydding av 7-torpsleden som går over tunet. Det hadde blåst ned en del graner på svenskesiden som jeg kappet og ryddet vekk. Vi hørte at det kom mange fiskere i løpet av dagen. Lyden av dekk på grusvei bærer ganske langt i skogen. På kvelden kjørte vi en runde med bikkjene; de foretrekker å bli kjørt. Liker ikke å gå.  (kødda)

Gamlebikkja er ikke like kjapp til beins lenger, så hun krever en kjøretur hver kveld. Og det er greit.

Etter at dyra var luftet gikk turen til Holmetjern igjen. Der var det bare to unge herrer som grillet pølser. Vi gik på de vante plassene, men den kvelden var det ingen hjemme. Kanskje vi var for sent ute? Satte på HPG\en og prøvde litt langs land, men det ble bare to abbor som bikkjene fikk til frokost. Vel, vel. det var uansett en nydelig kveld. Myggen hadde forresten meldt sin ankomst...

Og gjøken sang om natten!!!

 Gartnerarbeid var søndagens gjøremål. Et nytt bed ble anlagt foran huset, og planter fra Flateby flyttet inn i sitt nye hjem. Tok en tur for å sjekke ut om befolkningen på skogen hadde vokst, og det hadde den. Biler overalt ved tjerna. Prøvde å kjøre opp til Heimtjern, men ei stor gran sperret vein opp. Statsskog har hogd så det holder over hele skogen det siste året. Nesten feil å kalle det skog. den siste flatehogsten er enorm. Skjønner ikke at det er lov..

Denne flaten strekker seg nesten ned til Varalden i bakgrunnen. Kask, som ligger litt til venstre på bildet, lå i skogen i fjor...

Samme flate sett mot sør. Gud vet hvor mange tusen kubikk som er tatt ut her...

På kvelden var det grillings hos Godseiern. Hyggelig. Idyllen ble bare avbrutt av bil på bil som fosset inn i skogen. Reine rushet.

Kjørte en liten tur seint på kvelden, og det sto biler ved alle tjern med ett unntak.

Og gjøken holdt kjeft den natten..

Mandag var det besøksdag og tid for litt sløving i skyggen. I løpet av de dagene vi hadde vært der hadde blomstene på de gamle epletrærne sprunget ut.

Og det gjorde rogna òg...





Og noen sløvet i skyggen....

Vi har forresten fått et par leieboere siden sist. Ei linerle har flytte inn i inngangspartiet og ligger og glaner hver gang vi går ut eller inn. Bryr seg ikke om oss. Ei fluesnapperfrue har flytta inn på ei fuglehylle på vestvegen. Koselig med litt liv.

Turen hjem gikk som vanlig greit. Møtte et par regndråper før vi kom til tettstedet i nordenden av Øyeren. Lillestrøm heter det vel. Var forresten blåst både for folk og flagg. Kan det ha noe med en viss 4-1 kamp å gjøre tro??

17 mai helgen

Så var det nok en gang duket for langhelg på Østerby. Onsdagen var en "kort" dag, så vi var oppe i rimelig tid. Da vi dro innom Godseiern fikk vi vite at en skrotskalle hadde tatt nitten fisk et par timer etter at vi hadde satt dem ut forrige helg. Og i tillegg hadde han lagt det ut på Facebook! Jatta... Ikke dumt å værra inntlligent!
Det er bag limit på 3 fisk pr kort pr døgn på Varaldskogen, og litt sunt magamål er heller ikke å forakte. Fisken blir ikke satt ut for at enkelte skal fylle frysern, men for at mange skal få ha den gleden det er å få på fisk av litt størrelse. Vel, vel. Gjort er gjort og han har nok skjønt at hans popularitet i Kjjf ikke er særlig stor.
Da vi kom opp til Østerby hadde det kommet en ny bom som vi ikke hadde nøkkel til.

Nøkkelen her var motorsag!

I tillegg hadde vinden tidlig i uka røsket godt opp i blekkplatene på taket. Godt at det ikke var noen under da de kom ned...



Etter midddag tok vi dyra og gikk en tur til Lebiko. Det var deilig og fredelig i skogen. Gjøken hadde gjort sitt inntog og satt å gol både her og der. Vi parkerte bikkjene og tok en tur til Abbortjern. Det var tre mann der da vi kom, men det er god plass ved det vannet. Vi gikk på vestsiden en tur. Det var spordisk vaking langs myrkanten, så det så lovende ut. En av de som var der da vi kom, fikk en flott fisk på mark. Plasket så det holdt.
Lomis m/frue var på plass i år òg, og kom med "koselyder" som gikk gjennom marg & bein. Flotte fugler!
Vel, jeg fisket meg ned til nordenden av vannet. Det er på en måte gromplassen det.. Der kommer bekken fra Kilbonen inn, og det er ikke altfor dypt, så fisken kommer inn for å beite på kvelden.
Jeg satt på stolsekken og ventet på liv. Da kom suset over furuskogen og himmelen åpnet sine sluser over oss. Det var å krype sammen mot vindkastene.

Abbortjern by night....

Etter regnbygen ble det bare vakkert. Sola kom fram og kastet sine siste stråler på østbredden.

Da vaket en ørret på passe hold. Jeg la ut hpg'en, men den gikk tydeligvis feil vei. Ingen respons. Per Øyvind kom opp en tur, og da ble det heller en tur opp på Østerby for å nyte humle & malt.

Da han skulle gå, hørte vi en snodig lyd fra oven.. Det var mekregauken, eller enkeltbekkasinen som holdt kveldskonsert. Utrolig stilig lyd. Vi sto og kikket opp i kveldshimmelen, men klarte ikke å få øye på rakkern. Den lager lyden ved å stupe med sammenslåtte vinger samtidig som halefjærene blir spent ut så de vibrerer. Er ikke så ofte man har den over hodet.

17 mai skulle Per Øyvind og jeg en tur til Kinniainen, et tjern på svensk side av grensa, men som blir dannet av Larbekken som kommer fra Snustjern, renner gjennom Langtjern, Kinniainen, Kavalainen, Larbekktjern og ut i Varalden. Per Øyvind har gode erfaringer fra tjernet så det var verdt en tur.

Vel framme så vi at kamoteltet til Per Øyvind hadde skiftet farge. Fra å ha forsvarets farger på teltduken, var det blitt hvitt. Vær og vind hadde bleket det helt.

Teltet er den hvite pyramiden på andre siden av tjernet.

Det er ikke mange som går langs Kinniainen. Kun elgen hadde sitt tråkk langs bredden. Et par canadagjess padlet rolig rundt og spiste av det som var å finne. Et underlig skue dukket opp på himmelen; to traner kom flygende med rolige vingetak, mens en hønsehauk prøvde å jage dem videre.

Tranene brydde seg ikke nevneverdig om den lille haukens bestrebelser. Gliste godt av synet..:-)

På vannet skjedde det svært lite. Ikke et eneste vak. Ikke noe tegn til liv. Da..... Da poppet det opp et insekt. Og ett til. Marginata! Den store myrdøgnflua klekket! De seilte bortover vannflaten til vingene hadde tørket. Så lettet de og dro innover land. Desverre var det ikke mange nok til å trigge ørreten til bett. Vi ventet i det lengste, men det skjedde ikke noe som helst.

Stor Myrdøgnflue, marginata krok nr 12.

Vi pakket sammen og tok en tur til Holmtjern. Der var det folk fra før, men vestsiden var tom. Vi så spredte myrdøgnfluer og en del små vak. Her måtte det være muligheter. Men neida... Marginata ville de ikke ha. Jeg flyttet meg over til østsiden av vannet. der vaket det relativt regelmessig. Satte på en fjærmygg, ventet til en ørret kom vakende, og bang! Der satt det på en tass på ca 300 gr. Den fikk gå ut igjen for å bli litt feitere. Etter hvert ga vakingen seg og vi ga oss. På vei til Østerby så vi ei orrhøne som gikk i veikanten og beitet.

På kvelden tok vi Varaldskogen rundt med bikkjene. Kjørte veien til Øyermoen og tok riksveien mot Vinger for så å kjøre ned Vestre Varalskogvei mot Viker. Så ikke et eneste dyr. Men Statsskog hadde forsynt seg grådig av skogen i løpet av vinteren. Vakkert var det ikke!

  Fredag morgen var like vakker som den foregående. Bikkjene lå i solsteika, mens far satt med kaffe og røyk.

Gamlemor Troya koser seg i tidlig morgensol....

Fredag formiddag gikk med til en tur på butikken. Kun to mil en vei... Etter at innkjøp var unnagjort, var tiden inne til litt fiske. Vi dro til Svarttjern. Det bodde en i brakka da vi kom opp, men vi dro til nordenden av tjernet og så at det var en del vaking. Madammen satte sg på en gromplass og gjorde klart markstanga. Jeg gikk litt lengre og ryddet litt kasteplass da hun fikk den første. En flott fisk på drøye 600 gram. Jeg rigget opp og satte på marginata. Kaste den noen meter ut og lot den ligge.

En ørret kom opp i et praktfullt head&tail vak og slurpet den i seg. Jess... Det gikk relativt rolig for seg og jeg fikk den tilslutt opp i håven. Vekta stoppet på 715 gr. En flott start.

Den første...

Etter en liten pause var det på med en ny flue og ut med den.... Men nei. Registrerte at de få marginataene som fløt på vannet fikk være i fred. Da var det på med en fjærmygg igjen, og da kom det en med voldsom fart og tok flua. den var sprek!! Den dro ut en haug med snøre før den vendte og satte kursen mot land. Det likte jeg dårlig. Med 0,15 spiss er det ikke mye som skal til før fisken er fri. Jeg ropte på madammen for å få låne håven hennes. Den har lengre skaft. Ørreten rota seg inn i noen vannplanter på grunna, men jeg klarte å få loset den ut i fritt vann igjen. Etter noen få minutter lå den i håven. 42 cm, 845 gram! Praktfull!!

Den andre...

Nå var det tid for en røyk. To flotte fisk tatt på tørrflue på en drøy halvtime. Mer enn jeg hadde forventet. Men det vaket fortsatt noen der ute. På med en ny fjærmygg og ut me'n. Tok ikke lang tid før en ny ørret sugde ned myggen. Ikke fullt så stor dene gangen, men den ga en fin kamp før den rullet inn i håven. Drøye 600 gram. Da var det forsåvidt nok. Vi hadde mer en nok til middagen.

Den tredje med flua. Finn den om dere kan...

Hele gjengen samlet.

Mens vi hadde fisket nord i tjernet, hadde mannen i brakkafisket i sørenden. Vi så at han fikk på en stoor ørret. Han brukte særdeles lang tid på å få den til land. Vi så ikke at han landet den, men han gikk opp i brakka så vi regnet med at den var i boks.

Vi hadde fått litt for mye fisk til  et måltid, så vi dro ned til Godseiern for å låne litt plass i frysern. Der fikk vi høre at det var tatt en på 2 kilo i Abbortjern. Pent! Mens vi var der kom tjuvfiskeren kjørende. Vi kjøret etter og fikk tatt en prat med ham. Han forsøkte seg på x-antall løgner, men de holdt ikke mål. Det er lite en får gjort med sånne folk hvis en ikke tar dem på fersken, men han skjønte nok at han ble holdt under oppsyn så vi får håpe det hjelper litt på fiskelysten hans.

Vel hjemme ble det ørretfilet surret rømme.. Stønn.....

   På kvelden ble det på ny en tur nordover veien. Ved Svarttjern var en kjenning med følge. de hadde fårr fire flotte fisk. Snakket med mannen i brakka, og han fortalte at han hadde mistet den store fordi han ikke hadde håven med seg.. Den hadde vært svært så stor....

Jan Rune m/venner blemed opp til Østerby for en kopp kaffe da de ga seg med fiskingen. Det ble en hyggelig prat rundt kjøkkenbordet.

Da de skulle gå, var vår venn mekregauken på plass igjen. Fem mennesker sto med ansiktet vendt opover, men fikk ikke øye på fuggeln. Merkelig....

Men gjøken gol!!

Lørdag var hjemmedag. På morgenen sto jeg på hjørnet av huset og markerte revir da en råbukk kom ruslende ved bekken femti meter fra meg. Jeg sto helt rolig å så på, men Pia kom løpende så den ble vàr oss. Den løp ikke. Ble bare stående.. Ønsket så inderlig at jeg hadde hatt kamera med meg. Jeg sopte inn bikkjene og gikk inn. Madammen gikk ut og kikket på bukken hun og. Den ruslet rolig opp i skogen mot grensa. Da jeg satte meg, kom jeg på at jeg hadde jo kameraet i beltet!! %&/(

Det var første gang vi har sett rådyr så langt til skogs. Godt jobba å overleve hard vinter, to ulveflokker og noen bjønn.

  Ved ti-tiden satt vi i haven med en kaffe da det kom to turister fra Sverige. Jeg synes de var litt rart kledd for den lange skogsturen. Mannen kom bort og ba om hjelp. Det viste seg at det var finsk-svenske pensjonister som hadde bomma pittelitt på løypa og havnet hos oss. Tok tid før de skjønte at de var i Norge. Fruen holdt på å få insulinsjokk og måtte fores med sukker og kjeks. Hadde ikke vi vært der kunne det ha godt galt med henne. Jeg tilbød meg å kjøre dem tilbake til bobilen de hadde parkert ved Lomsen i Sverige. På veien så ei trane hvilket de syntes var stort. Det var hyggelige folk så turen gikk greit. På vei tilbake møtte jeg ei røy som gikk å beitet ved en skogsbilvei. Hun strakk hals før hun dro avgårde.

Søndag formiddag ble det en liten tur til Kongotunen. Spredt fjærmyggvaking der og. Ble dårlig resultat. Kun en trehundre grams som fikk gå ut igjen. Var en liten tur i Abbortjern før vi dro hjem igjen. Fikk besøk av Godseiern og en kar som skal kjøre ut alle vindfallene som ligger over hele tomta bare jeg får kvistet og kappet dem. Flere dagers arbeid!

Da vi skulle kjøre hjem til Råneby igjen, stoppet vi som vanllig hos Godseiern for å legge igjen nøklene og skravle litt. Mens vi var der kom Jan Rune. Han fortalte at storørreten fra Svarttjern var tatt. 2,7 kg! Ikke rart brakkemannen brukte tid på å få den til land. Han fortalte og at han hadde sett to forskjellige elgkuer med nyfødte kalver allerede. Så har også de overlevd vinterens farer....