Endelig vår!!

Vinteren var seig i år. Det varte og det rakk før det ble levelig for folk & fe på Skogen. Kjølig til langt ut i april. Syslene fra påsken og utover var vedhogst. Går med noen kubikk i året når all oppvarming er basert på vedovner.

Tuntreet og sju andre bjørker fikk gå ut av tiden for å gjøre godt neste vinter.. Småfuglen fikk også sitt på våren. Seks prefabrikerte kasser av typen Bird in Box ble plassert strategisk rundt huset. Det er faktisk fugl i fire av dem nå.

 

Småtassene hogg forøvrig i seg 175 kg solsikkefrø og et ukjent antll meiseboller + jordnøtter i løpet av vinteren.

Isen gikk femte mai. Helgen etter var det dags for å prøve fiskelykken i Svarttjern. Resultatet ble ikke jeg feit av i hvertfall. En abbor som knapt dekket snella mi!

 

 

 

Dagen etter tok vi en tur til Holmtjern. Der kom de første prikkete på land. Faktisk i relativt god kondisjon etter vinteren. Madammen tok en på mark, og jeg tok to på flua og mistet to andre.

 

Årets første ørret. K-faktor på 0,9 og 1,0.

Smakte fortreffelig...

 

 

Helgen etter var det fiskeutsett og tjerna ble fredet fram til 17 mai. Da ble det en tur til Abbortjern. Og jada, det beit der og, men det var fjorårsfisken som var ivrigst.

39 cm lang og så vidt halvkiloen. Noen hundre gram for lite...

 

 

Det ble en halvkilos av nyere årgang både på Madammen og meg den dagen.

 

Dagen etter hadde vi huset fullt av unger og folk. (En person og to unger). turen gikk igjen til Abbbortjern. Det ble fisk igjen gitt... to flotte eksemplarer. Madammen en.

Årsbeste på 800 gram!

 

Søndagen havnet vi i favorittvannet Lystjern. Hadde en avtale med Christian M, som forøvrig er grunnlegger av en fremragende side på FaceBook: Fiske på Varaldskogen. Undertegnede er forøvrig viseadmin på den siden. Vel, det var flere folk der den dagen, men de stakk heldigvis ganke fort så vi fikk vannet for oss sjøl. Christian og hans kompis Robert fisket med sluk, mens madammen, junior og ungene prøvde mark. Jeg brukte som vanlig flue. Christian klarte å rappe en ørret fra meg. jeg satt på yndlingsmyra mi da han kom labbende og lempet sluken ut foran meg, og vips dro han opp en pen ørret. lite pent gjort!!

I løpet av dagen fikk jeg to på flua i underkant av halvkiloen begge to. Robert fyllte kvota på tre, christian en og de andre fikk ingen. Bilder av folk,fangst og kjøring av fisk finnes på Fiske På Varaldskogen.

På fridagene i mai rant det inn fisk. Like mye fjorårs som årets. Hadde forøvrig fødselsdag i mai, og fikk et viltkamera av madammen. Dette ble satt opp nede i hagan. Første natta tok det ørten bilder av en grein som beveget seg i vinden... Vel, det ble flytte og samme natt fikk jeg bilde av en råkjører og to elg. Ei kvige og mora. Tatt med tre timers mellomrom.

 

 


 Vi hadde forøvrig besøk av en av våre firbente venner for en uke siden.



 

Sist helg hadde vi igjen besøk av unge m/unge. Tok en tur i Kongotunen og det ble fire fisk. tre på meg og en på minstemann på fem.

 

Dagens trippel....

 

Søndag tok vi en tur til Stocktjärn i Sweden. Måtte sjekke regnbueørreten. Vellykket dag: Madammen tok to, femåringen tok to, jeg tok to og sistemann som driver å lærer seg fluefiskets edle kunst, hadde slag av flere fisk på tørrflua, men fikk desverre ikke noen opp.

 Det er masse liv i tjenna folkens, så kom dere ut! Fisk nok til alle.

og husk: gå inn på FB og sjekk ut Fiske På Varalskogen.

Snakes...

I DISSE ULVETIDER....

Skogen er vakker når kulda legger seg tungt over landskapet. Men for andre av innvånerne er det en skjebnetid når gråbein kommer tassende på lette poter på søken etter mat.

Elg fra Hof Finnskog tatt sist uke...

Dette er et stort konflikttema på skogen. Gråbein tar byttet fra jegerne, og i tillegg må de få ræva opp fra stubben og begynne å jakte. Viltet blir urolig med gråbein i terrenget...

Ute i bygda blir folk banka opp for å si at de faktisk ikke har noe i mot at gråbein er her. En oppførsel som ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn, spør du meg, men omstillingsviljen er særdeles lav hos enkelte grupper. At det foregår jakt på dyra lenger sør på skogen er og "kjent". Å holde kjeft er no*dritt...

Det skal sies at den verste ulvejegeren la på røret her i sommer, så noe roligere har det kanskje blitt.

Jeg for min del får hjerteklapp når jeg finner spor som disse. og særlig når de er i gårdsveien min og dreier av mot grensa noen få hundre meter fra senga mi.

 Jeg kjenner ett menneske jeg med sikkerhet kan si er redd for ulv. Virkelig redd. Og det skal man respektere. Sjøl har jeg flyttet inn på skogen for å få ha disse dyra rundt meg. Ikke at vi ser eller hører dem, men de viser sin tilstedeværelse gjennom sportegn. Vi vet hvor mange de er og hvor reviret grenser. De var her i helga og. Da klarte jeg å dra av veien med bilen på nattlige sjekkturen. Og på den tiden vi brukte på å de tre kilometerne fra bilen og hjem, hadde gråbein kommet ned på veien ved bommen vår, lekt og herja før de dro litt sørover og over grensa igjen. Fortærende!!

Sportegn fra fredag kveld...

Vi har god kontakt med en av forskerne som kommer når vi ringer. Vi er også rimelig interessert i å få vite mere om disse dyra "våre"; Hvem de er og hvor de kommer fra.

Men de er jo slett ikke alene. Det er flokker innom en gang i blant og.

Dette er minimum 6 dyr. Ikke lett å skille sporene fra hverandre.

  

  Det som er min store frustrasjon midt oppe i dette er hva er det som gjør folk så aggressive når en tar opp rovviltspørsmål? Når en selv ser på det som en berikelse i hverdagen er det ganske så vanskelig å skjønne andres beveggrunner. Vel, vel. En må vel lære seg å leve med hat om en skal fortsette å bo her inne.

Det skal vi nok klare!

PS. Sist uke hadde vi ulv, gaupe og en ung kongeørn på tomta. Stikk den...:-))