tirsdag 19. februar 2013

I DISSE ULVETIDER....



Skogen er vakker når kulda legger seg tungt over landskapet. Men for andre av innvånerne er det en skjebnetid når gråbein kommer tassende på lette poter på søken etter mat.

Elg fra Hof Finnskog tatt sist uke...

Dette er et stort konflikttema på skogen. Gråbein tar byttet fra jegerne, og i tillegg må de få ræva opp fra stubben og begynne å jakte. Viltet blir urolig med gråbein i terrenget...
Ute i bygda blir folk banka opp for å si at de faktisk ikke har noe i mot at gråbein er her. En oppførsel som ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn, spør du meg, men omstillingsviljen er særdeles lav hos enkelte grupper. At det foregår jakt på dyra lenger sør på skogen er og "kjent". Å holde kjeft er no*dritt...
Det skal sies at den verste ulvejegeren la på røret her i sommer, så noe roligere har det kanskje blitt.


Jeg for min del får hjerteklapp når jeg finner spor som disse. og særlig når de er i gårdsveien min og dreier av mot grensa noen få hundre meter fra senga mi.
 Jeg kjenner ett menneske jeg med sikkerhet kan si er redd for ulv. Virkelig redd. Og det skal man respektere. Sjøl har jeg flyttet inn på skogen for å få ha disse dyra rundt meg. Ikke at vi ser eller hører dem, men de viser sin tilstedeværelse gjennom sportegn. Vi vet hvor mange de er og hvor reviret grenser. De var her i helga og. Da klarte jeg å dra av veien med bilen på nattlige sjekkturen. Og på den tiden vi brukte på å de tre kilometerne fra bilen og hjem, hadde gråbein kommet ned på veien ved bommen vår, lekt og herja før de dro litt sørover og over grensa igjen. Fortærende!!

Sportegn fra fredag kveld...

Vi har god kontakt med en av forskerne som kommer når vi ringer. Vi er også rimelig interessert i å få vite mere om disse dyra "våre"; Hvem de er og hvor de kommer fra.
Men de er jo slett ikke alene. Det er flokker innom en gang i blant og.
Dette er minimum 6 dyr. Ikke lett å skille sporene fra hverandre.
  
  Det som er min store frustrasjon midt oppe i dette er hva er det som gjør folk så aggressive når en tar opp rovviltspørsmål? Når en selv ser på det som en berikelse i hverdagen er det ganske så vanskelig å skjønne andres beveggrunner. Vel, vel. En må vel lære seg å leve med hat om en skal fortsette å bo her inne.
Det skal vi nok klare!


PS. Sist uke hadde vi ulv, gaupe og en ung kongeørn på tomta. Stikk den...:-))


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar