mandag 22. august 2011

Søndre Trollvann.

Jeg har lyst til å fortelle en liten historie fra det som var mitt favorittvann i Oslo Østmark. Det er fortsatt et praktfullt lite tjern med en god bestand av feit ørret, selv om det kanskje ikke blir tatt så mye der om dagen. Jeg tror det går mer på metode enn mangel på fisk. Det har òg blitt litt mindre trivelig der inne etter at FOD-folket mer eller mindre okkuperte stedet.

Vel. Min historie har røtter tilbake til midten av nitti-tallet, men jeg kommer til å bruke bilder fra de siste års fiskerier i tjernet. Vi som fisket aktivt i tjernet på den tiden praktiserte forøvrig minstemål på 33 cm, så med ett unntak er alle fisk på bildene over dette målet.

                                             Gromvika. Alltid fin fisk der. :-)


Kveldsfangst fra et par tre år tilbake Største på drøye 600gr.


Så til historien som forøvrig er sann.

En maidag i -92, satt jeg under yndlingstreet mitt, der hvor FOD bader bikkjene nå, ved yndlingstjernet i Østmarka. Jeg spikket litt på en eller annen obskøn trefigur, som en frende kalte det, og koste meg med kaffe og røyk.
Sola varmet og livet var godt. En og annen av vannets innvånere var også oppe en gang i blandt for å sjekke om jeg var der. Halvmeter høye hopp over vannflaten.....
Jeg skulle fiske, men ikke før senere på kvelden når fisken sèg inn mot land. For en gangs skyld hadde jeg med meg min første fluestang, En  Tjøstheim Wonderod kl 8-9 med tørrflueaksjon som det het i de dager den ble kjøpt. Det vil si at de øverste 15 cm av stanga bøyde seg når du kastet. Resten var stivt som en stokk. Vel, vel, den var jævlig uvant å kaste med etter år med atskillig smekrere utstyr, men makan til kastemaskin skal en lete lenge etter... Jeg likte den!
Pia passer på faderens gromplass...

Da sola hadde passert tre, kom min gode venn Øystein spaserende gjennom skogen. Han hadde som vanlig med hjemmebakst, så ettermiddagen ble enda mer perfekt enn den hadde vært. Vi lå/satt på bakken og skravlet om det det meste mens gamlebikkja Simen gransket et gammelt hi under en fururot litt lenger inn i skogen. Godt tjora i en bitesikker kjetting:-)
Ved femtiden kom det tre karer ut av skogen og slo seg ned på berget på nordsiden. Vi lå og kikket nysgjerrig på dem... Etter noen minutter så de ut som levende juletrær. Det klirret og glinset i diverse remedier som de hadde dinglene fra fiskevestene sine. En av dem var markfisker, og han rigget til en lang kraftig stang med bånnsøkke. Vi kikket med bekymring på karen da han la an til et kast med stor kraft i retning oss. Himmel... Vi så at han kastet, og nedslaget kom etter noen sekunder fem meter fra føttene våre. På land... På vår side av tjernet. Jeg reiste meg opp og signaliserte med armene opp og ned over hodet samtidig som jeg ropte Bom!
Han hadde jo bomma på vannet....:-)
De neste kastene hans ble lagti helt andre retninger enn mot oss.
De to andre gutta fisket med flue og hadde startet på første runde rundt vannet. Vi satt bare og fulgte med og tok rundetiden på dem. De holdt god fart....
Berget til venstre. Vi satt på motsatt side...


Da klokka dro seg mot sju forsvant sola fra plassen vi satt, så vi forflyttet oss ned i sørenden hvor det og står en flott furu som er god mot ryggen. D'herrer fiskerne hadde fortsatt ikke hatt napp eller slag på flua etter to timers intens fiske.. Ja, ja... Hastverk er lastverk.
Øystein ig jeg satt og koste oss med de siste solstrålene, mens Simen lagde en perfekt grøft noen meter bak oss.
  Ved ti-tiden begynte vi så smått å rigge til stengene; Jeg, min gamle velbrukte Tjøstheim, og Øystein hadde med en splitcane av ett eller annet slag. Vi bestemte hvor vi skulle begynne å fiske, og jeg fikk lov til å gå til venstre mot utoset. Øystein gikk tilbake til vår første sitteplass og fisket den lange myra mot sørenden. Etter ca ett kvarter, var jeg ved utoset og fisket mellom torvene der før jeg gikk over bekken og ut på myra bortenfor. Som vanlig begynte jeg å kaste mens jeg var langt fra kanten på myra. Dro flua langs kanten før jeg gikk nærmere.. All erfaring sier at det står fisk inntil torvkantene, og da særlig når det begynner å bli skumt. Jeg dro litt snøre av snella og begynte å kaste i vifteform. Etter et par kast var det noe som dro litt i flua.. Har jeg fortalt hvilken flue jeg bruker? Ikke det... Heckam Peckam Green Nr 10.
Det neste kaste la jeg på samme sted, og etter ett par drag smalt det til. Jeg skjønte at her var det ingen vits i å holde igjen, så fisken fikk lov til å kjenne på hvordan det var å bøye en gammeldags tørrfluestang. Den var rimelig stor og lagde noen plask i overflaten som var en fryd for øret... Støyen gjorde at de andre ved vannet kom løpende for å se på fighten. Før de var framme, var kampen over. Stanga hadde tappet fisken for krefter kjapt og effektivt. Jeg håvet den og la den på torva. Den var stor... Garantert den største jeg hadde fått i Søndre. Jeg fikk den ut av håven og løsnet flua. Den satt godt forankret i kjevebeinet. Et av juletrærne rakte fram en slik nymotens sak; Priest eller noe sånt for at jeg skulle bruke den til å avlive fisken. Vel, jeg tok fisken over nakken, la den over kneet og ga den et par rapp med knokene mens jeg så på karen og sa: Der sparte jeg trehundre kroner gitt...
Jeg fisket opp vekta og så med spenning på fjæra. Den stoppet på 1050 gr! Jess... Pers fra Søndre!
Øystein ble noe irritert og forlangte å få kontrollveie med sin egen vekt. Da den viste det samme, stampet han med føttene i myra og sendte ut noen gloser som ikke egner seg på trykk. Årsaken var at han en ukes tid tidligere hadde tatt en på 1030 gr i samme vann. Likte dårlig at jeg slo ham der.:-)
Her er en kveldsfangst fra 2009. Ble forundret over at ingenting hadde forandret seg med tanke på størrelse, og mengde fisk. Alt var som på -90 tallet. Her er det en som er under 33 cm.


Vi avsluttet fisket etter dette. Det ble en kvalitetsstund med røyk, kaffe, hjemmebakst og hund før vi tuslet oss hjemover, vel fornøyd med dagen og kvelden.



Ferien 2011


Årets fridager ble selvfølgelig tilbrakt i det gamle huset ovenfor. Autiomäki eller Østerby som er det norske navnet på stedet. Her et bilde fra åtti-tallet. Den hvite glorien på spissen av inngangspartiet indikerer at Engle-Märtha er på besøk..:-)
Ved Stocktjärn er det regnbuer både til lands og til vanns.

 Vel, allerede første kvelden tok vi en tur til Stocktjärn. Regnbuenes paradis. Som vanlig var det særdeles folksomt der. Les; ikke en kjeft!  Det var ikke det helt store bettet, men etter en stund var det en krabat som ville smake på min lille flue. Den var særdeles morsom. Hopp og sprett og tjo og hei...
Men til land måtte den til slutt. Ikke av de største, men pene 615 gr. er greit nok.
Sølvblank torpedo. Legg merke til den stående håven....

Og det var nesten alt vi fikk av fisk på de fire ukene vi var på finnskogen i år. Vel.. nesten.
Vannene hadde blitt altfor varme, så fisken gikk dypt og var lite bitevillig. Men det gjorde ikke så altfor mye.. Det er godt bare å være der inne i stillheten.
En dag hadde vi flaks. Hadde tatt en tur til Lystjern for å sjekke om det var noe aktivitet på dagtid. Og det var det knapt før det begynte å styrtregne. Da så jeg mitt snitt til å sette på en gammel favorittflue: March Brown Silver nr 10. Den har jeg fått mye på i regnvær i Oslomarka.
Jeg fikk ikke tatt mange kastene før en pen ørret glefset i seg flua og dro utover tjernet. Den var sterk, og dro snøret av snella gang på gang. Musikk i mine ører. Litt klønete å lande stor fisk i Lystjern pga all dritten i vannet, men jeg fant en plass uten for mange greiner og blekker, så etter en liten stund gled den lett inn i håven. En feit sak på 865 gr.:-)
Feriens feiteste...

På denne turen tråkka eldstebikkja over, og det ble slutt på dagturene. Drar ikke og fisker uten bikkjene. Kveldsturene ble det derimot flere av, men resultate ble ikke som forventet. Her er to av de som fikk bli middag..
Lang, tynn ting fra Kongotunen.


Nok en lang tynn ting fra Kongotunen...


Madammen fikk forøvrig en ørret på hele 100 gr der nede, noe som viser at det vandrer fisk inn i tjernet fra Larbekken. Noe å tenke på ved neste års utsettinger.

Den siste lørdagskvelden var i en tur i Fjørsjøen for å sjekke om abboren ville bite. Madammen lærte marken å svømme, mens jeg tok lettspinnstanga og gikk over veien til Vikeråa. Mente det måtte være noen abbor i de stille vikene. Fant meg en fin plass der hvor bekken fra Fjørsjøen kommer inn i elva.
På det første kastet smalt det på en minigjedde som datt av kroken før den kom på land. To kast senere smalt det på ei gjedde som hadde blitt ny pers om jeg hadde fått den opp. Den var tung og sterk... Jævlig tung og sterk!! Men det gikk som det måtte gå når en ikke har stålfortom... Den sleit....
De minuttene jeg hadde den på var morsomme. Den dro ut snøre og kjempet vilt for å komme seg løs. Jeg hadde ikke annet å gjøre enn å la den få kjøre sitt eget løp. Fikk ropt på madammen så hun kom gående med håv, men da var detfor seint. Fireline holdt ikke i den skarpe gjeddekjeften. Faen...
Et lite tips til de som prøve gjedda, er å bruke en liten Panther Martin spinner. Sort med gule prikker og knalloransje blad. Den funker... Og gjeddefaen tok den siste jeg hadde!!
Vel, vel. Nytter ikke å gråte over spilt gjedde. På med stålfortom og en liten Terminatorwobbler.
I mellomtiden hadde Per Øyvind kommet, og han lobbet en mark ut i Fjørsjøen han òg. Jeg fisket litt langs land der før jeg gikk tilbake til kulpen hvor storgjedda hadde stått. Per Øyvind kom luskende etter for å se hvordan det gikk. Plutselig glefset det til igjen, og etter en lang kamp fikk jeg en monstergjedde på land.
Monstergjedde fra Vikeråa. Gjedda er til høyre på bildet....


Hørte en voldsom latter fra min tilskuer uten at jeg helt skjønte hvorfor...
Det var vel kort oppsummert hva feriens fiskerier ga av matnyttig føde.

Vi hadde planer om å få malt litt på gården i løpet av ferien, og så ble det. Etterhvert lyste kåken opp i skogen når en kom kjørende opp...





I forgrunnen står mitt kjære Norrøna Ravneskar innkjøpt i mai 1982! 29 års historie fra utallige turer i skog og fjell. Det er kvalitet på høyt plan!! Har kjøpt telt senere, men jeg har ikke klart å kvitte meg med det gamle. Har heller gitt bort de nye...
  Vi så mye dyr på turen. Det blir mye elg. Så mange kuer med kalv(er). Hareungene spratt i pytt og hine, og vi var så heldige å ha et revehi i umiddelbar nærhet. Revetassene var ikke veldig sjenerte. Morsomme å se.. :-)
Musvåk og hønsehauk har hatt ynglinger i år. De svevde så flott på himmelen, mens de litt pinglete pipene hørtes..
Skoglemen lå døde langs enkelte stier. Ikke bare på fjellet det var lemenår..
De eneste vi ikke så eller hørte, var de vi gjerne ville se og høre: Ulv og bjørn. Vi vet de er der, men det er helt umulig å få dem i tale, sky som de er... Vi får se når sporsnøen kommer....

Vi hadde en liten kveldstur til det vi kaller Nordre Langtjern. det er ei gjengroingsmyr med en smal renne. Det går fin fisk i den renna, men den er vel en smule sky. Dagen før vi var der, ble det tatt en ørret på 750 gr i renna. Vi fikk bare en småfeit abbor.





"Nordre Langtjern"

Det smalt på Skogen òg. Den uvirkelige nyheten kom midt under en fiskeøkt i Kongotunen. Den kvelden ble titting på Dagsern hos Godseiern... Det var helt uvirkelig...
Fikk et par telefoner fra bekymrede familiemedlemmer som ikke visste om jeg var på jobb eller ikke... Har kontor et kvartal unna... Da jeg kom tilbake på jobb, så jeg skadene trykket hadde gjort på bygget, og ble matt.... Heldigvis ble ingen av våre skadet. To gutter som satt i en spillsjappe i annen etasje fikk ryggen full av glassplinter da rutene kom inn.
 Ellers var det bare materielle skader.....
 
Vil avslutte denne bolken med et bilde av leieboerne som flyttet ut mens vi var der.