Helgen etter midtsommerblotet...

Denne helgen ble veldig lik den forrige. Niks fiske på fredagskvelden grunnet knott og regn. Var forøvrig sent framme. Så to flotte elg på veien, og ei ku sto på den ene jordet da vi kom frem.. Dyra har begynt å eksponere seg litt mer nå og det er koselig.
Lørdag ble det litt jobbing før turen gikk til Stocktjärn. Der var det litt mer liv enn forrige helg. da vi kjøpte kort, fikk vi vite at de hadde satt ut mer fisk sist onsdag. Store.... 3-4 kg! Ikke noe for meg gitt....
Det var en del vaking ute på vannet og det å ut som om det var samme type insekter som i Lystjern sist helg.
Vel. det tok ikke lang tid før den første lot seg lure av en liten Black Gnat Nr 12. Ikke av de største, men en morsom krabat som ikke ville på land.

En tass på 620gr...

Egentlig utrolig at så feit fisk eter så liten mat...

Det ble en antiknottrøyk før en ny BG suste ut over vannet. Idèt flua landet, forsvant den i et fiskegap, og leken var i gang. Denne var ikke så villig som den første, og den dro noen meter av snella før den tverrvendte og kom mot meg. Crisies...  Den dro ut til venstre for meg og inn i myra. Fikk loset den ut igjen og trettet den ut i rent farvann. Krabaten var på nøyaktig 750gr. Fin fisk. Samtlige av knutene på min hjemmelagde fortom hadde gjørme på seg. Det hadde vært nære på......

Foruten en liten mort, ble det ikke mer fisk den kvelden. Madamen fikk en liten mort på mark, men det var alt.

Søndagen kom med knallvær og det var mellom 30 og 40 grader i sola!! Vi dro til Lystjern. Det ble sørenden.

Madamen og eldstejenta ved sørenden. Litt dårlige flueforhold gitt....

På veien inn så vi en skjære som prøvde å jage en hønsehauk uten å lykkes nevneverdig så det ut til.

Det var en annen fisker ved gapahuken, men han forsvant relativt fort. Det vaket ganske friskt, men selvfølgelig midtfjords... Jeg satte meg i grensegata og satte på en maur. En fulltreffer i Lystjern. På det første kastet kom det opp en ørret og tok flua i et rolig vak. Et lett tilslag, og fortommen kom raskt tilbake.. Hva fae..... For ørtene gang i løpet av karrieren hadde jeg slurvet med knuten. Helve.....

Ny flue nye kast. Ingen reaksjon. Kastet meg nordover langs vestbredden. Fikk en kvartkilos som fikk friheten tilbake. Helt nede i nordenden var det en ubeskrivelig råtten stank. Det var ikke noe søppel der, så jeg regner med at det ligger et kadaver mellom Lystjern og Varalden. Forøvrig et terreng ulv og bjørn ferdes i. Orket ikke stanken, så jeg gikk tilbake til grensegata. Det er det eneste stedet på vestsiden hvor det er fri baksleng. Satte på en Blac Gnat Nr 14 og kastet så langt det gikk og håpet at en av de vakende ville komme så nærme land. Og det gjorde en.. Og den var sprek! Igjen kom det en vakker sang fra prinsessa mi. Elsker den lyden:-) Fikk den ganske raskt inn, så den var ikke så stor som den ga inntrykk av. 34x440.

Sprekingen....



Det ble faktisk den eneste som ble med hjem den dagen. Hadde ett slag til på flua, og madamen hadde to napp på marken, men det var alt. Vi får skylde på været.

På hjemveien så vi en flott råbukk i kveldssola på et jorde. Vakkert...

Og nå er det kun to uker til ferien..:-)))

Helgen før solverv

Denne helgen var det duket for familiedag ved Fjørsjøen i regi av Kjff. Da vi kom opp fredag, var det deilig silregn, og trillionene med knott koste seg glugg i hjel. Det ble ikke noe fiske den kvelden.
Vi fikk en telefon om at familiedagen var avlyst pga været òg. (?) Ehh.... Avlyse to dager før det skulle skje?? Merkelig, men ikke vårt bord. Vel, Lørdagen ble stille og rolig. På kvelden dro vi til Stocktjärn for å prøve regnbuen. Lite vellykket.... Det vaket godt, men det var mest abbor og mort. Madamen fikk et par mort i 200 gramsklassen på mark. Det var alt.
Søndag ble det slåttonn. Været var bra, og det hadde ikke vært noen som helst grunn til å avlyse arrangementet. På eftan tok vi med småpikene og dro ned til Lystjern. Det var nydelig vær, og det vaket ganske friskt. Madamen satte seg ved gapahuken og jeg gikk til sjefsplassen og satte meg der.

Sjefsplassen!

Det var litt vanskelig å se hva fisken tok, men det kom noen svarte kryp opp av vannet og fisken var hissige på dem, både under overflaten og i det de klekket. Satte på en Black Gnat og ventet på et vak i passe avstand. Det kom raskt.. Flua fløy ut og fisken tok, og jeg røska flua ut av munnen på fisken! Litt for kjapp kanskje??

Vel, ut igjen. Dro den langsomt til meg, og noen få meter fra meg ble flua borte i et rolig sipvak. det var en helt grei matfisk på 33x310. Litt mager, men grei.

Noen kast senere ble flua tatt en smule voldsommere av en litt større utgave av de befinnede, men den måtte òg på land. 33x380. Gjorde opp fisken, byttet til en frisk flue, rullet en røyk og kastet ut igjen. Bang! En tredje tok flua voldsomt og dro mange meter av snella i et voldsomt utras. Himmel... Tenkte med en gang på den jeg hadde huket i sporden for noen år siden, men jeg så at den var kroket på en naturlig måte. Det ble med det ene utraset. Den var mer medgjørlig og etter noen få minutter lå den òg i håven. 37x480. Litt mager, men fin og rød i kjøttet. Og da var kvota tatt.



Det kom en voldsom regnbyge, så jeg pakket sammen og gikk til madamen. Der hadde såvidt marken vært i berøring med fisk, men den hadde slått kraftig fra seg, så fisken stakk. (!)
Neste helg bærer det oppover igjen til nye eventyr på Skogen.

Et lite stemningsbilde av Pia ved bekken på Automäki..

Pinsen.

Ahh.... etter en lang dag med kaskader av regn var det godt å sette nesa; les panseret, østover igjen. Det har jo vært en hel arbeidsuke!!
Været bedret seg mer og mer, og vel framme fortalte Godseiern at det ikke hadde regnet der i dag.Godt!
På veien opp mot Autiomäki møtte vi på Canada Gås Jr. med familie. De syntes det var helt greit å spasere midt i veien med de seks ungene sine. Vel, spasere og spasere... De små svømmeføttene til junioravdelingen gikk så støvet sto etter dem. Det skal innrømmes at det var vanskelig å få dem ut av veien. Mor...eller far... løp foran bilen bruste med fjøra, krummet halsen og hveste iltert! Hm! Etter hundre meter forsvant tre av de små ned i grøfta, men Herr og Fru Gås Jr. med de tre resterende jogget lett videre enda noen titalls meter før junioravdelingen tok av til høyre og ble borte i graset. Vi regnet med at da ville jo de gamle fjerne seg de òg, men neida... De løp-flakset foran bilen med hvesing og bråk flere  hundre meter før de endelig tok til vettet (vingene) og dro av gårde Selvfølgelig en drøy meter over veien. Ved Nordre Langtjern dro de ut over myra og veien var fri.

Canada Gås Jr. m/Frue.

Etter noen få meter ble jeg vàr en elg som sto på den andre siden av myra. Stoppet og tok en kikk. Den var, for å si det mildt, noget skabbete! Manglet dekkhår over det meste. Madamen tok et par bilder, men kameraet ligger igjen på Skogen, så det blir lagt til senere.

"Skabbelgen"

  Tenkte oss en liten tur ned i Abbortjern på kveldinga. Da vi skulle dra, begynte det å dryppe litt fra oven, og da vi hadde kommet i "posisjon" ved tjernet, bøtte det ned! Shit!!

Jatta....

Økta ble kort. Det var atskillig mer fristende å dra opp til småpikene og en kald en, og som sagt så gjort.

Lørdag startet bra ved at madamen sto med startsnora til gressklipperen i handa. Da var løpet lagt for den dagen. Det ble Felleskjøpet på Vinger! Deretter Finnskogmarten på Svullrya (?). Og der var det stort sett bare skrot fra innerste hylle i skapet som var gravd fram. Lite interessant.
Så hjem igjen. På kvelden gjorde vi et nytt forsøk i Abbortjern. Det hadde flytta inn tre karer i gapahuken. Hadde visst planer om å overnatte. Vi gikk til nordenden, dvs madamen parkerte litt lenger sør enn meg. Vannet som hadde kommet fra oven gjorde framkommeligheten vanskelig. Torva man kunne fiske fra for en uke siden, var utilgjengelige. Torvøyer seilte forbi i fin fart. Vel, vel. Det var noen steder som fortsatt var brukbare.
Det var bare en liten ulempe...eller skal jeg si noen titusen!!! Knotten hadde kommet!! Myriader!!
Myggmelka ble brukt flittig og siggen hang i munnvika for å holde svina unna øyne og ører. Litt bris hjalp heldigvis til med å holde småfolket i sjakk. En og annen regnbyge kom og, og tvang dem i skjul for en stakket stund.
 Vel. I ei myrvik hogg det til på hpg'en. Fisken satt ikke, men da visste jeg i hvertfall hvor den var. Jeg kastet litt i andre retninger en stund før jeg prøvde meg på den igjen, og da satt den. Det ble ikke så lange kampen før den rullet inn i håvnettet. Litt slank, men 35x435 var greit. Det ble ikke noen flere enn denne den kvelden.

Regn, vind og knott! Kara i huken fant ut at bålrøyk var effektivt mot småkrypa.

Madamen fikk harahjerte da en ørret på en drøy halvmeter tok et head and tail vak en meter foran henne i skumringa. Forståelig, men utallige kast med marken ga ikke resultat. Vi dro hjem.

Lørdagens eneste....

Søndag var atter en dag. Været viste seg fra en helt annen side, og sola varmet og vinden var varm. Det måtte bli Snustjern! Småpikene ble skuffa inn i burene, og panseret vendt nordover. Ved Svarttjern var det flere biler allerede, men ingen ved Snustjern. Ingen bombe akkurat.

Svarttjern by request.

Snustjern ble litt plaget av vindrosser som dro i alle retninger, men det hindret ikke en ørret å vake hele to ganger!! Tenk det: to ganger på tre timer!! Utrolig. Jeg prøvde diverse lokkefluer, men ingen respons med untak av en liten abbor som fikk forlate denne jammerdal. Madamen fikk en ørret på marken, men den var så liten at vi var ikke sikre på om den hadde fått lov til å gå ut alene...

Snustjern i sol..et nydelig vann.

Bikkjene var storfornøyd etter tre timer ved vannet. Hadde storkost seg i sola begge to. På kvelden sto igjen Abbortjern for tur. Det finnes faktisk flere vann på Skogen, men Abbortjern er perfekt for en liten kveldstur. Halvmetern fra i går hadde brent seg fast på netthinna til madamen.

Gjengen i gapahuken var der fortsatt, men var på andre siden av veine en tur: dvs i Kongotunen.

Vi trasket ned i nordenden igjen. Det var varmt og vinden holdt flygende krek på avstand. Det eneste som manglet var vak. Fullstendig dødt! Det ble noen timer med toern på stolsekken og lite inspirert kasting med en maur for  eventuelt å lokke opp en eller annen befinnet innbygger. Det gikk ganske kjapt opp for meg at det å kaste i den enden vinden hadde blåst noen dager, ikke var noe sjakktrekk. Det var som å fiske i sirup! Snøret hang igjen i vannet og deler av det + fortommen gadd ikke flyte spesielt lenge av gangen. Ganske teit når du fisker tørt. Polishen var oppe flere ganger for å få dritten til å gli litt bedre...en stund i hvertfall.

Vel, madamen kom ned på den myra jeg satt og jeg flyttet meg litt lenger bort. Det hadde, tro det eller ei, vært et vak i en liten vik i myra. Helt inne i torva. Jeg hadde satt på en svenskeflue, Europea 12, eller noe sånt. Den skulle jo kunne stripes litt, men med det føre... Ehhh...snøreforholdet som var, gikk det dårlig. Jeg klarte å få flua plassert rett ut for den lille torvvika, og det tok ikke lang tid før det sa kaplask. Råbom!! Fisken bomma. Vel, vel. Jeg hadde nå fått den til å ta, og det er tilfredsstillende i seg selv.

Jeg tok stanga og sekken og tuslet sørover igjen, mens madamen ble sittende igjen på myra og fortsatte svømmetreninga med marken.

Myra i nordøstenden. En god plass.

 

Jeg prøvde flua i de forskjellige vikene oppover, men det var dårlig. Madamen gikk og satte seg på halvmetersplassen igjen. Jeg gikk til neste fururabbe som stakk ut i vannet.Det begynte å bli litt skumt.

Herrene i huken hadde fyrt en godt bål....

Jeg tok noen kast ut fra fururabben, og snart satt det en helt grei ørret på min HPG Nr 12. 34x410. Den fikk bli med hjem. Jeg fisket meg ned i sørenden og fikk en utrolig stygg liten ørret der. Kølsvart. Lang og tynn. Ga den friheten tilbake med en formaning om å komme seg ut fra  myra og svømme i de frie vannmassene.

Mens jeg sto der nede, ble jeg vàr et kraftig vak på yttersiden av en torvøy som så vidt hang fast i land. Jeg kastet ut i det jeg trodde ville være fiskens bane, men nei.... Et kraftig vak på ander siden av fururabben viste at den krysset fram og tilbake over den lille vika.

Fra spissen på denne torva og ttil furuene i bakgrunnen krysset fisken.

Jeg gikk tilbake til fururabben og begynte å kaste systematisk i en halvsirkel. det ble ganske mange kast før det smalt til i enden av snøret, og jeg omtrent fikk flua i trynet da fisken slapp! Den var stor!!
Himmel... Ikke bare madamen som er plaget av hjerteklapp gitt...
Vi ga oss ganske kjapt etter dette med en visshet om at vi hadde vært altfor tidlig ute denne kvelden. Skulle ha drøyd til borti ti før vi dro. Kvelden hadde uansett vært helt topp selv om det ble litt kjølig etterhvert. Termometeret i bilen viste +4 grader da vi dro!
I går ble det ikke noe fiske. det blåste småjævler og andre ting, og dagen gikk med til lettere gartner og anleggsarbeid.

Denne fruen lå å koste seg på solvarme steiner på låvebrua og ga blaffen i om jeg sto to meter unna og ristet tepper...

Neste helg er det familiedag for Kjff på Fjørsjøen. Vi skal nok en tur oppover da og gitt...

Fred & Solskinn....

Himmelspretten.

Helgen startet tidlig siden vi alltid slutter kl 13:00 dagen før helligdager. Fredagen var klar for avspasering, så det ble en god, lang helg.
Onsdag kveld ble det en liten tur ned i Abbortjern. Merkelig lite aktivitet, men det ble en fjorårsfisk som fikk være med opp i friluft en tur før den fikk svømme videre. Vi avsluttet tidlig for å ta tidlig kvelden. Vel, tidlig er et relativt begrep; klokka ble halv ett!
Torsdag kom Godseiern opp en tur så vi tok en liten befaring for å finne ut hva som måtte gjøres etter vinterns hogst. det er mye!
På kvelden dro vi til Stocktjärn. Merkelig nok var det ikke en kjeft der...Ikke fisk heller. På tre timer så vi kanskje ti vak! Og det enda det var Vulgataklekking. Snodig...

Stocktjärn by night.

Vel, vel. det var en praktfull kveld. Fredag var det jobbing på bruket, men først måtte jeg hente en henger hos Godseiern. Klarte det kunststykket å punktere! Deilig! Skifte dekk i steikende sol er ikke deilig. Vi fikk da kappet opp en del ved allikevel. Abbortjern var igjen kveldens mål. Mange fiskere der, men ingen fikk noe som helst. Lørdag ble det varmt. Jævlig varmt.

Pes...

Det var dagen for hvile i skyggen. Da vi satt i hagen med en kaffeskvett, kom det noen flotte insekter gitt.. Flygemaur type stokk. det borget bra for kvelden.

Vi dro ned relativt tidlig, ca 18:30. Det var en del vak og det var mønster i vakinga. Jeg satte meg på en liten myrodde for å se hva dyra goflet i seg, men så ingenting. Tenkte jeg skulle sjekke ut litt og satte på en miniflue krok atten, bundet av fjær fra ræva på en and. CdC heter det vel på pent språk.

Det tok ikke mange sekundene før en fin ørret glefset den i seg. Desverre gikk den av like ved land. Vel, nytt kast og ny fisk. Denne ble med med helt opp. 34 cmx 435 gr. Sjekket maveinnholdet og fant ut at den hadde spist litt av hvert, bl. annet en stokkmaur og en haug med små billeliknende insekter. Svarte med gule tversoverstriper. Aner ikke hva det er..

34x435 med flua den aldri fikk smake...

Da jeg satt og tok en røyk, kom det bølger fra østsiden av veien. Jeg kikket over, men det var ingen fiskere der og Lomolf Jr var sør i vannet. Hm. det måtte være fisk som lagde bølgene. Jeg fikk med madamen og ruslet over. Det vaket friskt langs land. Atskillig friskere enn på vestsiden.

Den lille CdCflua ble byttet ut med en stokkmaur laget av foam. Har hatt 2 stykker liggende i boksen i evigheter uten å ha brukt dem. Nå ble en fortøyd til 0,18 spissen og fikk en liten luftetur ut i bølgene. Den lå ikke veldig lenge før en ørret tok den med et svakt slurp. Frisk fisk, men inn måtte den. En pen hann på 36x525.

Flua ble lufttørket før den landet litt ute på vannet. Dro den rolig inn igjen. Maur på vannet ligger som kjent ikke rolig. De kravler med beina for å komme seg avgårde. Det var et litt kraftigere slurp denne gangen. Flua forsvant og opp av vannet kom en flott fisk igjen og igjen.. Gøy! Den var sterk og måtte få gå seg litt tom før jeg håvet den. Dagens største: 37x600! Flott jente.:-)

En særdeles velskapt frøken.

Frøkna med maten hun ikke skulle ha tatt....

Det ble med de tre den kvelden. Madamen fikk ingen......

Abbortjern

Søndag var været bedre, dvs litt kjøligere. Ulempen var vinden som kom feiende inn over Skogen. Vedsjau stod på programmet. Det blåste så jævlig at vi var litt betenkt med tanke på kveldens fiske. Vi dro nå ned allikevel. Traff kjentfolk og ble sittende å skravle en lang stund før vi ruslet bort til Kongotunen. Vinden får ikke så godt tak der borte. Det var fakitsk noen få vak der, men det virket som om det var liten fisk. Fikk bekreftet det da madamen fikk en på 26,5x160 på mark. den måtte desverre tas.

Jeg fisket meg rundt vannet og fikk to tasser som ble satt ut igjen. Hpg'en virket.

På vei tilbake dro jeg noen kast langs land, og inntil en torv lot jeg flua stripe litt og bang! Der satt det på en virkelig pen ørret. Desverre hadde den andre planer for kvelden og gikk!  Noen kast senere fikk jeg allikevel en på 32cm x 340gr som trøst. Da jeg hadde gjort opp fisken og skulle vaske den, glapp den ut av hendene mine og sank kjapt ned i mørket... Such waist of life...

Men til helgen er det pinse og da bærer det oppover igjen!