mandag 22. august 2011

Søndre Trollvann.

Jeg har lyst til å fortelle en liten historie fra det som var mitt favorittvann i Oslo Østmark. Det er fortsatt et praktfullt lite tjern med en god bestand av feit ørret, selv om det kanskje ikke blir tatt så mye der om dagen. Jeg tror det går mer på metode enn mangel på fisk. Det har òg blitt litt mindre trivelig der inne etter at FOD-folket mer eller mindre okkuperte stedet.

Vel. Min historie har røtter tilbake til midten av nitti-tallet, men jeg kommer til å bruke bilder fra de siste års fiskerier i tjernet. Vi som fisket aktivt i tjernet på den tiden praktiserte forøvrig minstemål på 33 cm, så med ett unntak er alle fisk på bildene over dette målet.

                                             Gromvika. Alltid fin fisk der. :-)


Kveldsfangst fra et par tre år tilbake Største på drøye 600gr.


Så til historien som forøvrig er sann.

En maidag i -92, satt jeg under yndlingstreet mitt, der hvor FOD bader bikkjene nå, ved yndlingstjernet i Østmarka. Jeg spikket litt på en eller annen obskøn trefigur, som en frende kalte det, og koste meg med kaffe og røyk.
Sola varmet og livet var godt. En og annen av vannets innvånere var også oppe en gang i blandt for å sjekke om jeg var der. Halvmeter høye hopp over vannflaten.....
Jeg skulle fiske, men ikke før senere på kvelden når fisken sèg inn mot land. For en gangs skyld hadde jeg med meg min første fluestang, En  Tjøstheim Wonderod kl 8-9 med tørrflueaksjon som det het i de dager den ble kjøpt. Det vil si at de øverste 15 cm av stanga bøyde seg når du kastet. Resten var stivt som en stokk. Vel, vel, den var jævlig uvant å kaste med etter år med atskillig smekrere utstyr, men makan til kastemaskin skal en lete lenge etter... Jeg likte den!
Pia passer på faderens gromplass...

Da sola hadde passert tre, kom min gode venn Øystein spaserende gjennom skogen. Han hadde som vanlig med hjemmebakst, så ettermiddagen ble enda mer perfekt enn den hadde vært. Vi lå/satt på bakken og skravlet om det det meste mens gamlebikkja Simen gransket et gammelt hi under en fururot litt lenger inn i skogen. Godt tjora i en bitesikker kjetting:-)
Ved femtiden kom det tre karer ut av skogen og slo seg ned på berget på nordsiden. Vi lå og kikket nysgjerrig på dem... Etter noen minutter så de ut som levende juletrær. Det klirret og glinset i diverse remedier som de hadde dinglene fra fiskevestene sine. En av dem var markfisker, og han rigget til en lang kraftig stang med bånnsøkke. Vi kikket med bekymring på karen da han la an til et kast med stor kraft i retning oss. Himmel... Vi så at han kastet, og nedslaget kom etter noen sekunder fem meter fra føttene våre. På land... På vår side av tjernet. Jeg reiste meg opp og signaliserte med armene opp og ned over hodet samtidig som jeg ropte Bom!
Han hadde jo bomma på vannet....:-)
De neste kastene hans ble lagti helt andre retninger enn mot oss.
De to andre gutta fisket med flue og hadde startet på første runde rundt vannet. Vi satt bare og fulgte med og tok rundetiden på dem. De holdt god fart....
Berget til venstre. Vi satt på motsatt side...


Da klokka dro seg mot sju forsvant sola fra plassen vi satt, så vi forflyttet oss ned i sørenden hvor det og står en flott furu som er god mot ryggen. D'herrer fiskerne hadde fortsatt ikke hatt napp eller slag på flua etter to timers intens fiske.. Ja, ja... Hastverk er lastverk.
Øystein ig jeg satt og koste oss med de siste solstrålene, mens Simen lagde en perfekt grøft noen meter bak oss.
  Ved ti-tiden begynte vi så smått å rigge til stengene; Jeg, min gamle velbrukte Tjøstheim, og Øystein hadde med en splitcane av ett eller annet slag. Vi bestemte hvor vi skulle begynne å fiske, og jeg fikk lov til å gå til venstre mot utoset. Øystein gikk tilbake til vår første sitteplass og fisket den lange myra mot sørenden. Etter ca ett kvarter, var jeg ved utoset og fisket mellom torvene der før jeg gikk over bekken og ut på myra bortenfor. Som vanlig begynte jeg å kaste mens jeg var langt fra kanten på myra. Dro flua langs kanten før jeg gikk nærmere.. All erfaring sier at det står fisk inntil torvkantene, og da særlig når det begynner å bli skumt. Jeg dro litt snøre av snella og begynte å kaste i vifteform. Etter et par kast var det noe som dro litt i flua.. Har jeg fortalt hvilken flue jeg bruker? Ikke det... Heckam Peckam Green Nr 10.
Det neste kaste la jeg på samme sted, og etter ett par drag smalt det til. Jeg skjønte at her var det ingen vits i å holde igjen, så fisken fikk lov til å kjenne på hvordan det var å bøye en gammeldags tørrfluestang. Den var rimelig stor og lagde noen plask i overflaten som var en fryd for øret... Støyen gjorde at de andre ved vannet kom løpende for å se på fighten. Før de var framme, var kampen over. Stanga hadde tappet fisken for krefter kjapt og effektivt. Jeg håvet den og la den på torva. Den var stor... Garantert den største jeg hadde fått i Søndre. Jeg fikk den ut av håven og løsnet flua. Den satt godt forankret i kjevebeinet. Et av juletrærne rakte fram en slik nymotens sak; Priest eller noe sånt for at jeg skulle bruke den til å avlive fisken. Vel, jeg tok fisken over nakken, la den over kneet og ga den et par rapp med knokene mens jeg så på karen og sa: Der sparte jeg trehundre kroner gitt...
Jeg fisket opp vekta og så med spenning på fjæra. Den stoppet på 1050 gr! Jess... Pers fra Søndre!
Øystein ble noe irritert og forlangte å få kontrollveie med sin egen vekt. Da den viste det samme, stampet han med føttene i myra og sendte ut noen gloser som ikke egner seg på trykk. Årsaken var at han en ukes tid tidligere hadde tatt en på 1030 gr i samme vann. Likte dårlig at jeg slo ham der.:-)
Her er en kveldsfangst fra 2009. Ble forundret over at ingenting hadde forandret seg med tanke på størrelse, og mengde fisk. Alt var som på -90 tallet. Her er det en som er under 33 cm.


Vi avsluttet fisket etter dette. Det ble en kvalitetsstund med røyk, kaffe, hjemmebakst og hund før vi tuslet oss hjemover, vel fornøyd med dagen og kvelden.



Ferien 2011


Årets fridager ble selvfølgelig tilbrakt i det gamle huset ovenfor. Autiomäki eller Østerby som er det norske navnet på stedet. Her et bilde fra åtti-tallet. Den hvite glorien på spissen av inngangspartiet indikerer at Engle-Märtha er på besøk..:-)
Ved Stocktjärn er det regnbuer både til lands og til vanns.

 Vel, allerede første kvelden tok vi en tur til Stocktjärn. Regnbuenes paradis. Som vanlig var det særdeles folksomt der. Les; ikke en kjeft!  Det var ikke det helt store bettet, men etter en stund var det en krabat som ville smake på min lille flue. Den var særdeles morsom. Hopp og sprett og tjo og hei...
Men til land måtte den til slutt. Ikke av de største, men pene 615 gr. er greit nok.
Sølvblank torpedo. Legg merke til den stående håven....

Og det var nesten alt vi fikk av fisk på de fire ukene vi var på finnskogen i år. Vel.. nesten.
Vannene hadde blitt altfor varme, så fisken gikk dypt og var lite bitevillig. Men det gjorde ikke så altfor mye.. Det er godt bare å være der inne i stillheten.
En dag hadde vi flaks. Hadde tatt en tur til Lystjern for å sjekke om det var noe aktivitet på dagtid. Og det var det knapt før det begynte å styrtregne. Da så jeg mitt snitt til å sette på en gammel favorittflue: March Brown Silver nr 10. Den har jeg fått mye på i regnvær i Oslomarka.
Jeg fikk ikke tatt mange kastene før en pen ørret glefset i seg flua og dro utover tjernet. Den var sterk, og dro snøret av snella gang på gang. Musikk i mine ører. Litt klønete å lande stor fisk i Lystjern pga all dritten i vannet, men jeg fant en plass uten for mange greiner og blekker, så etter en liten stund gled den lett inn i håven. En feit sak på 865 gr.:-)
Feriens feiteste...

På denne turen tråkka eldstebikkja over, og det ble slutt på dagturene. Drar ikke og fisker uten bikkjene. Kveldsturene ble det derimot flere av, men resultate ble ikke som forventet. Her er to av de som fikk bli middag..
Lang, tynn ting fra Kongotunen.


Nok en lang tynn ting fra Kongotunen...


Madammen fikk forøvrig en ørret på hele 100 gr der nede, noe som viser at det vandrer fisk inn i tjernet fra Larbekken. Noe å tenke på ved neste års utsettinger.

Den siste lørdagskvelden var i en tur i Fjørsjøen for å sjekke om abboren ville bite. Madammen lærte marken å svømme, mens jeg tok lettspinnstanga og gikk over veien til Vikeråa. Mente det måtte være noen abbor i de stille vikene. Fant meg en fin plass der hvor bekken fra Fjørsjøen kommer inn i elva.
På det første kastet smalt det på en minigjedde som datt av kroken før den kom på land. To kast senere smalt det på ei gjedde som hadde blitt ny pers om jeg hadde fått den opp. Den var tung og sterk... Jævlig tung og sterk!! Men det gikk som det måtte gå når en ikke har stålfortom... Den sleit....
De minuttene jeg hadde den på var morsomme. Den dro ut snøre og kjempet vilt for å komme seg løs. Jeg hadde ikke annet å gjøre enn å la den få kjøre sitt eget løp. Fikk ropt på madammen så hun kom gående med håv, men da var detfor seint. Fireline holdt ikke i den skarpe gjeddekjeften. Faen...
Et lite tips til de som prøve gjedda, er å bruke en liten Panther Martin spinner. Sort med gule prikker og knalloransje blad. Den funker... Og gjeddefaen tok den siste jeg hadde!!
Vel, vel. Nytter ikke å gråte over spilt gjedde. På med stålfortom og en liten Terminatorwobbler.
I mellomtiden hadde Per Øyvind kommet, og han lobbet en mark ut i Fjørsjøen han òg. Jeg fisket litt langs land der før jeg gikk tilbake til kulpen hvor storgjedda hadde stått. Per Øyvind kom luskende etter for å se hvordan det gikk. Plutselig glefset det til igjen, og etter en lang kamp fikk jeg en monstergjedde på land.
Monstergjedde fra Vikeråa. Gjedda er til høyre på bildet....


Hørte en voldsom latter fra min tilskuer uten at jeg helt skjønte hvorfor...
Det var vel kort oppsummert hva feriens fiskerier ga av matnyttig føde.

Vi hadde planer om å få malt litt på gården i løpet av ferien, og så ble det. Etterhvert lyste kåken opp i skogen når en kom kjørende opp...





I forgrunnen står mitt kjære Norrøna Ravneskar innkjøpt i mai 1982! 29 års historie fra utallige turer i skog og fjell. Det er kvalitet på høyt plan!! Har kjøpt telt senere, men jeg har ikke klart å kvitte meg med det gamle. Har heller gitt bort de nye...
  Vi så mye dyr på turen. Det blir mye elg. Så mange kuer med kalv(er). Hareungene spratt i pytt og hine, og vi var så heldige å ha et revehi i umiddelbar nærhet. Revetassene var ikke veldig sjenerte. Morsomme å se.. :-)
Musvåk og hønsehauk har hatt ynglinger i år. De svevde så flott på himmelen, mens de litt pinglete pipene hørtes..
Skoglemen lå døde langs enkelte stier. Ikke bare på fjellet det var lemenår..
De eneste vi ikke så eller hørte, var de vi gjerne ville se og høre: Ulv og bjørn. Vi vet de er der, men det er helt umulig å få dem i tale, sky som de er... Vi får se når sporsnøen kommer....

Vi hadde en liten kveldstur til det vi kaller Nordre Langtjern. det er ei gjengroingsmyr med en smal renne. Det går fin fisk i den renna, men den er vel en smule sky. Dagen før vi var der, ble det tatt en ørret på 750 gr i renna. Vi fikk bare en småfeit abbor.





"Nordre Langtjern"

Det smalt på Skogen òg. Den uvirkelige nyheten kom midt under en fiskeøkt i Kongotunen. Den kvelden ble titting på Dagsern hos Godseiern... Det var helt uvirkelig...
Fikk et par telefoner fra bekymrede familiemedlemmer som ikke visste om jeg var på jobb eller ikke... Har kontor et kvartal unna... Da jeg kom tilbake på jobb, så jeg skadene trykket hadde gjort på bygget, og ble matt.... Heldigvis ble ingen av våre skadet. To gutter som satt i en spillsjappe i annen etasje fikk ryggen full av glassplinter da rutene kom inn.
 Ellers var det bare materielle skader.....
 
Vil avslutte denne bolken med et bilde av leieboerne som flyttet ut mens vi var der.



mandag 27. juni 2011

Helgen etter midtsommerblotet...

Denne helgen ble veldig lik den forrige. Niks fiske på fredagskvelden grunnet knott og regn. Var forøvrig sent framme. Så to flotte elg på veien, og ei ku sto på den ene jordet da vi kom frem.. Dyra har begynt å eksponere seg litt mer nå og det er koselig.
Lørdag ble det litt jobbing før turen gikk til Stocktjärn. Der var det litt mer liv enn forrige helg. da vi kjøpte kort, fikk vi vite at de hadde satt ut mer fisk sist onsdag. Store.... 3-4 kg! Ikke noe for meg gitt....
Det var en del vaking ute på vannet og det å ut som om det var samme type insekter som i Lystjern sist helg.
Vel. det tok ikke lang tid før den første lot seg lure av en liten Black Gnat Nr 12. Ikke av de største, men en morsom krabat som ikke ville på land.
En tass på 620gr...
Egentlig utrolig at så feit fisk eter så liten mat...

Det ble en antiknottrøyk før en ny BG suste ut over vannet. Idèt flua landet, forsvant den i et fiskegap, og leken var i gang. Denne var ikke så villig som den første, og den dro noen meter av snella før den tverrvendte og kom mot meg. Crisies...  Den dro ut til venstre for meg og inn i myra. Fikk loset den ut igjen og trettet den ut i rent farvann. Krabaten var på nøyaktig 750gr. Fin fisk. Samtlige av knutene på min hjemmelagde fortom hadde gjørme på seg. Det hadde vært nære på......
Foruten en liten mort, ble det ikke mer fisk den kvelden. Madamen fikk en liten mort på mark, men det var alt.
Søndagen kom med knallvær og det var mellom 30 og 40 grader i sola!! Vi dro til Lystjern. Det ble sørenden.
Madamen og eldstejenta ved sørenden. Litt dårlige flueforhold gitt....


På veien inn så vi en skjære som prøvde å jage en hønsehauk uten å lykkes nevneverdig så det ut til.
Det var en annen fisker ved gapahuken, men han forsvant relativt fort. Det vaket ganske friskt, men selvfølgelig midtfjords... Jeg satte meg i grensegata og satte på en maur. En fulltreffer i Lystjern. På det første kastet kom det opp en ørret og tok flua i et rolig vak. Et lett tilslag, og fortommen kom raskt tilbake.. Hva fae..... For ørtene gang i løpet av karrieren hadde jeg slurvet med knuten. Helve.....
Ny flue nye kast. Ingen reaksjon. Kastet meg nordover langs vestbredden. Fikk en kvartkilos som fikk friheten tilbake. Helt nede i nordenden var det en ubeskrivelig råtten stank. Det var ikke noe søppel der, så jeg regner med at det ligger et kadaver mellom Lystjern og Varalden. Forøvrig et terreng ulv og bjørn ferdes i. Orket ikke stanken, så jeg gikk tilbake til grensegata. Det er det eneste stedet på vestsiden hvor det er fri baksleng. Satte på en Blac Gnat Nr 14 og kastet så langt det gikk og håpet at en av de vakende ville komme så nærme land. Og det gjorde en.. Og den var sprek! Igjen kom det en vakker sang fra prinsessa mi. Elsker den lyden:-) Fikk den ganske raskt inn, så den var ikke så stor som den ga inntrykk av. 34x440.
Sprekingen....

Det ble faktisk den eneste som ble med hjem den dagen. Hadde ett slag til på flua, og madamen hadde to napp på marken, men det var alt. Vi får skylde på været.
På hjemveien så vi en flott råbukk i kveldssola på et jorde. Vakkert...
Og nå er det kun to uker til ferien..:-)))

mandag 20. juni 2011

Helgen før solverv

Denne helgen var det duket for familiedag ved Fjørsjøen i regi av Kjff. Da vi kom opp fredag, var det deilig silregn, og trillionene med knott koste seg glugg i hjel. Det ble ikke noe fiske den kvelden.
Vi fikk en telefon om at familiedagen var avlyst pga været òg. (?) Ehh.... Avlyse to dager før det skulle skje?? Merkelig, men ikke vårt bord. Vel, Lørdagen ble stille og rolig. På kvelden dro vi til Stocktjärn for å prøve regnbuen. Lite vellykket.... Det vaket godt, men det var mest abbor og mort. Madamen fikk et par mort i 200 gramsklassen på mark. Det var alt.
Søndag ble det slåttonn. Været var bra, og det hadde ikke vært noen som helst grunn til å avlyse arrangementet. På eftan tok vi med småpikene og dro ned til Lystjern. Det var nydelig vær, og det vaket ganske friskt. Madamen satte seg ved gapahuken og jeg gikk til sjefsplassen og satte meg der.

Sjefsplassen!

Det var litt vanskelig å se hva fisken tok, men det kom noen svarte kryp opp av vannet og fisken var hissige på dem, både under overflaten og i det de klekket. Satte på en Black Gnat og ventet på et vak i passe avstand. Det kom raskt.. Flua fløy ut og fisken tok, og jeg røska flua ut av munnen på fisken! Litt for kjapp kanskje??
Vel, ut igjen. Dro den langsomt til meg, og noen få meter fra meg ble flua borte i et rolig sipvak. det var en helt grei matfisk på 33x310. Litt mager, men grei.
Noen kast senere ble flua tatt en smule voldsommere av en litt større utgave av de befinnede, men den måtte òg på land. 33x380. Gjorde opp fisken, byttet til en frisk flue, rullet en røyk og kastet ut igjen. Bang! En tredje tok flua voldsomt og dro mange meter av snella i et voldsomt utras. Himmel... Tenkte med en gang på den jeg hadde huket i sporden for noen år siden, men jeg så at den var kroket på en naturlig måte. Det ble med det ene utraset. Den var mer medgjørlig og etter noen få minutter lå den òg i håven. 37x480. Litt mager, men fin og rød i kjøttet. Og da var kvota tatt.


Det kom en voldsom regnbyge, så jeg pakket sammen og gikk til madamen. Der hadde såvidt marken vært i berøring med fisk, men den hadde slått kraftig fra seg, så fisken stakk. (!)
Neste helg bærer det oppover igjen til nye eventyr på Skogen.
Et lite stemningsbilde av Pia ved bekken på Automäki..

tirsdag 14. juni 2011

Pinsen.

Ahh.... etter en lang dag med kaskader av regn var det godt å sette nesa; les panseret, østover igjen. Det har jo vært en hel arbeidsuke!!
Været bedret seg mer og mer, og vel framme fortalte Godseiern at det ikke hadde regnet der i dag.Godt!
På veien opp mot Autiomäki møtte vi på Canada Gås Jr. med familie. De syntes det var helt greit å spasere midt i veien med de seks ungene sine. Vel, spasere og spasere... De små svømmeføttene til junioravdelingen gikk så støvet sto etter dem. Det skal innrømmes at det var vanskelig å få dem ut av veien. Mor...eller far... løp foran bilen bruste med fjøra, krummet halsen og hveste iltert! Hm! Etter hundre meter forsvant tre av de små ned i grøfta, men Herr og Fru Gås Jr. med de tre resterende jogget lett videre enda noen titalls meter før junioravdelingen tok av til høyre og ble borte i graset. Vi regnet med at da ville jo de gamle fjerne seg de òg, men neida... De løp-flakset foran bilen med hvesing og bråk flere  hundre meter før de endelig tok til vettet (vingene) og dro av gårde Selvfølgelig en drøy meter over veien. Ved Nordre Langtjern dro de ut over myra og veien var fri.
Canada Gås Jr. m/Frue.

Etter noen få meter ble jeg vàr en elg som sto på den andre siden av myra. Stoppet og tok en kikk. Den var, for å si det mildt, noget skabbete! Manglet dekkhår over det meste. Madamen tok et par bilder, men kameraet ligger igjen på Skogen, så det blir lagt til senere.
"Skabbelgen"

  Tenkte oss en liten tur ned i Abbortjern på kveldinga. Da vi skulle dra, begynte det å dryppe litt fra oven, og da vi hadde kommet i "posisjon" ved tjernet, bøtte det ned! Shit!!

Jatta....
Økta ble kort. Det var atskillig mer fristende å dra opp til småpikene og en kald en, og som sagt så gjort.

Lørdag startet bra ved at madamen sto med startsnora til gressklipperen i handa. Da var løpet lagt for den dagen. Det ble Felleskjøpet på Vinger! Deretter Finnskogmarten på Svullrya (?). Og der var det stort sett bare skrot fra innerste hylle i skapet som var gravd fram. Lite interessant.
Så hjem igjen. På kvelden gjorde vi et nytt forsøk i Abbortjern. Det hadde flytta inn tre karer i gapahuken. Hadde visst planer om å overnatte. Vi gikk til nordenden, dvs madamen parkerte litt lenger sør enn meg. Vannet som hadde kommet fra oven gjorde framkommeligheten vanskelig. Torva man kunne fiske fra for en uke siden, var utilgjengelige. Torvøyer seilte forbi i fin fart. Vel, vel. Det var noen steder som fortsatt var brukbare.
Det var bare en liten ulempe...eller skal jeg si noen titusen!!! Knotten hadde kommet!! Myriader!!
Myggmelka ble brukt flittig og siggen hang i munnvika for å holde svina unna øyne og ører. Litt bris hjalp heldigvis til med å holde småfolket i sjakk. En og annen regnbyge kom og, og tvang dem i skjul for en stakket stund.
 Vel. I ei myrvik hogg det til på hpg'en. Fisken satt ikke, men da visste jeg i hvertfall hvor den var. Jeg kastet litt i andre retninger en stund før jeg prøvde meg på den igjen, og da satt den. Det ble ikke så lange kampen før den rullet inn i håvnettet. Litt slank, men 35x435 var greit. Det ble ikke noen flere enn denne den kvelden.

Regn, vind og knott! Kara i huken fant ut at bålrøyk var effektivt mot småkrypa.

Madamen fikk harahjerte da en ørret på en drøy halvmeter tok et head and tail vak en meter foran henne i skumringa. Forståelig, men utallige kast med marken ga ikke resultat. Vi dro hjem.

Lørdagens eneste....

Søndag var atter en dag. Været viste seg fra en helt annen side, og sola varmet og vinden var varm. Det måtte bli Snustjern! Småpikene ble skuffa inn i burene, og panseret vendt nordover. Ved Svarttjern var det flere biler allerede, men ingen ved Snustjern. Ingen bombe akkurat.

Svarttjern by request.

Snustjern ble litt plaget av vindrosser som dro i alle retninger, men det hindret ikke en ørret å vake hele to ganger!! Tenk det: to ganger på tre timer!! Utrolig. Jeg prøvde diverse lokkefluer, men ingen respons med untak av en liten abbor som fikk forlate denne jammerdal. Madamen fikk en ørret på marken, men den var så liten at vi var ikke sikre på om den hadde fått lov til å gå ut alene...

Snustjern i sol..et nydelig vann.

Bikkjene var storfornøyd etter tre timer ved vannet. Hadde storkost seg i sola begge to. På kvelden sto igjen Abbortjern for tur. Det finnes faktisk flere vann på Skogen, men Abbortjern er perfekt for en liten kveldstur. Halvmetern fra i går hadde brent seg fast på netthinna til madamen.
Gjengen i gapahuken var der fortsatt, men var på andre siden av veine en tur: dvs i Kongotunen.
Vi trasket ned i nordenden igjen. Det var varmt og vinden holdt flygende krek på avstand. Det eneste som manglet var vak. Fullstendig dødt! Det ble noen timer med toern på stolsekken og lite inspirert kasting med en maur for  eventuelt å lokke opp en eller annen befinnet innbygger. Det gikk ganske kjapt opp for meg at det å kaste i den enden vinden hadde blåst noen dager, ikke var noe sjakktrekk. Det var som å fiske i sirup! Snøret hang igjen i vannet og deler av det + fortommen gadd ikke flyte spesielt lenge av gangen. Ganske teit når du fisker tørt. Polishen var oppe flere ganger for å få dritten til å gli litt bedre...en stund i hvertfall.
Vel, madamen kom ned på den myra jeg satt og jeg flyttet meg litt lenger bort. Det hadde, tro det eller ei, vært et vak i en liten vik i myra. Helt inne i torva. Jeg hadde satt på en svenskeflue, Europea 12, eller noe sånt. Den skulle jo kunne stripes litt, men med det føre... Ehhh...snøreforholdet som var, gikk det dårlig. Jeg klarte å få flua plassert rett ut for den lille torvvika, og det tok ikke lang tid før det sa kaplask. Råbom!! Fisken bomma. Vel, vel. Jeg hadde nå fått den til å ta, og det er tilfredsstillende i seg selv.
Jeg tok stanga og sekken og tuslet sørover igjen, mens madamen ble sittende igjen på myra og fortsatte svømmetreninga med marken.

Myra i nordøstenden. En god plass.
 

Jeg prøvde flua i de forskjellige vikene oppover, men det var dårlig. Madamen gikk og satte seg på halvmetersplassen igjen. Jeg gikk til neste fururabbe som stakk ut i vannet.Det begynte å bli litt skumt.

Herrene i huken hadde fyrt en godt bål....


Jeg tok noen kast ut fra fururabben, og snart satt det en helt grei ørret på min HPG Nr 12. 34x410. Den fikk bli med hjem. Jeg fisket meg ned i sørenden og fikk en utrolig stygg liten ørret der. Kølsvart. Lang og tynn. Ga den friheten tilbake med en formaning om å komme seg ut fra  myra og svømme i de frie vannmassene.
Mens jeg sto der nede, ble jeg vàr et kraftig vak på yttersiden av en torvøy som så vidt hang fast i land. Jeg kastet ut i det jeg trodde ville være fiskens bane, men nei.... Et kraftig vak på ander siden av fururabben viste at den krysset fram og tilbake over den lille vika.

Fra spissen på denne torva og ttil furuene i bakgrunnen krysset fisken.
Jeg gikk tilbake til fururabben og begynte å kaste systematisk i en halvsirkel. det ble ganske mange kast før det smalt til i enden av snøret, og jeg omtrent fikk flua i trynet da fisken slapp! Den var stor!!
Himmel... Ikke bare madamen som er plaget av hjerteklapp gitt...
Vi ga oss ganske kjapt etter dette med en visshet om at vi hadde vært altfor tidlig ute denne kvelden. Skulle ha drøyd til borti ti før vi dro. Kvelden hadde uansett vært helt topp selv om det ble litt kjølig etterhvert. Termometeret i bilen viste +4 grader da vi dro!
I går ble det ikke noe fiske. det blåste småjævler og andre ting, og dagen gikk med til lettere gartner og anleggsarbeid.

Denne fruen lå å koste seg på solvarme steiner på låvebrua og ga blaffen i om jeg sto to meter unna og ristet tepper...

Neste helg er det familiedag for Kjff på Fjørsjøen. Vi skal nok en tur oppover da og gitt...

Fred & Solskinn....

mandag 6. juni 2011

Himmelspretten.

Helgen startet tidlig siden vi alltid slutter kl 13:00 dagen før helligdager. Fredagen var klar for avspasering, så det ble en god, lang helg.
Onsdag kveld ble det en liten tur ned i Abbortjern. Merkelig lite aktivitet, men det ble en fjorårsfisk som fikk være med opp i friluft en tur før den fikk svømme videre. Vi avsluttet tidlig for å ta tidlig kvelden. Vel, tidlig er et relativt begrep; klokka ble halv ett!
Torsdag kom Godseiern opp en tur så vi tok en liten befaring for å finne ut hva som måtte gjøres etter vinterns hogst. det er mye!
På kvelden dro vi til Stocktjärn. Merkelig nok var det ikke en kjeft der...Ikke fisk heller. På tre timer så vi kanskje ti vak! Og det enda det var Vulgataklekking. Snodig...

Stocktjärn by night.

Vel, vel. det var en praktfull kveld. Fredag var det jobbing på bruket, men først måtte jeg hente en henger hos Godseiern. Klarte det kunststykket å punktere! Deilig! Skifte dekk i steikende sol er ikke deilig. Vi fikk da kappet opp en del ved allikevel. Abbortjern var igjen kveldens mål. Mange fiskere der, men ingen fikk noe som helst. Lørdag ble det varmt. Jævlig varmt.

Pes...

Det var dagen for hvile i skyggen. Da vi satt i hagen med en kaffeskvett, kom det noen flotte insekter gitt.. Flygemaur type stokk. det borget bra for kvelden.
Vi dro ned relativt tidlig, ca 18:30. Det var en del vak og det var mønster i vakinga. Jeg satte meg på en liten myrodde for å se hva dyra goflet i seg, men så ingenting. Tenkte jeg skulle sjekke ut litt og satte på en miniflue krok atten, bundet av fjær fra ræva på en and. CdC heter det vel på pent språk.
Det tok ikke mange sekundene før en fin ørret glefset den i seg. Desverre gikk den av like ved land. Vel, nytt kast og ny fisk. Denne ble med med helt opp. 34 cmx 435 gr. Sjekket maveinnholdet og fant ut at den hadde spist litt av hvert, bl. annet en stokkmaur og en haug med små billeliknende insekter. Svarte med gule tversoverstriper. Aner ikke hva det er..

34x435 med flua den aldri fikk smake...

Da jeg satt og tok en røyk, kom det bølger fra østsiden av veien. Jeg kikket over, men det var ingen fiskere der og Lomolf Jr var sør i vannet. Hm. det måtte være fisk som lagde bølgene. Jeg fikk med madamen og ruslet over. Det vaket friskt langs land. Atskillig friskere enn på vestsiden.
Den lille CdCflua ble byttet ut med en stokkmaur laget av foam. Har hatt 2 stykker liggende i boksen i evigheter uten å ha brukt dem. Nå ble en fortøyd til 0,18 spissen og fikk en liten luftetur ut i bølgene. Den lå ikke veldig lenge før en ørret tok den med et svakt slurp. Frisk fisk, men inn måtte den. En pen hann på 36x525.
Flua ble lufttørket før den landet litt ute på vannet. Dro den rolig inn igjen. Maur på vannet ligger som kjent ikke rolig. De kravler med beina for å komme seg avgårde. Det var et litt kraftigere slurp denne gangen. Flua forsvant og opp av vannet kom en flott fisk igjen og igjen.. Gøy! Den var sterk og måtte få gå seg litt tom før jeg håvet den. Dagens største: 37x600! Flott jente.:-)

En særdeles velskapt frøken.

Frøkna med maten hun ikke skulle ha tatt....

Det ble med de tre den kvelden. Madamen fikk ingen......


Abbortjern

Søndag var været bedre, dvs litt kjøligere. Ulempen var vinden som kom feiende inn over Skogen. Vedsjau stod på programmet. Det blåste så jævlig at vi var litt betenkt med tanke på kveldens fiske. Vi dro nå ned allikevel. Traff kjentfolk og ble sittende å skravle en lang stund før vi ruslet bort til Kongotunen. Vinden får ikke så godt tak der borte. Det var fakitsk noen få vak der, men det virket som om det var liten fisk. Fikk bekreftet det da madamen fikk en på 26,5x160 på mark. den måtte desverre tas.
Jeg fisket meg rundt vannet og fikk to tasser som ble satt ut igjen. Hpg'en virket.
På vei tilbake dro jeg noen kast langs land, og inntil en torv lot jeg flua stripe litt og bang! Der satt det på en virkelig pen ørret. Desverre hadde den andre planer for kvelden og gikk!  Noen kast senere fikk jeg allikevel en på 32cm x 340gr som trøst. Da jeg hadde gjort opp fisken og skulle vaske den, glapp den ut av hendene mine og sank kjapt ned i mørket... Such waist of life...
Men til helgen er det pinse og da bærer det oppover igjen!

 




mandag 30. mai 2011

Endelig vår!

Etter en lang, kald vinter kom endelig våren i år. Vi har vært på Skogen omtrent annenhver helg gjennom hele vinteren og kost oss med det, men det ble noe annet når kortbuksa kunne pakkes fram i påsken. Isen på tjerna gikk den uka. Snøen var borte og det begynte å klø i kastearmen.
1 mai-helgen ble sesongstart i år og. Jeg skal ikke påstå at fisken kastet seg etter flua, men det ble da noe. En litt slank kar på 42 cm fikk bli med hjem og endte som middag. Vi var en tur i Svarttjern og fikk noen svenskefisk, dvs fisk som Statsskog setter ut. dette er vanlig to-somrig ørret, og ikke av samme kaliber som det Kjff slipper ut.
Helgen etter ble det bedre. Kveldsfisket i Abbortjern ga meg to på henholdsvis 37.5 og 39 cm. Madamen fikk og en flott fisk på mark.
Tredje helga i mai var det klart for fiskeutsett igjen. Denne gangen var jeg bare med som bærer. Hele 17 stykker var med, så det gikk kjapt og greit. Det ble satt ut lokkefisk i år og. 5 stk mellom tre og fire kilo! Èn er allerede tatt på mark: en tass på 3,3 kilo!
Vi var ute og prøvde oss litt 15 og 16 mai. Det beit bra, men det var for en stordel fisk fra tidligere utsettinger. Det viser at fisken trenger en viss tid for å akklimatisere seg etter å ha fått friheten tilbake.
Det kom opp flere flotte fisker på over 40 cm, men jeg syntes synd på dem og satte dem ut igjen så de skulle få muligheten til å bli feitere. Tok alikevel med et par stykker fra Abbortjern og en fra Svarttjern.

Fisk fra Abbortjern

Svarttjern fisk.

Helgen etter var vi på plass igjen. Bombe!! Denne gangen skulle jeg følge opp tradisjonen fra de to foregående år, og se hvordan det sto til i nordenden av Abbortjern om kvelden. Madamen parkerte på myra og jeg gikk og satte meg på sekken i nordenden. Dervar det liv! Litt for mye liv. Jeg tok en fisk. En flott kar på drøye 600 gr. Men de sto så tett på land, at jeg skremte ut fisk ved å legge snøret på vannet! Fikk en del av dem, men slapp dem ut igjen. Det ble for enkelt...
Lørdagskvelden tok vi en tur til Kongotunen. Ved parkeringen traff vi noen kjentfolk som hadde vært der hele dagen. Sju mennesker hadde fisket med sluk og mark og kun fått en fisk! På spøk sa jeg at jeg skulle sende et bilde med en gang jeg fikk en. Vel, det tok tjue minutter før den første lå på land. Jeg sendte en mms med en beklagelse for at det hadde tatt så lang tid. Svaret kom kjapt: Jeg hadde glemt å ta av prislappen fra Findus. He he... Da jeg litt senere tok en ordentlig feit en på 715 gr måtte jeg sende et bilde av den og bare for å erte. Stygg sak!

Feitingen fra Kongotunen.
Kveldens fangst. :-)
Per Øyvind og jeg fikk tilsammen 11 ørret den kvelden. Fem gikk tilbake i vannet. Madamen fikk ingen. Selektiv vaking på fjærmyggklekkere.
I dag er det mandag og onsdag bærer det inn igjen. Langhelg!!

Ferien i fjor.

Utsikt fra kjøkkenvinduet på Østerby.

Ferien i fjor startet som den i 2009; med regn! Men hva gjør vel det når man er på et sted med den fullkomne stillhet...
  Fiskemessig var ferien en katastrofe. Det håpet jeg hadde om ny pers i Lystjern og en velfyllt fryser hos Godseier'n ble ettertrykkelig knust. Vi fikk matfisk, men ikke noe mer. Vel, nå lyver jeg litt igjen.
Vi reiste noen turer til Stocktjärn og fikk regnbue der, men det gjelder liksom ikke.
Det ble ny pers på madamen med en flott fisk på 1080 gram. Hun hadde også på et beist som dro under torva og sleit fersk 0,25 sene!!! Det går griser i det tjernet!

Stocktjärn sett fra sør mot nord. et vakkert tjern..

Jeg hadde noen festlige episoder der med kilos fisk som ikke ville opp. Sørenden av tjernet er skogbevokst og vanskelig å kaste fra. Noen steder går det greit, andre må man slåss for å få ut flua. De fleste som fisker der går bare rett ned fra bilen og stiller seg på en lang myr langs vestsiden av vannet. Der er det og noen stoler som man kan parkere toern i mens man venter på napp.
Vel, tibake til sørenden. Som dere ser på bildet er det en liten torvøy der. På utsiden av den sto det en liten bamse. Jeg brukte relativt lang tid på å lage meg en liten plass i krattet så jeg kunne rulle ut en flue, men den ene gangen den tok, var hjernen min alene hjemme, og jeg var fjorten dager for  sent ute med tilslaget. "#¤%&/()=?
Etter nokså lang tid, oppdaget jeg at ved å gå noen meter til venstre hadde jeg faktisk kasteplass ut til øya. På det første kastet med mauern, kom den og slurpet forsiktig i seg flua. Tilslaget satt og fisken dro rett mot høyre. Jeg hadde ikke mulighet til å holde igjen i det hele tatt, så det gikk som det måtte: den sleit seg. F....

En annen tok pent i rent farvann, men syntes blekker var morsomt og gikk rundt og rundt til fortommen var så innsurret i bladverket at den med letthet kom seg fri og jeg mistet en god flue.Hmf!!
En annen gang var vi der på dagtid. Da var det en skokk med andre der, blant annet noen lokale svenske pensjonister. De meitet med reke som agn. Var visst det som gjaldt. Jeg sto i sørenden på en plass hvor jeg hadde mulighet til å kaste langs land hvis jeg sto med venstre side vendt mot skogen. Fin plass. To av de svenske pensjonärene satt på myra en femti-seksti meter fra meg. De satt og snakket relativt høyt om hvor dum jeg var som fisket med flue og la ut om meg og kastingen min. Ikke veldig vanskelig å høre.
Jeg skal innrømme at jeg ble noe irritert på besserwisserne fra Østeuropa, så da en fisk vaket bak og til høyre for meg, dro jeg snøret opp, la framslengen inn i skogen mellom to trær og la kastet på skrått bakover og over vaket. Da ble det nesten tyst... Jäklar.. såg du det? Gubbjäklarna fikk noe å tenke på og jeg var fornøyd. At fisken ikke tok gjorde overhodet ingenting.

Stocktjärn by night..

På vår vei møtte vi ofte på dyr av forskjellig slag:

Denne fruen ruslet i veikanten på svenskesiden..

denne staute, noe fjærløse karen syntes det var greit å gå foran bilen på Bjørntjernsveien, og disse..

Så ut som sauer flest.

Vi fartet rundt til vann vi normalt ikke var ved. Børre hadde laget seg en kjempebolig i Store Emten. Den var voldsom og det var tydelige stier rundt hytta.




Vi prøvde fisket og fikk noen tusenbrødre. Det var kraftig vind, og da et uvær fant ut at det ville komme på besøk stakk vi hjem.

Styggvær i sikte...

Tiden gikk og med til letter vedlikeholdsarbeid på torpet. Kjøkkenet fikk ansiktsløftning og låveveggen ble hel igjen. Vedhogst ble det også god tid til. Egentlig ganske rart at det er så godt å jobbe i ferien, når alt man vil ellers i året er å få fri fra jobben! Vi hadde uansett fire fine uker.

Et avhøydepunktene var når Per Øyvind, Pia og jeg gikk fra Särgilampi og til Østerby. En virkelig flott tur i uberørt natur. Vi gik til Särgilampi første dagen, og overnattet der. Abboren beit villig og det ble en pen buket på land.

Noe av fangsten




Det var en nydelig kveld og det ble sent før vi krabbet i posene. Pia syntes det var bedre å ligge ute enn i teltet med meg..

Pia tok tidlig kvelden......(!)


Dagen etter trasket vi i myr til Vesle Särgilampi. Det ligger litt øst for det store. Vi prøvde ikke fisket der, men det er sikkert abbor der og. Bekken fra det tjernet renner ut i Smaltjern som igjen renner ut i Aspetjern som igjen renner ut i Store Emten. En ganske lang vannvei. Bekken var så dyp at det godt kunne ha vært fisk der, men myrene den renner gjennom er sikkert så sure at det ikke er liv.
  Etter en lang ferd over myr og myr og litt hei, kom vi til Ridalampi. Også et bortgjemt skogstjern som sies å skulle ha en fin abbor stamme. Vi fikk bare noen fingerlange kølsvarte eksemplarer av arten. Ikke mye å skrive hjem om!

Ridalampi.

Turen vider gikk gjennom en helv.....krattskogmyr til vi kom ut ved Kissalampi eller Kattjern på norsk. Det var ikke stort igjen av tjernet. Et typisk gjengroingstjern. Per Øyvind prøvde stanga, men null fisk. Det er sansynligvis abbor her og, for skogfinnene satte ut fisken overalt for å ha mat.

Per Øyvind og Pia ved Kissalampi.

Etter nok en megamyr og et par kilometer på sjutorps leden, åpnet skogen seg ved Østerby, og der så vi turens eneste dyr. Fru Elg m/barn. Det hadde vært en flott tur i et flott uberørt terreng.
Blir nok flere turer senere.