Vel. Min historie har røtter tilbake til midten av nitti-tallet, men jeg kommer til å bruke bilder fra de siste års fiskerier i tjernet. Vi som fisket aktivt i tjernet på den tiden praktiserte forøvrig minstemål på 33 cm, så med ett unntak er alle fisk på bildene over dette målet.
Kveldsfangst fra et par tre år tilbake Største på drøye 600gr.
Så til historien som forøvrig er sann.
En maidag i -92, satt jeg under yndlingstreet mitt, der hvor FOD bader bikkjene nå, ved yndlingstjernet i Østmarka. Jeg spikket litt på en eller annen obskøn trefigur, som en frende kalte det, og koste meg med kaffe og røyk.
Sola varmet og livet var godt. En og annen av vannets innvånere var også oppe en gang i blandt for å sjekke om jeg var der. Halvmeter høye hopp over vannflaten.....
Jeg skulle fiske, men ikke før senere på kvelden når fisken sèg inn mot land. For en gangs skyld hadde jeg med meg min første fluestang, En Tjøstheim Wonderod kl 8-9 med tørrflueaksjon som det het i de dager den ble kjøpt. Det vil si at de øverste 15 cm av stanga bøyde seg når du kastet. Resten var stivt som en stokk. Vel, vel, den var jævlig uvant å kaste med etter år med atskillig smekrere utstyr, men makan til kastemaskin skal en lete lenge etter... Jeg likte den!
Pia passer på faderens gromplass...
Da sola hadde passert tre, kom min gode venn Øystein spaserende gjennom skogen. Han hadde som vanlig med hjemmebakst, så ettermiddagen ble enda mer perfekt enn den hadde vært. Vi lå/satt på bakken og skravlet om det det meste mens gamlebikkja Simen gransket et gammelt hi under en fururot litt lenger inn i skogen. Godt tjora i en bitesikker kjetting:-)
Ved femtiden kom det tre karer ut av skogen og slo seg ned på berget på nordsiden. Vi lå og kikket nysgjerrig på dem... Etter noen minutter så de ut som levende juletrær. Det klirret og glinset i diverse remedier som de hadde dinglene fra fiskevestene sine. En av dem var markfisker, og han rigget til en lang kraftig stang med bånnsøkke. Vi kikket med bekymring på karen da han la an til et kast med stor kraft i retning oss. Himmel... Vi så at han kastet, og nedslaget kom etter noen sekunder fem meter fra føttene våre. På land... På vår side av tjernet. Jeg reiste meg opp og signaliserte med armene opp og ned over hodet samtidig som jeg ropte Bom!
Han hadde jo bomma på vannet....:-)
De neste kastene hans ble lagti helt andre retninger enn mot oss.
De to andre gutta fisket med flue og hadde startet på første runde rundt vannet. Vi satt bare og fulgte med og tok rundetiden på dem. De holdt god fart....
Berget til venstre. Vi satt på motsatt side...
Da klokka dro seg mot sju forsvant sola fra plassen vi satt, så vi forflyttet oss ned i sørenden hvor det og står en flott furu som er god mot ryggen. D'herrer fiskerne hadde fortsatt ikke hatt napp eller slag på flua etter to timers intens fiske.. Ja, ja... Hastverk er lastverk.
Øystein ig jeg satt og koste oss med de siste solstrålene, mens Simen lagde en perfekt grøft noen meter bak oss.
Ved ti-tiden begynte vi så smått å rigge til stengene; Jeg, min gamle velbrukte Tjøstheim, og Øystein hadde med en splitcane av ett eller annet slag. Vi bestemte hvor vi skulle begynne å fiske, og jeg fikk lov til å gå til venstre mot utoset. Øystein gikk tilbake til vår første sitteplass og fisket den lange myra mot sørenden. Etter ca ett kvarter, var jeg ved utoset og fisket mellom torvene der før jeg gikk over bekken og ut på myra bortenfor. Som vanlig begynte jeg å kaste mens jeg var langt fra kanten på myra. Dro flua langs kanten før jeg gikk nærmere.. All erfaring sier at det står fisk inntil torvkantene, og da særlig når det begynner å bli skumt. Jeg dro litt snøre av snella og begynte å kaste i vifteform. Etter et par kast var det noe som dro litt i flua.. Har jeg fortalt hvilken flue jeg bruker? Ikke det... Heckam Peckam Green Nr 10.
Det neste kaste la jeg på samme sted, og etter ett par drag smalt det til. Jeg skjønte at her var det ingen vits i å holde igjen, så fisken fikk lov til å kjenne på hvordan det var å bøye en gammeldags tørrfluestang. Den var rimelig stor og lagde noen plask i overflaten som var en fryd for øret... Støyen gjorde at de andre ved vannet kom løpende for å se på fighten. Før de var framme, var kampen over. Stanga hadde tappet fisken for krefter kjapt og effektivt. Jeg håvet den og la den på torva. Den var stor... Garantert den største jeg hadde fått i Søndre. Jeg fikk den ut av håven og løsnet flua. Den satt godt forankret i kjevebeinet. Et av juletrærne rakte fram en slik nymotens sak; Priest eller noe sånt for at jeg skulle bruke den til å avlive fisken. Vel, jeg tok fisken over nakken, la den over kneet og ga den et par rapp med knokene mens jeg så på karen og sa: Der sparte jeg trehundre kroner gitt...
Jeg fisket opp vekta og så med spenning på fjæra. Den stoppet på 1050 gr! Jess... Pers fra Søndre!
Øystein ble noe irritert og forlangte å få kontrollveie med sin egen vekt. Da den viste det samme, stampet han med føttene i myra og sendte ut noen gloser som ikke egner seg på trykk. Årsaken var at han en ukes tid tidligere hadde tatt en på 1030 gr i samme vann. Likte dårlig at jeg slo ham der.:-)
Her er en kveldsfangst fra 2009. Ble forundret over at ingenting hadde forandret seg med tanke på størrelse, og mengde fisk. Alt var som på -90 tallet. Her er det en som er under 33 cm.
Vi avsluttet fisket etter dette. Det ble en kvalitetsstund med røyk, kaffe, hjemmebakst og hund før vi tuslet oss hjemover, vel fornøyd med dagen og kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar