Ferien 2011

Årets fridager ble selvfølgelig tilbrakt i det gamle huset ovenfor. Autiomäki eller Østerby som er det norske navnet på stedet. Her et bilde fra åtti-tallet. Den hvite glorien på spissen av inngangspartiet indikerer at Engle-Märtha er på besøk..:-)

Ved Stocktjärn er det regnbuer både til lands og til vanns.

 Vel, allerede første kvelden tok vi en tur til Stocktjärn. Regnbuenes paradis. Som vanlig var det særdeles folksomt der. Les; ikke en kjeft!  Det var ikke det helt store bettet, men etter en stund var det en krabat som ville smake på min lille flue. Den var særdeles morsom. Hopp og sprett og tjo og hei...

Men til land måtte den til slutt. Ikke av de største, men pene 615 gr. er greit nok.

Sølvblank torpedo. Legg merke til den stående håven....

Og det var nesten alt vi fikk av fisk på de fire ukene vi var på finnskogen i år. Vel.. nesten.

Vannene hadde blitt altfor varme, så fisken gikk dypt og var lite bitevillig. Men det gjorde ikke så altfor mye.. Det er godt bare å være der inne i stillheten.

En dag hadde vi flaks. Hadde tatt en tur til Lystjern for å sjekke om det var noe aktivitet på dagtid. Og det var det knapt før det begynte å styrtregne. Da så jeg mitt snitt til å sette på en gammel favorittflue: March Brown Silver nr 10. Den har jeg fått mye på i regnvær i Oslomarka.

Jeg fikk ikke tatt mange kastene før en pen ørret glefset i seg flua og dro utover tjernet. Den var sterk, og dro snøret av snella gang på gang. Musikk i mine ører. Litt klønete å lande stor fisk i Lystjern pga all dritten i vannet, men jeg fant en plass uten for mange greiner og blekker, så etter en liten stund gled den lett inn i håven. En feit sak på 865 gr.:-)

Feriens feiteste...

På denne turen tråkka eldstebikkja over, og det ble slutt på dagturene. Drar ikke og fisker uten bikkjene. Kveldsturene ble det derimot flere av, men resultate ble ikke som forventet. Her er to av de som fikk bli middag..

Lang, tynn ting fra Kongotunen.

Nok en lang tynn ting fra Kongotunen...

Madammen fikk forøvrig en ørret på hele 100 gr der nede, noe som viser at det vandrer fisk inn i tjernet fra Larbekken. Noe å tenke på ved neste års utsettinger.

Den siste lørdagskvelden var i en tur i Fjørsjøen for å sjekke om abboren ville bite. Madammen lærte marken å svømme, mens jeg tok lettspinnstanga og gikk over veien til Vikeråa. Mente det måtte være noen abbor i de stille vikene. Fant meg en fin plass der hvor bekken fra Fjørsjøen kommer inn i elva.

På det første kastet smalt det på en minigjedde som datt av kroken før den kom på land. To kast senere smalt det på ei gjedde som hadde blitt ny pers om jeg hadde fått den opp. Den var tung og sterk... Jævlig tung og sterk!! Men det gikk som det måtte gå når en ikke har stålfortom... Den sleit....

De minuttene jeg hadde den på var morsomme. Den dro ut snøre og kjempet vilt for å komme seg løs. Jeg hadde ikke annet å gjøre enn å la den få kjøre sitt eget løp. Fikk ropt på madammen så hun kom gående med håv, men da var detfor seint. Fireline holdt ikke i den skarpe gjeddekjeften. Faen...

Et lite tips til de som prøve gjedda, er å bruke en liten Panther Martin spinner. Sort med gule prikker og knalloransje blad. Den funker... Og gjeddefaen tok den siste jeg hadde!!

Vel, vel. Nytter ikke å gråte over spilt gjedde. På med stålfortom og en liten Terminatorwobbler.

I mellomtiden hadde Per Øyvind kommet, og han lobbet en mark ut i Fjørsjøen han òg. Jeg fisket litt langs land der før jeg gikk tilbake til kulpen hvor storgjedda hadde stått. Per Øyvind kom luskende etter for å se hvordan det gikk. Plutselig glefset det til igjen, og etter en lang kamp fikk jeg en monstergjedde på land.

Monstergjedde fra Vikeråa. Gjedda er til høyre på bildet....

Hørte en voldsom latter fra min tilskuer uten at jeg helt skjønte hvorfor...

Det var vel kort oppsummert hva feriens fiskerier ga av matnyttig føde.

Vi hadde planer om å få malt litt på gården i løpet av ferien, og så ble det. Etterhvert lyste kåken opp i skogen når en kom kjørende opp...









I forgrunnen står mitt kjære Norrøna Ravneskar innkjøpt i mai 1982! 29 års historie fra utallige turer i skog og fjell. Det er kvalitet på høyt plan!! Har kjøpt telt senere, men jeg har ikke klart å kvitte meg med det gamle. Har heller gitt bort de nye...

  Vi så mye dyr på turen. Det blir mye elg. Så mange kuer med kalv(er). Hareungene spratt i pytt og hine, og vi var så heldige å ha et revehi i umiddelbar nærhet. Revetassene var ikke veldig sjenerte. Morsomme å se.. :-)

Musvåk og hønsehauk har hatt ynglinger i år. De svevde så flott på himmelen, mens de litt pinglete pipene hørtes..

Skoglemen lå døde langs enkelte stier. Ikke bare på fjellet det var lemenår..

De eneste vi ikke så eller hørte, var de vi gjerne ville se og høre: Ulv og bjørn. Vi vet de er der, men det er helt umulig å få dem i tale, sky som de er... Vi får se når sporsnøen kommer....

Vi hadde en liten kveldstur til det vi kaller Nordre Langtjern. det er ei gjengroingsmyr med en smal renne. Det går fin fisk i den renna, men den er vel en smule sky. Dagen før vi var der, ble det tatt en ørret på 750 gr i renna. Vi fikk bare en småfeit abbor.



"Nordre Langtjern"

Det smalt på Skogen òg. Den uvirkelige nyheten kom midt under en fiskeøkt i Kongotunen. Den kvelden ble titting på Dagsern hos Godseiern... Det var helt uvirkelig...

Fikk et par telefoner fra bekymrede familiemedlemmer som ikke visste om jeg var på jobb eller ikke... Har kontor et kvartal unna... Da jeg kom tilbake på jobb, så jeg skadene trykket hadde gjort på bygget, og ble matt.... Heldigvis ble ingen av våre skadet. To gutter som satt i en spillsjappe i annen etasje fikk ryggen full av glassplinter da rutene kom inn.

 Ellers var det bare materielle skader.....

 

Vil avslutte denne bolken med et bilde av leieboerne som flyttet ut mens vi var der.