Det er bag limit på 3 fisk pr kort pr døgn på Varaldskogen, og litt sunt magamål er heller ikke å forakte. Fisken blir ikke satt ut for at enkelte skal fylle frysern, men for at mange skal få ha den gleden det er å få på fisk av litt størrelse. Vel, vel. Gjort er gjort og han har nok skjønt at hans popularitet i Kjjf ikke er særlig stor.
Da vi kom opp til Østerby hadde det kommet en ny bom som vi ikke hadde nøkkel til.
.JPG)
Nøkkelen her var motorsag!
I tillegg hadde vinden tidlig i uka røsket godt opp i blekkplatene på taket. Godt at det ikke var noen under da de kom ned...
Etter midddag tok vi dyra og gikk en tur til Lebiko. Det var deilig og fredelig i skogen. Gjøken hadde gjort sitt inntog og satt å gol både her og der. Vi parkerte bikkjene og tok en tur til Abbortjern. Det var tre mann der da vi kom, men det er god plass ved det vannet. Vi gikk på vestsiden en tur. Det var spordisk vaking langs myrkanten, så det så lovende ut. En av de som var der da vi kom, fikk en flott fisk på mark. Plasket så det holdt.
Lomis m/frue var på plass i år òg, og kom med "koselyder" som gikk gjennom marg & bein. Flotte fugler!
Vel, jeg fisket meg ned til nordenden av vannet. Det er på en måte gromplassen det.. Der kommer bekken fra Kilbonen inn, og det er ikke altfor dypt, så fisken kommer inn for å beite på kvelden.
Jeg satt på stolsekken og ventet på liv. Da kom suset over furuskogen og himmelen åpnet sine sluser over oss. Det var å krype sammen mot vindkastene.
Abbortjern by night....
Etter regnbygen ble det bare vakkert. Sola kom fram og kastet sine siste stråler på østbredden.
Da vaket en ørret på passe hold. Jeg la ut hpg'en, men den gikk tydeligvis feil vei. Ingen respons. Per Øyvind kom opp en tur, og da ble det heller en tur opp på Østerby for å nyte humle & malt.
Da han skulle gå, hørte vi en snodig lyd fra oven.. Det var mekregauken, eller enkeltbekkasinen som holdt kveldskonsert. Utrolig stilig lyd. Vi sto og kikket opp i kveldshimmelen, men klarte ikke å få øye på rakkern. Den lager lyden ved å stupe med sammenslåtte vinger samtidig som halefjærene blir spent ut så de vibrerer. Er ikke så ofte man har den over hodet.
17 mai skulle Per Øyvind og jeg en tur til Kinniainen, et tjern på svensk side av grensa, men som blir dannet av Larbekken som kommer fra Snustjern, renner gjennom Langtjern, Kinniainen, Kavalainen, Larbekktjern og ut i Varalden. Per Øyvind har gode erfaringer fra tjernet så det var verdt en tur.
Vel framme så vi at kamoteltet til Per Øyvind hadde skiftet farge. Fra å ha forsvarets farger på teltduken, var det blitt hvitt. Vær og vind hadde bleket det helt.
Teltet er den hvite pyramiden på andre siden av tjernet.
Det er ikke mange som går langs Kinniainen. Kun elgen hadde sitt tråkk langs bredden. Et par canadagjess padlet rolig rundt og spiste av det som var å finne. Et underlig skue dukket opp på himmelen; to traner kom flygende med rolige vingetak, mens en hønsehauk prøvde å jage dem videre.
Tranene brydde seg ikke nevneverdig om den lille haukens bestrebelser. Gliste godt av synet..:-)
På vannet skjedde det svært lite. Ikke et eneste vak. Ikke noe tegn til liv. Da..... Da poppet det opp et insekt. Og ett til. Marginata! Den store myrdøgnflua klekket! De seilte bortover vannflaten til vingene hadde tørket. Så lettet de og dro innover land. Desverre var det ikke mange nok til å trigge ørreten til bett. Vi ventet i det lengste, men det skjedde ikke noe som helst.
Stor Myrdøgnflue, marginata krok nr 12.
Vi pakket sammen og tok en tur til Holmtjern. Der var det folk fra før, men vestsiden var tom. Vi så spredte myrdøgnfluer og en del små vak. Her måtte det være muligheter. Men neida... Marginata ville de ikke ha. Jeg flyttet meg over til østsiden av vannet. der vaket det relativt regelmessig. Satte på en fjærmygg, ventet til en ørret kom vakende, og bang! Der satt det på en tass på ca 300 gr. Den fikk gå ut igjen for å bli litt feitere. Etter hvert ga vakingen seg og vi ga oss. På vei til Østerby så vi ei orrhøne som gikk i veikanten og beitet.
På kvelden tok vi Varaldskogen rundt med bikkjene. Kjørte veien til Øyermoen og tok riksveien mot Vinger for så å kjøre ned Vestre Varalskogvei mot Viker. Så ikke et eneste dyr. Men Statsskog hadde forsynt seg grådig av skogen i løpet av vinteren. Vakkert var det ikke!
Fredag morgen var like vakker som den foregående. Bikkjene lå i solsteika, mens far satt med kaffe og røyk.
Gamlemor Troya koser seg i tidlig morgensol....
Fredag formiddag gikk med til en tur på butikken. Kun to mil en vei... Etter at innkjøp var unnagjort, var tiden inne til litt fiske. Vi dro til Svarttjern. Det bodde en i brakka da vi kom opp, men vi dro til nordenden av tjernet og så at det var en del vaking. Madammen satte sg på en gromplass og gjorde klart markstanga. Jeg gikk litt lengre og ryddet litt kasteplass da hun fikk den første. En flott fisk på drøye 600 gram. Jeg rigget opp og satte på marginata. Kaste den noen meter ut og lot den ligge.
En ørret kom opp i et praktfullt head&tail vak og slurpet den i seg. Jess... Det gikk relativt rolig for seg og jeg fikk den tilslutt opp i håven. Vekta stoppet på 715 gr. En flott start.
Den første...
Etter en liten pause var det på med en ny flue og ut med den.... Men nei. Registrerte at de få marginataene som fløt på vannet fikk være i fred. Da var det på med en fjærmygg igjen, og da kom det en med voldsom fart og tok flua. den var sprek!! Den dro ut en haug med snøre før den vendte og satte kursen mot land. Det likte jeg dårlig. Med 0,15 spiss er det ikke mye som skal til før fisken er fri. Jeg ropte på madammen for å få låne håven hennes. Den har lengre skaft. Ørreten rota seg inn i noen vannplanter på grunna, men jeg klarte å få loset den ut i fritt vann igjen. Etter noen få minutter lå den i håven. 42 cm, 845 gram! Praktfull!!
Den andre...
Nå var det tid for en røyk. To flotte fisk tatt på tørrflue på en drøy halvtime. Mer enn jeg hadde forventet. Men det vaket fortsatt noen der ute. På med en ny fjærmygg og ut me'n. Tok ikke lang tid før en ny ørret sugde ned myggen. Ikke fullt så stor dene gangen, men den ga en fin kamp før den rullet inn i håven. Drøye 600 gram. Da var det forsåvidt nok. Vi hadde mer en nok til middagen.
Den tredje med flua. Finn den om dere kan...
Hele gjengen samlet.
Mens vi hadde fisket nord i tjernet, hadde mannen i brakkafisket i sørenden. Vi så at han fikk på en stoor ørret. Han brukte særdeles lang tid på å få den til land. Vi så ikke at han landet den, men han gikk opp i brakka så vi regnet med at den var i boks.
Vi hadde fått litt for mye fisk til et måltid, så vi dro ned til Godseiern for å låne litt plass i frysern. Der fikk vi høre at det var tatt en på 2 kilo i Abbortjern. Pent! Mens vi var der kom tjuvfiskeren kjørende. Vi kjøret etter og fikk tatt en prat med ham. Han forsøkte seg på x-antall løgner, men de holdt ikke mål. Det er lite en får gjort med sånne folk hvis en ikke tar dem på fersken, men han skjønte nok at han ble holdt under oppsyn så vi får håpe det hjelper litt på fiskelysten hans.
Vel hjemme ble det ørretfilet surret rømme.. Stønn.....
På kvelden ble det på ny en tur nordover veien. Ved Svarttjern var en kjenning med følge. de hadde fårr fire flotte fisk. Snakket med mannen i brakka, og han fortalte at han hadde mistet den store fordi han ikke hadde håven med seg.. Den hadde vært svært så stor....
Jan Rune m/venner blemed opp til Østerby for en kopp kaffe da de ga seg med fiskingen. Det ble en hyggelig prat rundt kjøkkenbordet.
Da de skulle gå, var vår venn mekregauken på plass igjen. Fem mennesker sto med ansiktet vendt opover, men fikk ikke øye på fuggeln. Merkelig....
Men gjøken gol!!
Lørdag var hjemmedag. På morgenen sto jeg på hjørnet av huset og markerte revir da en råbukk kom ruslende ved bekken femti meter fra meg. Jeg sto helt rolig å så på, men Pia kom løpende så den ble vàr oss. Den løp ikke. Ble bare stående.. Ønsket så inderlig at jeg hadde hatt kamera med meg. Jeg sopte inn bikkjene og gikk inn. Madammen gikk ut og kikket på bukken hun og. Den ruslet rolig opp i skogen mot grensa. Da jeg satte meg, kom jeg på at jeg hadde jo kameraet i beltet!! %&/(
Det var første gang vi har sett rådyr så langt til skogs. Godt jobba å overleve hard vinter, to ulveflokker og noen bjønn.
Ved ti-tiden satt vi i haven med en kaffe da det kom to turister fra Sverige. Jeg synes de var litt rart kledd for den lange skogsturen. Mannen kom bort og ba om hjelp. Det viste seg at det var finsk-svenske pensjonister som hadde bomma pittelitt på løypa og havnet hos oss. Tok tid før de skjønte at de var i Norge. Fruen holdt på å få insulinsjokk og måtte fores med sukker og kjeks. Hadde ikke vi vært der kunne det ha godt galt med henne. Jeg tilbød meg å kjøre dem tilbake til bobilen de hadde parkert ved Lomsen i Sverige. På veien så ei trane hvilket de syntes var stort. Det var hyggelige folk så turen gikk greit. På vei tilbake møtte jeg ei røy som gikk å beitet ved en skogsbilvei. Hun strakk hals før hun dro avgårde.
Søndag formiddag ble det en liten tur til Kongotunen. Spredt fjærmyggvaking der og. Ble dårlig resultat. Kun en trehundre grams som fikk gå ut igjen. Var en liten tur i Abbortjern før vi dro hjem igjen. Fikk besøk av Godseiern og en kar som skal kjøre ut alle vindfallene som ligger over hele tomta bare jeg får kvistet og kappet dem. Flere dagers arbeid!
Da vi skulle kjøre hjem til Råneby igjen, stoppet vi som vanllig hos Godseiern for å legge igjen nøklene og skravle litt. Mens vi var der kom Jan Rune. Han fortalte at storørreten fra Svarttjern var tatt. 2,7 kg! Ikke rart brakkemannen brukte tid på å få den til land. Han fortalte og at han hadde sett to forskjellige elgkuer med nyfødte kalver allerede. Så har også de overlevd vinterens farer....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar