Pinsen

Så var det duket for nok en langhelg på skogen. Jeg er så heldig at HK-overenskomsten styrer, så jeg sluttet tidlig på fredag. Kursen ble lagt rett øst. Det var varmt. Særdeles varmt. Klimaanlegget i bilen surret og gikk hele veien for at bikkjene skulle ha et levelig innemiljø. Da vi stoppet for å handle på Vinger fikk vi varmesjokk! Kjapp tur i butikken og kjapt ut igjen til kulda i bilen..
Graset hadde vokst nærmere 5 cm på en snau uke. Alt hadde blitt mye grønnere, og fuglesangen var mer intens. Gjøken(e) kokket i lien og livet var fredelig og godt. På kvelden ble det en tur til Holmetjern. Det var to biler der fra før, men allikevel god plass. Madammen satte seg i den vanlige vika, og jeg gikk  på vestsiden. Det var sporadisk vaking. Spennende.... Så ingen insekter på vannet, så det ble bankersen: Mauren! Det er relativt dårlig med plass for baksleng på den siden, men med litt trening går det greit å få vinklet kastet tilstrekkelig langt ut til at fisken som hele tiden vandrer langs land får øye på lekkerbiskenen den blir servert.
Og det tok ikke så fryktelig lang tid etter at mauærn hadde landet får den forsvant i et nydelig lite vak. Et kjapt tilslag og moroa begynte. Det gikk litt fram og tilbake, opp og ned. Alltid spennende å kjøre fin fisk der, fordi det ligger ganske så mye greiner og røtter i vannet, men etter en kort stund rullet en flott fisk inn i håvnettet. 38,5 cm og 685 gram. En god start på kvelden.

En flott hannfisk...

Tok en liten røykepause før en ny maur ble festet til fortommen og kastet ut på samme sted.. Slurp!!

En ny ørret sugde i seg godbiten og dro noen meter ut før vi kranglet litt fram og tilbake. Den endte i håven den òg gitt...:-) Det var lillesøstera til den første. 38x660! Da var lørdagens middag i boks.

Madammen hadde hatt på en fisk som dro med kroken, og mistet en annen. Var ikke helt i bettet på mark. Vi ble ikke så lenge. Kjørte  runden på "strøket" for å se etter dyr. En liten hareunge hoppet plutselig foran bilen, hoppet ned i grøfta og opp på veien igjen, før den tok sats og forsvant ut til høyre. Ikke helt stødige de små...

Natta ble plagsom! Den koselige gjøken i lien flytta inn på soverommet med kokkinga. I hvertfall virket det sånn. Hadde jeg hatt ei hagle hadde skogen blitt en gjøk fattigere! Makan til plageånd har jeg ikke vært borti! Møkkafugl!

Lørdag morgen var det like skinnende sol og like fordømt varmt. 40 grader i solveggen klokka ti! Litt drøyt etter min smak. Dagen gikk med til gressklipping og litt rydding av 7-torpsleden som går over tunet. Det hadde blåst ned en del graner på svenskesiden som jeg kappet og ryddet vekk. Vi hørte at det kom mange fiskere i løpet av dagen. Lyden av dekk på grusvei bærer ganske langt i skogen. På kvelden kjørte vi en runde med bikkjene; de foretrekker å bli kjørt. Liker ikke å gå.  (kødda)

Gamlebikkja er ikke like kjapp til beins lenger, så hun krever en kjøretur hver kveld. Og det er greit.

Etter at dyra var luftet gikk turen til Holmetjern igjen. Der var det bare to unge herrer som grillet pølser. Vi gik på de vante plassene, men den kvelden var det ingen hjemme. Kanskje vi var for sent ute? Satte på HPG\en og prøvde litt langs land, men det ble bare to abbor som bikkjene fikk til frokost. Vel, vel. det var uansett en nydelig kveld. Myggen hadde forresten meldt sin ankomst...

Og gjøken sang om natten!!!

 Gartnerarbeid var søndagens gjøremål. Et nytt bed ble anlagt foran huset, og planter fra Flateby flyttet inn i sitt nye hjem. Tok en tur for å sjekke ut om befolkningen på skogen hadde vokst, og det hadde den. Biler overalt ved tjerna. Prøvde å kjøre opp til Heimtjern, men ei stor gran sperret vein opp. Statsskog har hogd så det holder over hele skogen det siste året. Nesten feil å kalle det skog. den siste flatehogsten er enorm. Skjønner ikke at det er lov..

Denne flaten strekker seg nesten ned til Varalden i bakgrunnen. Kask, som ligger litt til venstre på bildet, lå i skogen i fjor...

Samme flate sett mot sør. Gud vet hvor mange tusen kubikk som er tatt ut her...

På kvelden var det grillings hos Godseiern. Hyggelig. Idyllen ble bare avbrutt av bil på bil som fosset inn i skogen. Reine rushet.

Kjørte en liten tur seint på kvelden, og det sto biler ved alle tjern med ett unntak.

Og gjøken holdt kjeft den natten..

Mandag var det besøksdag og tid for litt sløving i skyggen. I løpet av de dagene vi hadde vært der hadde blomstene på de gamle epletrærne sprunget ut.

Og det gjorde rogna òg...





Og noen sløvet i skyggen....

Vi har forresten fått et par leieboere siden sist. Ei linerle har flytte inn i inngangspartiet og ligger og glaner hver gang vi går ut eller inn. Bryr seg ikke om oss. Ei fluesnapperfrue har flytta inn på ei fuglehylle på vestvegen. Koselig med litt liv.

Turen hjem gikk som vanlig greit. Møtte et par regndråper før vi kom til tettstedet i nordenden av Øyeren. Lillestrøm heter det vel. Var forresten blåst både for folk og flagg. Kan det ha noe med en viss 4-1 kamp å gjøre tro??

17 mai helgen

Så var det nok en gang duket for langhelg på Østerby. Onsdagen var en "kort" dag, så vi var oppe i rimelig tid. Da vi dro innom Godseiern fikk vi vite at en skrotskalle hadde tatt nitten fisk et par timer etter at vi hadde satt dem ut forrige helg. Og i tillegg hadde han lagt det ut på Facebook! Jatta... Ikke dumt å værra inntlligent!
Det er bag limit på 3 fisk pr kort pr døgn på Varaldskogen, og litt sunt magamål er heller ikke å forakte. Fisken blir ikke satt ut for at enkelte skal fylle frysern, men for at mange skal få ha den gleden det er å få på fisk av litt størrelse. Vel, vel. Gjort er gjort og han har nok skjønt at hans popularitet i Kjjf ikke er særlig stor.
Da vi kom opp til Østerby hadde det kommet en ny bom som vi ikke hadde nøkkel til.

Nøkkelen her var motorsag!

I tillegg hadde vinden tidlig i uka røsket godt opp i blekkplatene på taket. Godt at det ikke var noen under da de kom ned...



Etter midddag tok vi dyra og gikk en tur til Lebiko. Det var deilig og fredelig i skogen. Gjøken hadde gjort sitt inntog og satt å gol både her og der. Vi parkerte bikkjene og tok en tur til Abbortjern. Det var tre mann der da vi kom, men det er god plass ved det vannet. Vi gikk på vestsiden en tur. Det var spordisk vaking langs myrkanten, så det så lovende ut. En av de som var der da vi kom, fikk en flott fisk på mark. Plasket så det holdt.
Lomis m/frue var på plass i år òg, og kom med "koselyder" som gikk gjennom marg & bein. Flotte fugler!
Vel, jeg fisket meg ned til nordenden av vannet. Det er på en måte gromplassen det.. Der kommer bekken fra Kilbonen inn, og det er ikke altfor dypt, så fisken kommer inn for å beite på kvelden.
Jeg satt på stolsekken og ventet på liv. Da kom suset over furuskogen og himmelen åpnet sine sluser over oss. Det var å krype sammen mot vindkastene.

Abbortjern by night....

Etter regnbygen ble det bare vakkert. Sola kom fram og kastet sine siste stråler på østbredden.

Da vaket en ørret på passe hold. Jeg la ut hpg'en, men den gikk tydeligvis feil vei. Ingen respons. Per Øyvind kom opp en tur, og da ble det heller en tur opp på Østerby for å nyte humle & malt.

Da han skulle gå, hørte vi en snodig lyd fra oven.. Det var mekregauken, eller enkeltbekkasinen som holdt kveldskonsert. Utrolig stilig lyd. Vi sto og kikket opp i kveldshimmelen, men klarte ikke å få øye på rakkern. Den lager lyden ved å stupe med sammenslåtte vinger samtidig som halefjærene blir spent ut så de vibrerer. Er ikke så ofte man har den over hodet.

17 mai skulle Per Øyvind og jeg en tur til Kinniainen, et tjern på svensk side av grensa, men som blir dannet av Larbekken som kommer fra Snustjern, renner gjennom Langtjern, Kinniainen, Kavalainen, Larbekktjern og ut i Varalden. Per Øyvind har gode erfaringer fra tjernet så det var verdt en tur.

Vel framme så vi at kamoteltet til Per Øyvind hadde skiftet farge. Fra å ha forsvarets farger på teltduken, var det blitt hvitt. Vær og vind hadde bleket det helt.

Teltet er den hvite pyramiden på andre siden av tjernet.

Det er ikke mange som går langs Kinniainen. Kun elgen hadde sitt tråkk langs bredden. Et par canadagjess padlet rolig rundt og spiste av det som var å finne. Et underlig skue dukket opp på himmelen; to traner kom flygende med rolige vingetak, mens en hønsehauk prøvde å jage dem videre.

Tranene brydde seg ikke nevneverdig om den lille haukens bestrebelser. Gliste godt av synet..:-)

På vannet skjedde det svært lite. Ikke et eneste vak. Ikke noe tegn til liv. Da..... Da poppet det opp et insekt. Og ett til. Marginata! Den store myrdøgnflua klekket! De seilte bortover vannflaten til vingene hadde tørket. Så lettet de og dro innover land. Desverre var det ikke mange nok til å trigge ørreten til bett. Vi ventet i det lengste, men det skjedde ikke noe som helst.

Stor Myrdøgnflue, marginata krok nr 12.

Vi pakket sammen og tok en tur til Holmtjern. Der var det folk fra før, men vestsiden var tom. Vi så spredte myrdøgnfluer og en del små vak. Her måtte det være muligheter. Men neida... Marginata ville de ikke ha. Jeg flyttet meg over til østsiden av vannet. der vaket det relativt regelmessig. Satte på en fjærmygg, ventet til en ørret kom vakende, og bang! Der satt det på en tass på ca 300 gr. Den fikk gå ut igjen for å bli litt feitere. Etter hvert ga vakingen seg og vi ga oss. På vei til Østerby så vi ei orrhøne som gikk i veikanten og beitet.

På kvelden tok vi Varaldskogen rundt med bikkjene. Kjørte veien til Øyermoen og tok riksveien mot Vinger for så å kjøre ned Vestre Varalskogvei mot Viker. Så ikke et eneste dyr. Men Statsskog hadde forsynt seg grådig av skogen i løpet av vinteren. Vakkert var det ikke!

  Fredag morgen var like vakker som den foregående. Bikkjene lå i solsteika, mens far satt med kaffe og røyk.

Gamlemor Troya koser seg i tidlig morgensol....

Fredag formiddag gikk med til en tur på butikken. Kun to mil en vei... Etter at innkjøp var unnagjort, var tiden inne til litt fiske. Vi dro til Svarttjern. Det bodde en i brakka da vi kom opp, men vi dro til nordenden av tjernet og så at det var en del vaking. Madammen satte sg på en gromplass og gjorde klart markstanga. Jeg gikk litt lengre og ryddet litt kasteplass da hun fikk den første. En flott fisk på drøye 600 gram. Jeg rigget opp og satte på marginata. Kaste den noen meter ut og lot den ligge.

En ørret kom opp i et praktfullt head&tail vak og slurpet den i seg. Jess... Det gikk relativt rolig for seg og jeg fikk den tilslutt opp i håven. Vekta stoppet på 715 gr. En flott start.

Den første...

Etter en liten pause var det på med en ny flue og ut med den.... Men nei. Registrerte at de få marginataene som fløt på vannet fikk være i fred. Da var det på med en fjærmygg igjen, og da kom det en med voldsom fart og tok flua. den var sprek!! Den dro ut en haug med snøre før den vendte og satte kursen mot land. Det likte jeg dårlig. Med 0,15 spiss er det ikke mye som skal til før fisken er fri. Jeg ropte på madammen for å få låne håven hennes. Den har lengre skaft. Ørreten rota seg inn i noen vannplanter på grunna, men jeg klarte å få loset den ut i fritt vann igjen. Etter noen få minutter lå den i håven. 42 cm, 845 gram! Praktfull!!

Den andre...

Nå var det tid for en røyk. To flotte fisk tatt på tørrflue på en drøy halvtime. Mer enn jeg hadde forventet. Men det vaket fortsatt noen der ute. På med en ny fjærmygg og ut me'n. Tok ikke lang tid før en ny ørret sugde ned myggen. Ikke fullt så stor dene gangen, men den ga en fin kamp før den rullet inn i håven. Drøye 600 gram. Da var det forsåvidt nok. Vi hadde mer en nok til middagen.

Den tredje med flua. Finn den om dere kan...

Hele gjengen samlet.

Mens vi hadde fisket nord i tjernet, hadde mannen i brakkafisket i sørenden. Vi så at han fikk på en stoor ørret. Han brukte særdeles lang tid på å få den til land. Vi så ikke at han landet den, men han gikk opp i brakka så vi regnet med at den var i boks.

Vi hadde fått litt for mye fisk til  et måltid, så vi dro ned til Godseiern for å låne litt plass i frysern. Der fikk vi høre at det var tatt en på 2 kilo i Abbortjern. Pent! Mens vi var der kom tjuvfiskeren kjørende. Vi kjøret etter og fikk tatt en prat med ham. Han forsøkte seg på x-antall løgner, men de holdt ikke mål. Det er lite en får gjort med sånne folk hvis en ikke tar dem på fersken, men han skjønte nok at han ble holdt under oppsyn så vi får håpe det hjelper litt på fiskelysten hans.

Vel hjemme ble det ørretfilet surret rømme.. Stønn.....

   På kvelden ble det på ny en tur nordover veien. Ved Svarttjern var en kjenning med følge. de hadde fårr fire flotte fisk. Snakket med mannen i brakka, og han fortalte at han hadde mistet den store fordi han ikke hadde håven med seg.. Den hadde vært svært så stor....

Jan Rune m/venner blemed opp til Østerby for en kopp kaffe da de ga seg med fiskingen. Det ble en hyggelig prat rundt kjøkkenbordet.

Da de skulle gå, var vår venn mekregauken på plass igjen. Fem mennesker sto med ansiktet vendt opover, men fikk ikke øye på fuggeln. Merkelig....

Men gjøken gol!!

Lørdag var hjemmedag. På morgenen sto jeg på hjørnet av huset og markerte revir da en råbukk kom ruslende ved bekken femti meter fra meg. Jeg sto helt rolig å så på, men Pia kom løpende så den ble vàr oss. Den løp ikke. Ble bare stående.. Ønsket så inderlig at jeg hadde hatt kamera med meg. Jeg sopte inn bikkjene og gikk inn. Madammen gikk ut og kikket på bukken hun og. Den ruslet rolig opp i skogen mot grensa. Da jeg satte meg, kom jeg på at jeg hadde jo kameraet i beltet!! %&/(

Det var første gang vi har sett rådyr så langt til skogs. Godt jobba å overleve hard vinter, to ulveflokker og noen bjønn.

  Ved ti-tiden satt vi i haven med en kaffe da det kom to turister fra Sverige. Jeg synes de var litt rart kledd for den lange skogsturen. Mannen kom bort og ba om hjelp. Det viste seg at det var finsk-svenske pensjonister som hadde bomma pittelitt på løypa og havnet hos oss. Tok tid før de skjønte at de var i Norge. Fruen holdt på å få insulinsjokk og måtte fores med sukker og kjeks. Hadde ikke vi vært der kunne det ha godt galt med henne. Jeg tilbød meg å kjøre dem tilbake til bobilen de hadde parkert ved Lomsen i Sverige. På veien så ei trane hvilket de syntes var stort. Det var hyggelige folk så turen gikk greit. På vei tilbake møtte jeg ei røy som gikk å beitet ved en skogsbilvei. Hun strakk hals før hun dro avgårde.

Søndag formiddag ble det en liten tur til Kongotunen. Spredt fjærmyggvaking der og. Ble dårlig resultat. Kun en trehundre grams som fikk gå ut igjen. Var en liten tur i Abbortjern før vi dro hjem igjen. Fikk besøk av Godseiern og en kar som skal kjøre ut alle vindfallene som ligger over hele tomta bare jeg får kvistet og kappet dem. Flere dagers arbeid!

Da vi skulle kjøre hjem til Råneby igjen, stoppet vi som vanllig hos Godseiern for å legge igjen nøklene og skravle litt. Mens vi var der kom Jan Rune. Han fortalte at storørreten fra Svarttjern var tatt. 2,7 kg! Ikke rart brakkemannen brukte tid på å få den til land. Han fortalte og at han hadde sett to forskjellige elgkuer med nyfødte kalver allerede. Så har også de overlevd vinterens farer....

 

Trugleik i djupsnø.

I helgen var det på nytt klart for en tur til Østerby. Nydelig vær og passe kulde lovet bra. Strømmen må ha gått der oppe, for værstasjonen viste LL på innetemperaturen! Etter en time var denpå 0.
Lørdag Per Øyvind og jeg hadde planer om en tur på vestsiden av skogen. Gråbein hadde jo holdt seg der en stund. Vi startet fra forskerhytta ved Snustjern, og "fulgte" en sti opp på Tausjøberget.(396m o h).
Det ble tungt... Jævlig tungt! Siden det ikke har vært mildvær i vinter, sank vi helt til bunns når vi gikk.

Men vakkert var det....

Spesielt myrene var tunggåtte. Vi byttet på å gå foran og brøyte. Noen hundre meter hver....

Det ble en del korte pustepauser på veien opp. Formen er nok ikke helt patent lenger.



Vel oppe på Tausjøberget, gikk turen ned brattlia mot en lang myr med tre små tjern. Det gikk lettere i tjukkskauen. Litt fastere snø gjorde underverk. Vi kom ned på det største tjernet etter å ha krysset ørti haraspor. Virket som om de levde i sus og dus uten fare for liv og helse. Ingen spor etter rev eller mår.
Jeg døpte tjernet for Anderstjern siden Per Øyvind ikke visste navnet, og fordi jeg kom dit først.

Anderstjern.

Turen gikk videre nordover og litt vest over nok en stor myr. Ingen spor etter gråbein..

Vi gikk inn i nok en tjukkskau for å se om de kanskje hadde gått der, men kun haraspor der og. Vi kom ut helt i nordenden av myra. Tok en liten appelsinpause for å hente litt krefter.

Myra er lang!

Fra myra dreide vi østover og klatret opp på Griseberget. Der har det vært hogst, så det var mye løs snø hele veien. Vi fant spor av elg, men de hadde nok trukket ned i lettere terreng. Utsikten var upåklagelig. Så nesten hele Møkern og langt inn i de dype Finnskogene....

Møkern i bakgrunnen.

Per Øyvind så et hull i snøen hvor en orrfugl hadde dokket. Han pirket i snøen, og vips så kom det ei orrhøne ut av snøen rett i fleisen på ham. Nesten så han tok en baklengs salto..

Kulda gjør skogen vakker..

Fra toppen gikk vi sørover langs åsen og kom oss ned på en gammel kjørevei. Der dukket det opp spor av elg, hare og rev. Så det var ikke helt dødt i skogen. Plutselig dukket det op et lite rødmalt hus i skogen. Det var en gammel hoggerbrakke som stod og forfalt. Med litt arbeid vil den bli brukbar igjen.









Fra koia gikk vi veien ned til nok en eviglang myr! Virker som om skauen er full av disse..
Etter tre og en halv time kom vi ut på veien igjen. Det var faktisk ganske greit. Truger i løssnø tar godt på beina! Etter å ha fulgt veien i hundre meter så vi dette:

..og dette:

Der hadde vi gått og kava i laussnø og berg og ikke funnet en dritt. Hadde vi gååt hundre meter nordover fra bilen hadde vi funnet revirmarkeringa over. Gråbeinflokken hadde kommet østfra og fulgt veien sørover natta før. Ja, ja. Vi hadde i det minste fått god trim.

På søndag valgte vi en annen rute. Regnet med at gråbein hadde tatt til skogs igjen, og vi fant ingen avhopp fra veien. Vi startet på Snustjern og gikk skaulens til Smaltjern og opp til Särgilamp. Like fordømt tungt som på lørdag! Vel opp tok vi en rast med kjeks, kaffe og et lite bål. Hentet oss ordentlig inn førvi gikk sørøstover på jakt etter spor.

Over myrene(!) var det mere elgspor. Vi dreide etterhvert vestover og ned mot bekken fra Ridalampi. Det var bratt og trangt. Ved bekken var det mye elgspor. Vi fulgte dem opp en lang bakke mot ei myr hvor elgen hadde galloppert. Løypa deres så helt herja ut. Tro hva det var som hadde satt fart på dyra??
Vi gikk elgveien mot bekken mellom Snustjern og Sarabodako. I lia ned mot bekken var det elggroper under hver busk. Spor over alt! Tydelig hvor elgen holder til gitt... Den siste myra var den tyngste. Så vidt beina holdt opp på veien. Jeg ble stående å puste ut mens jeg hang på stavene... Og hva så jeg mellom trugene??

Jatta....

Neste gang vi skal oppover, skal vi gjøre litt bedre undersøkelse på veien før vi labber til skogs.

Ønsker meg noen centimeter med snø.. Sporsnø......

Nytt år - Nye sjanser.

Nå er det tid for en liten oppsummering av høsten - 2011. Det ble relativt mange turer til Østerby i denne perioden, men det var ikke fiske som stod i høysetet, men soppsanking. Og det skal sies, aldri har vi funnet mer kantarell på ett sted enn vi gjorde fem minutter fra utgangsdøra! Åleit; ti minutter da.. :-)

8,6 kilo av skogens gull....

Kantarell med bacon og fløte.. Ikke rart en blir feit...

 Elgjakta var unnagjort på to dager, så den skapte ingen problemer for utfartstrangen vår. Slakteplassen ligger på tomta, så utover i oktober var det stor pågang av rev som ville ha litt gratis lettfanget føde. Per Øyvind rigget til et viltkamera og vips fikk vi et bilde av en av gjengen.

Årets siste fisketur gikk til Abbortjern i slutten av september. Det var like dødt som det hadde vært store deler av sommeren. De eneste som tok, var et par "svenskefisk" som ikke hadde lagt på seg nevneverdig det året de hadde bodd i tjernet. Har en mistanke om at det er litt for stor kamp om føden i noen av disse tjerna.

Trenger neppe noe Grethe Rohde kurs denne gitt...

Jeg skal komme tilbake med statistikk over fjorårets fangst i et senere innlegg. Det ble ikke satt ut fisk i høst, så nå skal det bli spennende å se til våren om det har hjulpet noe på kondisjonen til de som har overvintret.

November var relativt rolig. Vi fikk en ny leieboer på Østerby. Vi så ham(henne) bare en gang, men sporene var tydelige. En grevling flyttet inn i kjelleren.

 Hi-inngangen er en sprekk mellom to steiner i kjellermuren. Det er spor frem til hullet og det er jord på steinene. Pia reagerte en del på lyder vi ikke hørte, så vi regnet med at det var leieboern som hadde fest under gulvet. Vet ikke helt hvordan vi skal få drevet inn husleia......:-)

V dro opp for å feire nyttår på skogen tredje juledag. Vinteren hadde vært mild, og det var ikke spådd sprengkulde. Det var heller ikke snø å snakke om. Jeg benyttet en av de fine solskinnsdagene til å gå sjutorps- leden sammen med Pia. Det var en del is der snøen hadde smeltet, men i skogen var det snøfritt.

Nærmeste nabo; Lebiko.

Kissalamp. Et utrolig vakkert sted som desverre står for fall.

På Valli er det bare jordkjelleren som står igjen.

Riitamäki, ledens eneste komplette finnetorp. Her med linselus!!

Lomstorp. Legg merke til den gigantiske jordkjelleren.

Det er fott utsikt langs leden mellom Lomstorp og Svartbekken. Prøv å følge stien på bildet...

Svartbekken er vår nærmeste nabo på svensk side. Her bor det folk (svensker) hele sommerhalvåret.

Dagen etter den flotte turen så det slik ut utenfor kjøkkenvinduet:

Da ble det ikke flere langturer på lusa og meg. Det var forøvrig deilig å være på skogen fordi det var første året vi hadde skåla full av fin ved. Slapp den evindelige kløyvinga hver dag.

Fredagen hadde vi inntatt middagen og satt på kjøkkenet og sløva da det plutselig kom en brummelyd fra ovnene. Shit! Det kunne bare være en ting: pipebrann! Jeg stormet ut, og joda, en vulkan av svart røyk og flammer sto opp fra pipa. Jeg visste ikke helt hvor mye pipa tålte, så jeg løp inn og hentet bikkjene og plasserte dem i bilen. Så ringte jeg Godseiern for å få ham til å ringe brannvesenet. Prøvde sjøl, men fikk bare en svenskeradd på tråden som fortalte at nummerte jag prøvde ringa inte var osv...

I mellomtiden hadde samban stengt luftspjelene og tømt ovnene for ved. Jeg fant ut at det ikke var noen vits i ta sjanser på pipa, så jeg brukte brannslukningsapparatet til å slukke brannen sjøl. Opp med en luke på et piperør og inn med slangen. Etter fem minutter var det slukket.

Jeg kjørte ned til bommen for å vente på brannvesenet... det tok bare en time.... Da køm det en -73 Mercedes med fulle blålys durende gjennom skauen. Bak kom en privatbil med brannsjefen.

-73 Mercedes. Utrolig stilig.

Vel, jeg hadde satt opp en stige så de skulle komme seg opp på taket for å feie pipa. Jeg sa fra til han som skulle opp at han måtte plassere stigen selv, men han sa den sto bra, tok tak i stigen og tok en sving rundt mot veggen. Den sto overhodet ikke støtt.

Feiinga gikk greit og sjefen tok bøtta med sot og gikk for å tømme den bak låven. På vei tilbake kom beina hans først og gubben gikk rett i bakken.. Noe is under snøen :-) He he...

Da alt var klappet og klart kom det jaggu to biler til oppover veien. Med blålys!! Himmel... De kom fra Vinger. Har en mistanke om at det ble utbetalt et aldri så lite tillegg for uttrykning i romjula...

Nuk om da. Etter en røyk og litt skravling, fant den ene av kara ut at nå måtte han hjem å mjølke....

Stilig...

I midten av januar var bar det oppover igjen. Da hadde det snødd ganske så mye, så vi tok en telefon for å få sjekket føreforholdene. Joda, det skulle gå greit. Vi brukte tre forsøk på å komme opp bakken til Østerby fordi det lå altfor mye snø der. Samban ville gå ut fordi vi havnet ganske så nærme kanten på veien. Men vi kom opp.

På kvelden tok vi en runde rundt Varaldskogen i bil. Da så vi noen vidunderlige spor.

Ikke vanskelig å se forskjell på rev og gråbein. :-)

Det er ikke lett å se hvor mange dyr som har gått her, men vi vet at det vat to.

Lenger sør fant vi og spor etter en hel gjeng. Dagen etter var det på med truger og Pia og jeg gikk en runde for å se hvor de hadde gått. Da vi traff på sporene, var det ferske skispor der. Faen! Likte det dårlig. Det er litt for mange gråbeinhatere i dalstroka innafor. Vi fulgte sporene mot veien igjen og der kom Per Øyvind gjennom krattskogen. Gikk tilbake til Østerby. PØ ringte sin kontaktmann og fikk greie på at det var forskere som hadde fulgt ulvesporene. Puhh...

Helgen etter var vi oppe igjen. Det hadde snødd,(veien opp var brøytet), og alt lå til rette for sporing.

Per Øyvind kom opp på søndagen og vi dro til et sted hvor det var dagsferske spor. Fulgte sporene med bil til dyra hadde tatt av fra veien i sprang. Tydelig at vi ikke var langt bak. På med truger, og etter en stunds krøkking i særdeles trangt terreng, hadde dyra tatt snarveien ned en bratt skråning og vi gikk tilbake, en opplevelse rikere.

Grunnen til at jeg sjanser på å skrive om gråbein, er at det er omtalt i avisa der oppe, så de som har dårlige tanker i skallen vet allerede om dem. Er forøvrig en flokk på sju dyr.

Revirmarkering.

Her har hele gjengen vært.

Hvor mange har det gått her da tro?? (7)

Tilslutt har jeg lyst til å fortelle om den nye karen vi har fått i kosten hjemme: Reidar. Han dukket opp i desember en gang, og nå etter jul har vi gitt ham litt å tygge på så nå har han slått seg til på gården.

Reidar Rådyr.

Ikke spesielt sjenert. Ca 3 meter mellom oss... Koselig.