Pinsen.

Ahh.... etter en lang dag med kaskader av regn var det godt å sette nesa; les panseret, østover igjen. Det har jo vært en hel arbeidsuke!!
Været bedret seg mer og mer, og vel framme fortalte Godseiern at det ikke hadde regnet der i dag.Godt!
På veien opp mot Autiomäki møtte vi på Canada Gås Jr. med familie. De syntes det var helt greit å spasere midt i veien med de seks ungene sine. Vel, spasere og spasere... De små svømmeføttene til junioravdelingen gikk så støvet sto etter dem. Det skal innrømmes at det var vanskelig å få dem ut av veien. Mor...eller far... løp foran bilen bruste med fjøra, krummet halsen og hveste iltert! Hm! Etter hundre meter forsvant tre av de små ned i grøfta, men Herr og Fru Gås Jr. med de tre resterende jogget lett videre enda noen titalls meter før junioravdelingen tok av til høyre og ble borte i graset. Vi regnet med at da ville jo de gamle fjerne seg de òg, men neida... De løp-flakset foran bilen med hvesing og bråk flere  hundre meter før de endelig tok til vettet (vingene) og dro av gårde Selvfølgelig en drøy meter over veien. Ved Nordre Langtjern dro de ut over myra og veien var fri.

Canada Gås Jr. m/Frue.

Etter noen få meter ble jeg vàr en elg som sto på den andre siden av myra. Stoppet og tok en kikk. Den var, for å si det mildt, noget skabbete! Manglet dekkhår over det meste. Madamen tok et par bilder, men kameraet ligger igjen på Skogen, så det blir lagt til senere.

"Skabbelgen"

  Tenkte oss en liten tur ned i Abbortjern på kveldinga. Da vi skulle dra, begynte det å dryppe litt fra oven, og da vi hadde kommet i "posisjon" ved tjernet, bøtte det ned! Shit!!

Jatta....

Økta ble kort. Det var atskillig mer fristende å dra opp til småpikene og en kald en, og som sagt så gjort.

Lørdag startet bra ved at madamen sto med startsnora til gressklipperen i handa. Da var løpet lagt for den dagen. Det ble Felleskjøpet på Vinger! Deretter Finnskogmarten på Svullrya (?). Og der var det stort sett bare skrot fra innerste hylle i skapet som var gravd fram. Lite interessant.
Så hjem igjen. På kvelden gjorde vi et nytt forsøk i Abbortjern. Det hadde flytta inn tre karer i gapahuken. Hadde visst planer om å overnatte. Vi gikk til nordenden, dvs madamen parkerte litt lenger sør enn meg. Vannet som hadde kommet fra oven gjorde framkommeligheten vanskelig. Torva man kunne fiske fra for en uke siden, var utilgjengelige. Torvøyer seilte forbi i fin fart. Vel, vel. Det var noen steder som fortsatt var brukbare.
Det var bare en liten ulempe...eller skal jeg si noen titusen!!! Knotten hadde kommet!! Myriader!!
Myggmelka ble brukt flittig og siggen hang i munnvika for å holde svina unna øyne og ører. Litt bris hjalp heldigvis til med å holde småfolket i sjakk. En og annen regnbyge kom og, og tvang dem i skjul for en stakket stund.
 Vel. I ei myrvik hogg det til på hpg'en. Fisken satt ikke, men da visste jeg i hvertfall hvor den var. Jeg kastet litt i andre retninger en stund før jeg prøvde meg på den igjen, og da satt den. Det ble ikke så lange kampen før den rullet inn i håvnettet. Litt slank, men 35x435 var greit. Det ble ikke noen flere enn denne den kvelden.

Regn, vind og knott! Kara i huken fant ut at bålrøyk var effektivt mot småkrypa.

Madamen fikk harahjerte da en ørret på en drøy halvmeter tok et head and tail vak en meter foran henne i skumringa. Forståelig, men utallige kast med marken ga ikke resultat. Vi dro hjem.

Lørdagens eneste....

Søndag var atter en dag. Været viste seg fra en helt annen side, og sola varmet og vinden var varm. Det måtte bli Snustjern! Småpikene ble skuffa inn i burene, og panseret vendt nordover. Ved Svarttjern var det flere biler allerede, men ingen ved Snustjern. Ingen bombe akkurat.

Svarttjern by request.

Snustjern ble litt plaget av vindrosser som dro i alle retninger, men det hindret ikke en ørret å vake hele to ganger!! Tenk det: to ganger på tre timer!! Utrolig. Jeg prøvde diverse lokkefluer, men ingen respons med untak av en liten abbor som fikk forlate denne jammerdal. Madamen fikk en ørret på marken, men den var så liten at vi var ikke sikre på om den hadde fått lov til å gå ut alene...

Snustjern i sol..et nydelig vann.

Bikkjene var storfornøyd etter tre timer ved vannet. Hadde storkost seg i sola begge to. På kvelden sto igjen Abbortjern for tur. Det finnes faktisk flere vann på Skogen, men Abbortjern er perfekt for en liten kveldstur. Halvmetern fra i går hadde brent seg fast på netthinna til madamen.

Gjengen i gapahuken var der fortsatt, men var på andre siden av veine en tur: dvs i Kongotunen.

Vi trasket ned i nordenden igjen. Det var varmt og vinden holdt flygende krek på avstand. Det eneste som manglet var vak. Fullstendig dødt! Det ble noen timer med toern på stolsekken og lite inspirert kasting med en maur for  eventuelt å lokke opp en eller annen befinnet innbygger. Det gikk ganske kjapt opp for meg at det å kaste i den enden vinden hadde blåst noen dager, ikke var noe sjakktrekk. Det var som å fiske i sirup! Snøret hang igjen i vannet og deler av det + fortommen gadd ikke flyte spesielt lenge av gangen. Ganske teit når du fisker tørt. Polishen var oppe flere ganger for å få dritten til å gli litt bedre...en stund i hvertfall.

Vel, madamen kom ned på den myra jeg satt og jeg flyttet meg litt lenger bort. Det hadde, tro det eller ei, vært et vak i en liten vik i myra. Helt inne i torva. Jeg hadde satt på en svenskeflue, Europea 12, eller noe sånt. Den skulle jo kunne stripes litt, men med det føre... Ehhh...snøreforholdet som var, gikk det dårlig. Jeg klarte å få flua plassert rett ut for den lille torvvika, og det tok ikke lang tid før det sa kaplask. Råbom!! Fisken bomma. Vel, vel. Jeg hadde nå fått den til å ta, og det er tilfredsstillende i seg selv.

Jeg tok stanga og sekken og tuslet sørover igjen, mens madamen ble sittende igjen på myra og fortsatte svømmetreninga med marken.

Myra i nordøstenden. En god plass.

 

Jeg prøvde flua i de forskjellige vikene oppover, men det var dårlig. Madamen gikk og satte seg på halvmetersplassen igjen. Jeg gikk til neste fururabbe som stakk ut i vannet.Det begynte å bli litt skumt.

Herrene i huken hadde fyrt en godt bål....

Jeg tok noen kast ut fra fururabben, og snart satt det en helt grei ørret på min HPG Nr 12. 34x410. Den fikk bli med hjem. Jeg fisket meg ned i sørenden og fikk en utrolig stygg liten ørret der. Kølsvart. Lang og tynn. Ga den friheten tilbake med en formaning om å komme seg ut fra  myra og svømme i de frie vannmassene.

Mens jeg sto der nede, ble jeg vàr et kraftig vak på yttersiden av en torvøy som så vidt hang fast i land. Jeg kastet ut i det jeg trodde ville være fiskens bane, men nei.... Et kraftig vak på ander siden av fururabben viste at den krysset fram og tilbake over den lille vika.

Fra spissen på denne torva og ttil furuene i bakgrunnen krysset fisken.

Jeg gikk tilbake til fururabben og begynte å kaste systematisk i en halvsirkel. det ble ganske mange kast før det smalt til i enden av snøret, og jeg omtrent fikk flua i trynet da fisken slapp! Den var stor!!
Himmel... Ikke bare madamen som er plaget av hjerteklapp gitt...
Vi ga oss ganske kjapt etter dette med en visshet om at vi hadde vært altfor tidlig ute denne kvelden. Skulle ha drøyd til borti ti før vi dro. Kvelden hadde uansett vært helt topp selv om det ble litt kjølig etterhvert. Termometeret i bilen viste +4 grader da vi dro!
I går ble det ikke noe fiske. det blåste småjævler og andre ting, og dagen gikk med til lettere gartner og anleggsarbeid.

Denne fruen lå å koste seg på solvarme steiner på låvebrua og ga blaffen i om jeg sto to meter unna og ristet tepper...

Neste helg er det familiedag for Kjff på Fjørsjøen. Vi skal nok en tur oppover da og gitt...

Fred & Solskinn....