Lørdag Per Øyvind og jeg hadde planer om en tur på vestsiden av skogen. Gråbein hadde jo holdt seg der en stund. Vi startet fra forskerhytta ved Snustjern, og "fulgte" en sti opp på Tausjøberget.(396m o h).
Det ble tungt... Jævlig tungt! Siden det ikke har vært mildvær i vinter, sank vi helt til bunns når vi gikk.
Men vakkert var det....
Spesielt myrene var tunggåtte. Vi byttet på å gå foran og brøyte. Noen hundre meter hver....
Det ble en del korte pustepauser på veien opp. Formen er nok ikke helt patent lenger.
Vel oppe på Tausjøberget, gikk turen ned brattlia mot en lang myr med tre små tjern. Det gikk lettere i tjukkskauen. Litt fastere snø gjorde underverk. Vi kom ned på det største tjernet etter å ha krysset ørti haraspor. Virket som om de levde i sus og dus uten fare for liv og helse. Ingen spor etter rev eller mår.
Jeg døpte tjernet for Anderstjern siden Per Øyvind ikke visste navnet, og fordi jeg kom dit først.
Anderstjern.
Turen gikk videre nordover og litt vest over nok en stor myr. Ingen spor etter gråbein..
Vi gikk inn i nok en tjukkskau for å se om de kanskje hadde gått der, men kun haraspor der og. Vi kom ut helt i nordenden av myra. Tok en liten appelsinpause for å hente litt krefter.
Myra er lang!
Fra myra dreide vi østover og klatret opp på Griseberget. Der har det vært hogst, så det var mye løs snø hele veien. Vi fant spor av elg, men de hadde nok trukket ned i lettere terreng. Utsikten var upåklagelig. Så nesten hele Møkern og langt inn i de dype Finnskogene....
Møkern i bakgrunnen.
Per Øyvind så et hull i snøen hvor en orrfugl hadde dokket. Han pirket i snøen, og vips så kom det ei orrhøne ut av snøen rett i fleisen på ham. Nesten så han tok en baklengs salto..
Kulda gjør skogen vakker..
Fra toppen gikk vi sørover langs åsen og kom oss ned på en gammel kjørevei. Der dukket det opp spor av elg, hare og rev. Så det var ikke helt dødt i skogen. Plutselig dukket det op et lite rødmalt hus i skogen. Det var en gammel hoggerbrakke som stod og forfalt. Med litt arbeid vil den bli brukbar igjen.
Fra koia gikk vi veien ned til nok en eviglang myr! Virker som om skauen er full av disse..
Etter tre og en halv time kom vi ut på veien igjen. Det var faktisk ganske greit. Truger i løssnø tar godt på beina! Etter å ha fulgt veien i hundre meter så vi dette:
På søndag valgte vi en annen rute. Regnet med at gråbein hadde tatt til skogs igjen, og vi fant ingen avhopp fra veien. Vi startet på Snustjern og gikk skaulens til Smaltjern og opp til Särgilamp. Like fordømt tungt som på lørdag! Vel opp tok vi en rast med kjeks, kaffe og et lite bål. Hentet oss ordentlig inn førvi gikk sørøstover på jakt etter spor.
Over myrene(!) var det mere elgspor. Vi dreide etterhvert vestover og ned mot bekken fra Ridalampi. Det var bratt og trangt. Ved bekken var det mye elgspor. Vi fulgte dem opp en lang bakke mot ei myr hvor elgen hadde galloppert. Løypa deres så helt herja ut. Tro hva det var som hadde satt fart på dyra??
Vi gikk elgveien mot bekken mellom Snustjern og Sarabodako. I lia ned mot bekken var det elggroper under hver busk. Spor over alt! Tydelig hvor elgen holder til gitt... Den siste myra var den tyngste. Så vidt beina holdt opp på veien. Jeg ble stående å puste ut mens jeg hang på stavene... Og hva så jeg mellom trugene??
Jatta....
Neste gang vi skal oppover, skal vi gjøre litt bedre undersøkelse på veien før vi labber til skogs.
Ønsker meg noen centimeter med snø.. Sporsnø......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar