søndag 29. mai 2011

Litt fra forsommeren.

Kongotunen er et litt spesielt tjern i og med at det er så lite. En skulle kanskje tro at det ble utfisket ganske så snart, men det er ikke tilfelle. Det finnes grov fisk der som har overlevd massive angrep fra diverse fiskeredskap. Jeg har aldri fått direkte stor fisk der, men en og annen feiting har det blitt.

850 gram fra Kongotunen.

Feitingen over sto litt krøkkete til i utoset i Kongotunen. Men etter et langt kast med en liten mygg tok den og ga meg en gledesstund ved tjernet.

En helg i juni fikk vi besøk av brodern og en gammel kamerat. Kvelden tilbrakte vi ved Kongotunen.
Det kom noen fisk på land, men de fleste fikk svømme ut igjen.

Brodern i dyp konsentrasjon med marken.

Stein Christian fikk et par flotte fisk.

Min fangst denne kvelden....

Det skal forøvrig nevnes at kvelden ble avsluttet med hvalbiff og bayer på kjøkkenet på Østerby!




Sesongstart.

I fjor startet vi sesongen 1 mai helga. Det var godt bett og det kom et anseelig antall ørret på land. De fleste fikk gå ut igjen for å gjøre seg fete, men noen ble mat.
Andre helga i mai var det duket for nytt fiskeutsett. Jeg hadde sagt ja til å kjøre fisk denne gangen, så det ble en lang dags ferd mot natt. Jeg måtte opp og ned til Bjørkelangen to ganger... det ble førti mil!
All fisken kom velberget ut i tjerna og grillmaten ble som vanlig fortært på Holmtjern. Koselig.
Det er liten vits i å fiske i vann med nye beboere, så helgen gikk med til andre syssler. Noen må jo selvfølgelig prøve seg med en gang, men uten resultat. Heldigvis. Det skulle ha vært en ukes fredning på tjerna etter utslipp så grådigpetterne ikke fikk slippe til. Men, men.. Det er noe foreninga får bestemme.

I pinsehelga begynte ting å skje. Det var praktfullt vær og fisken var helt sikkert aklimatisert, så jeg tenkte at jeg skulle prøve å gjenta suksessen fra i fjor.
Abbortjern lå som vanlig stille og forlatt i kveldinga da vi kom dit. Jeg gikk rett ned i nordenden denne gangen og satte meg på stolsekken og tok en kopp kaffe og en røyk mens jeg myste utover vannet. Det var fortsatt lyst, men allerede var det noen få vak i vika.
For å gjøre en lang historie kort. det ble gjentakelse av fjoråret. 3 praktfulle ørret kom på land og fikk gleden av å glede min gane.


Det er baglimit på tre fisk pr døgn pr kort her inne, så man blir litt selektiv i valget av fisk. De "små" slipper vi lett ut igjen.
Vi ser ofte spor av de som ikke har magamål. Noen legger ut skrytebilder fra dagsturer hvor de har tatt 15 ørret - andre ser du bare spor etter. Innvoller og hoder fra mange fisk i en klyse ved tjerna. Ikke berre lækkert nei....

Isfiske.

Da kulda slo seg litt kimte telefonen. Det var Per Øyvind som ville ha meg oppover for å prøve isfiske.
Jeg tok med meg eldstejenta, Troya, og dro avsted. Siden nyttår hadde både Varaldskogveien og Østerbyveien blitt brøytet så turen inn gikk greit.
Troya hjalp gladelig til med vedsjauingen...

Det var i overkant kaldt. Brorparten av tiden gikk med til å fòre ovnene i første etasje. Det er en fattigmannskakkelovn på kammerset, og når den er oppvarmet, er det varmt lenge.
 Lørdag bar det ut på isen.Holmtjern var valget. Vi prøvde oss i sørenden først, men ingen respons...

Per Øyvind på Holmtjern.

Vi flyttet oss ned til nordenden, og der var det mere liv. Det ble et par ørret og abbor. Ikke så verst til å være februar.

Dagens fangst.

Det var en fin helg i vakkert vintervær.



Romjul/nyttårshelg på Skogen

Etter en smule overveielse fant vi ut at vi skulle feire nyttår på Østerby. Tankevirksomheten skyldtes kulda som hadde satt inn over østlandet. Snøen hadde òg begynt å lave ned, og vi visste at veien inn ikke var brøytet. Vel, vi reiste avgårde med et lite håp om at vi kunne brøyte vei med bilen.
Da vi kom til Godseiern ble det håpet slukket... Altfor mye snø! Men Godseiern hadde et bruk til på lur: Svartberget. Han regnet med at vi ville komme fram dit. Ingen bratte svingete bakker som kunne stoppe framrykkinga. Vi dro. Turen inn gikk greit. Bilen klarte seg fint gjennom snøfonnene.

Bilen bar preg av brøytinga..

Svartberget er en koselig plass som var en helt grei erstatter for Østerby. Det var en smule arbeid som måtte gjøres før godstolen kunne inntaes den kvelden. Det måtte fyres i begge ovnene og veien til utedassen måtte måkes. Jentene storkoste seg i løssnøen. Ulempen var kulda.

Svartberget.

Dagen etter ville Per Øyvind og jeg se om vi kunne komme oss inn til Østerby. Det hadde jo gått så lett til Svartberget. Vel, det gikk ikke så verst videre innover heller, men på toppen av Harabakken, var det full stopp. Da gikk snøen over panseret på bilen og den klarte ikke å dra seg framover. Det hadde føyka der oppe så snøen hadde lagt seg høy i veien. Vel, vel. det var bare å snu. Ved skiltet til Kavalainen skled vi av veien! Deilig!!! Tjue blå og langt fra folk. Hadde heldigvis en lang sporline i bilen. Feste den i en liten gran og i bilen. Etter å ha spadd fram hjulene, var det bare for Per Øyvind å dra i lina mens jeg kjørte forsiktig framover. Og vips var vi på veien igjen. Puh.....

Her ble det full stopp gitt....

På veien igjen etter bruk av elementær fysikk.

Det var rimelig godt å komme seg inn i varmen igjen etter den turen. Helgen gikk ellers med til å slappe av (!) og enkelte trugeturer med Per Øyvind eller alene. Trugering er undervurdert!


Holmtjerns vegen by winter.

 Det var ikke mange dyrespor å se i skogen, men på toppen av Holmtjernsvegen fant jeg sporet etter et enslig rådyr. Hva det gjorde så langt til skogs midtvinters aner jeg ikke. De pleier jo å trekke til bygds på vinteren.

At det var kaldt viser vel dette bildet....

Vi var advart mot gjengangere på skogen. Og en kveld fikk jeg bevis for at det var et gjenferd på Svartberget. Sjekk røyken som stiger opp fra pipa....

Dødningehoderøyken...

Det eneste som var litt skuffende ved å være på skogen nyttårsaften var fyrverkeriet. Vi gikk ut kl 00:00 for å se, men ikke en lyd. Absolutt ikke en lyd! Og det må innrømmes at det var særdeles godt!







Sein høst/tidlig vinter

Fiskesesongen var definitivt over, men vi tok noen turer til innover. En av helgene ville Per Øyvind ha meg med for å lete etter en hule,Nissehulen, som skulle ligge sør for Holmtjernsveien et sted. Som sagt så gjort. Vi travet, les klatret, oss bort over en bratt åsside full av store flyttblokker fra istiden. Vi fant en stor brunstgrop etter elg og ellers ingenting de første timene. Vi gikk opp og ned, forsøkte andre åser, men nei....
På veien tilbake til bilen, oppdaget Per Øyvind noe som kunne ha vært ett hi.


Problemet var at den hulen vi lette etter skulle være så stor at man kan stå der inne, og det kan man definitivt ikke i denne. Så da var det bare å lete videre.
Om jeg ikke husker feil var det vel Pia, yngstejenta, som satte oss på sporet av hiet. Og... det lå bare et par meter unna det første, men var ikke synlig fra dette.

Ikke store åpningen inn gitt....

Åpningen var gjemt inne blandt store steiner og noen små vridde trær. For å komme inn måtte vi legge oss ned og skli inn med beina først. Ingen av oss hadde lykt, så det var litt spennende. Ikke godt å vite hva som kunne være der inne.. Illsint grevling kanskje??

Trangt så det holder...

Vel inne var det adskillig bedre plass. Det var et mykt teppe av mose på gulvet. Typisk tegn på bjørn.
Som før sagt, ingen av oss hadde lyst til å ta "trappa" ned i "første".  Morsomt var det i hvertfall å ha funnet et gammelt hi. Men.... Det er visstnok ikke riktig hule, så det blir vel mer leting senere.



Trappa innerst...

I desember ble det og en tur. Da tok Per Øyvind og jeg en tur til et lite tjern i reservatet: Smaltjern.
Det hadde vært kaldt en periode så isen lå og det var relativt lett å gå innover. Smaltjern er et flott lite tjern blandt høye åser på øst og vestsiden. I sør åpner det seg en stor myr hvor det kommer inn en bekk. Denne har sitt utspring i Vesle Särgilampi og Ridalampi, et tjern som ligger lenger sør mot Lebiko. Smaltjern har en god bestand av abbor. Det sies at det skal være fin abbor òg.....

Pia på Smaltjern. Ikke veldig lyst på denne tiden av året.

Per Øyvind prøver å forsere myra i nordenden uten å trå gjennom telelaget..

Pia og jeg koste oss i sola mens Per Øyvind fotograferte....

Et lite kaffebål fikk vi òg tid til før vi vendte nesa hjemover igjen.


September

For første år var vi på Skogen på høsten og. Det var mye roligere enn i sommermånedene; vel og merke før jakta begynte.
Vi ble forvist til Aspetjernshytta den første helgen. Det er Kjff's hytte ved Store Emten. Forsåvidt grei nok,men evig langt unna favorittjerna. De to Emtenvannene har bare bestander av abbor og gjedde. De artene har jeg hjemme i hagen, så det er lite interessant å fiske etter det på Skogen.

En smule regn ved Lystjern..

Været var noe skiftende denne helgen, men det finnes ikke dårlig vær... osv osv. Fikk allikevel lurt en tass i Lystjern den helgen.



Denne helgen var vi ved Särgilampi for første gang. Det var Fotografen, eller Per Øyvind som han egentlig heter, som dro oss med opp. Kort vei fra Aspetjernshytta. Det er som før sagt et vakkert vann i helt spesielle omgivelser. Vi prøvde å fiske der, men i nordenden hvor vi var, er det fryktelig grunt og det ble mer bånnapp en fisk. Det kom vel et par abbortasser på land, men ikke noe å skrive hjem om.
Det som var litt merkelig var at det fantes ikke bær der. Hverken blå eller røde. Snodig....

 

Helgen etter var på plass igjen. Denne gangen på Østerby. Vi var forespurt om vi ville være med på fiskeutsett. Kjff har kultivert området i flere tiår, og setter ut fisk to ganger i året i enkelte vann. Det blir satt ut treåringer og noen litt større. Fiskepresset i enkelte av vannene er stort, så påfyll er nødvendig. Fisken kommer fra anlegget på Bjørkelangen, så det er lang kjørevei. Det var greit med folk som kom for å hjelpe, så utsettingen gikk greit. Ved Holmtjernsbrakka var det rigget til grill, så alle deltakerne fikk en matbit i kroppen mellom slagene. Godt tiltak...


Jeg var med å bære fisk til Lystjern og så at de svømte fornøyde ut i friheten.

Per Øyvind er en habil fotograf, og resten av helgen brukte vi til å snekre et fotoskjul som han skulle plassere ut skogen. Vi lagde en lemhytte i låven på Østerby og bar den ut til ønsket plass. (svett)
Kåken, eller hybelen, som jeg kalte den, ble bra.

Per Øyvind sjekker utsikten...

Jeg vil anbefale at dere sjekker ut bloggen hans òg. Det ligger en link til den på min. Inaturen. Mange flotte fotografier av det som rører seg på Skogen.

lørdag 28. mai 2011

Tre uker i juli

Valget av feriested var ikke veldig vanskelig det året. Det måtte bli Østerby og Skogen. Vi fartet rundt og storkoste oss. Det ble særdeles mye fiske, men jeg skal bare ta med et par stykk pornofisk her.
770&990 gr!
Vi hadde blitt særdeles godt kjent med vertskapet vårt i løpet av den tiden vi hadde vært der, og de hadde stadig lurt på om vi ikke ville være med til Stocktjärn. Det er et pit&take vann som ligger like innenfor svenskegrensa ved Mittandersfors. Så vi ble med dit en kveld. Det var Godseiern&Sønn og madamen og jeg. Stocktjärn er faktisk et flott vann. Det bar pregav at det var godt besøkt, og det var flere andre der når vi kom. Vel, vi rigget oss til med mark og flue. Jeg husker ikke hvem som fikk den første, men tror det var fruen som fikk en regnbue på nærmere kiloen. deretter var det min tur. Samme størrelse. Så var det madamen igjen, og så meg igjen. De to andre fikk ingen.....

Lystjern ble utforsket i den tiden. En av jentene har den stygge uvanen at hun skal ta fiskestanga og hun bråker så det holder for å oppnå det. Av den grunn gikk vi gjerne til litt avsidesliggende vann hvor vi kunne være alene. Lystjern er ett av de.
Jeg lærte meg fisken vandringsmønster og hvor de likte å stå, og fikk fisk så det holdt. Alt ble selvfølgelig ikke tatt opp, men en del ble det. Vi fikk heldigvis låne fryserplass hos Godseiern.
Jeg skal fortelle om en litt syk opplevelse fra Lystjern.

I nordenden er det en torv som man må gå på noen stokker for å komme ut til. Vel ute er det fast og fint å stå. Jeg hadde funnet et par bordstumper som jeg satte beina på stolsekken på. det går stor fisk utenfor torva, og ved å sitte var jeg ikke så synlig for fisken.
 En dag gikk jeg ut dit og satte meg ned. Hadde kjøpt meg  ny stang til ferien, Fenwick Ironfeather II 9,5 fot kl. 5. Jeg bruker normalt lange hjemmelagde fortommer,så jeg løsnet flua fra ringen den var festet i, viklet løs fortommen og vippet den ut på vannet for lettere å dra snøra av snella. Flua landet en drøy stanglengde fra meg. Jeg hadde begynt å dra kastesnøret av snella da flua ble borte i et jævla plask. det ble mye armer ogbein før jeg fikk gitt en form for tilslag. Hadde neppe noen forventing om at fisken skulle være på, men det var den. Så kom sjokket! Fisken dro rett ut i en jævla fart og snøret forsvant av snella som dugg for sola.. Himmel... Hva var dette? Bever?? Hele kastesnøret forsvant rett ut i løpet av et utras. Jeg fikk igjen pusten og fikk stoppet faenskapet. Satte press og det gikk fram og tilbake en stund. Hadde den ganske langt inne, men den dro ut igjen som om ingenting hadde skjedd. Etter mye om og men kom den inn. Da oppdaget jeg hva som hadde skjedd. fisken var ikke så veldig stor, men flua hadde festet seg i halerota! Dermed hadde den ingenting som hindret den i å dra avgårde. Etter x-antall minutter var den klar for håven. det var en flott fisk, men ikke den kjempen jeg trodde det var når den dro avgårde.

970 gram!

En annen minneverdig fisk, sto lenger sør i tjernet. Jeg hadde funnet ut at de gikk langs land på vestsiden om natta og de ble gjerne der, ganske så nærme land, utover dagen.
en dag gikk det noen og koste seg med nattens nedfall av innsekter. Jeg satte på en vinner, flyvemaur.
Kaste på skrått ut fra land og lot vinden og småbølgene føre flua innover. Da flua var så nærme at jeg var klar for å løfte den opp, ble den tatt i et stille sipvak. Tilslaget var perfekt, og fisken tok av og dro ut på dypt vann. Denne var større enn jeg hadde forventet tatt i betraktning at den nesten sto på land. Det ble noen heftige minutter mens jeg prøvde å holde dn unna alt som var av røtter og kvist som lå i vannet. det gikk bra og jeg fikk håvet den. den var virkelig feit. Jeg var spent da jeg veide den, og jaggu.... det var ny pers! 1140 gram!