På veien tilbake til bilen, oppdaget Per Øyvind noe som kunne ha vært ett hi.
Problemet var at den hulen vi lette etter skulle være så stor at man kan stå der inne, og det kan man definitivt ikke i denne. Så da var det bare å lete videre.
Om jeg ikke husker feil var det vel Pia, yngstejenta, som satte oss på sporet av hiet. Og... det lå bare et par meter unna det første, men var ikke synlig fra dette.
Ikke store åpningen inn gitt....
Åpningen var gjemt inne blandt store steiner og noen små vridde trær. For å komme inn måtte vi legge oss ned og skli inn med beina først. Ingen av oss hadde lykt, så det var litt spennende. Ikke godt å vite hva som kunne være der inne.. Illsint grevling kanskje??
Trangt så det holder...
Vel inne var det adskillig bedre plass. Det var et mykt teppe av mose på gulvet. Typisk tegn på bjørn.
Som før sagt, ingen av oss hadde lyst til å ta "trappa" ned i "første". Morsomt var det i hvertfall å ha funnet et gammelt hi. Men.... Det er visstnok ikke riktig hule, så det blir vel mer leting senere.
Trappa innerst...
I desember ble det og en tur. Da tok Per Øyvind og jeg en tur til et lite tjern i reservatet: Smaltjern.
Det hadde vært kaldt en periode så isen lå og det var relativt lett å gå innover. Smaltjern er et flott lite tjern blandt høye åser på øst og vestsiden. I sør åpner det seg en stor myr hvor det kommer inn en bekk. Denne har sitt utspring i Vesle Särgilampi og Ridalampi, et tjern som ligger lenger sør mot Lebiko. Smaltjern har en god bestand av abbor. Det sies at det skal være fin abbor òg.....
Pia på Smaltjern. Ikke veldig lyst på denne tiden av året.
Per Øyvind prøver å forsere myra i nordenden uten å trå gjennom telelaget..
Pia og jeg koste oss i sola mens Per Øyvind fotograferte....
Et lite kaffebål fikk vi òg tid til før vi vendte nesa hjemover igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar