Sesongstart.

I fjor startet vi sesongen 1 mai helga. Det var godt bett og det kom et anseelig antall ørret på land. De fleste fikk gå ut igjen for å gjøre seg fete, men noen ble mat.
Andre helga i mai var det duket for nytt fiskeutsett. Jeg hadde sagt ja til å kjøre fisk denne gangen, så det ble en lang dags ferd mot natt. Jeg måtte opp og ned til Bjørkelangen to ganger... det ble førti mil!
All fisken kom velberget ut i tjerna og grillmaten ble som vanlig fortært på Holmtjern. Koselig.
Det er liten vits i å fiske i vann med nye beboere, så helgen gikk med til andre syssler. Noen må jo selvfølgelig prøve seg med en gang, men uten resultat. Heldigvis. Det skulle ha vært en ukes fredning på tjerna etter utslipp så grådigpetterne ikke fikk slippe til. Men, men.. Det er noe foreninga får bestemme.

I pinsehelga begynte ting å skje. Det var praktfullt vær og fisken var helt sikkert aklimatisert, så jeg tenkte at jeg skulle prøve å gjenta suksessen fra i fjor.
Abbortjern lå som vanlig stille og forlatt i kveldinga da vi kom dit. Jeg gikk rett ned i nordenden denne gangen og satte meg på stolsekken og tok en kopp kaffe og en røyk mens jeg myste utover vannet. Det var fortsatt lyst, men allerede var det noen få vak i vika.
For å gjøre en lang historie kort. det ble gjentakelse av fjoråret. 3 praktfulle ørret kom på land og fikk gleden av å glede min gane.

Det er baglimit på tre fisk pr døgn pr kort her inne, så man blir litt selektiv i valget av fisk. De "små" slipper vi lett ut igjen.
Vi ser ofte spor av de som ikke har magamål. Noen legger ut skrytebilder fra dagsturer hvor de har tatt 15 ørret - andre ser du bare spor etter. Innvoller og hoder fra mange fisk i en klyse ved tjerna. Ikke berre lækkert nei....