Sesongstart

Så var tiden endelig inne. Fluestanga skulle pakkes fram og flueboksen skulle renses for møll.
Dro opp til Østerby fredag i et helvetes drittvær. Vindusviskerne gikk i ett fra Flateby og opp. Det var godt å komme seg inn og få fyrt opp i ovnene. Etter en letter middag gikk turen til Holmetjern for å få den verste angsten ut av kroppen. Været hadde roet seg ned og det var vindstille. Kjerringa satte seg i sørvika og jeg gikk litt langs vestsiden. Det var sporadisk vaking midtfjords. Forsiktige vak. Tydet på at fjærmyggen var i gang.

Etter å ha fisket litt røslyng, fått ett oppheng, tatt en røyk eller to, kom været tilbake. Takk for seg. Styrtregn og vind er ikke favoritten. Vi dro!
Så to enkeltbekkasiner på veien hjem. Sjeldent.
Dagen etter var det tidlig opp. Skulle til Bjørkelangen for å hente settefisk til tjerna der inne på skogen.
Det var en stor gjeng som skullle innover: 800 feite ørreter.. :-))
Vi fikk med noen ekstrea store i år òg. de ble fisket på en litt uortodoks måte i i den dammen stamfisken gikk. En av gutta på anlegget brukte en liten slukstang type bensinstasjon og spinner for å få tak dem. Det gikk greit.

De lange skyggene  er fisk litt over minstemålet...

En halv time tok det å fylle tanken med 260 runde ørret. Deretter gikk turen de ti milene tilbake til skogen.

Noen av de som fikk være med til tjerna innafor...

Fangst av settefisken foregikk med lange håver. Krevde en viss teknikk.

Vel tilbake. sto det en gjeng og ventet på å få bære fisken ut. Det gikk kjapt og greit med unntak av undertegnedes kloting da jeg skulle rygge med den jævla hengern!! Vel, gutta fikk da tøyd lattermusklene...

Etter at de siste hadde fått friheten var det tid for en matbit ved Holmetjernsbrakka. Pølser & brus. Smakte fortreffelig!

Det siste lasset fra Bjørkelangen kom ved halv firetiden. Det gikk i Holmetjern og Bjønntjern.

Så var det takk for i dag.

Ved nitiden på kvelden tok jeg en liten tur til Bjønntjern. Det er et spennende tjern hvor jeg håpet å få kontakt med noen av gjenboerne fra tidligere utsettinger. De nyutsatte trenger litt tid på seg før de tar til seg normal føde. Trodde jeg....

Vel, det var noen små vak da jeg kom. Plasserte stolsekken på en av de plassene vi har lagt ut plank til å stå å kaste fra. Tok en røyk mens jeg myste på vannet. Noen vak i sørenden.. Et i nordenden. Fjærmygg! Rigget stanga med spessialen og satte meg til å vente. Trakk ut noen få meter og kastet litt i vifteform. Da ringte Per Øyvind. Da jeg skravlet med ham var det en fisk som rullet seg over flua. Samtalen ble kort. Noen minutter senere var det nok en fisk som kom etter flua, og denne fikk kjenne kroken, men satt ikke. Tok en røyk og roet den litt ned før jeg fortsatte. Pang! En stor ørret tok flua kontant og dro ut. Etter mye om og men, kom den motvillig inn og jeg fikk den på land. Hm. Det var en nyutsatt på en 8-900 gr. Vakker.. Etter en kort fotoseanse fikk den friheten tilbake.



Vakker...

Tok en liten pause mens jeg svelget inntrykkene fra fighten. Det var godt å være i gang igjen.

Så en ny fisk komme vakende mot meg.. La flua i passende avstand og pang. det samme gjentok seg, men denne var større. Dro ut og rett ned. Kjente det lugget i snøret da den klippet gras på bånn. Fikk presset den opp igjen og etter noen lange minutter kom den seilende inn. Denne veide jeg før jeg knipset den og slapp den ut igjen. Nok en nykommer fikk kjenne hvordan det virkelig livet var.

1000 gr.

Da synes jeg det var nok. De nyutsatte skulle få være i fred, og jeg hadde fått stilt den verste skjelvinga. Til helga er de nok litt mer aklimatisert og byr på litt mere utfordring.

PS. Jeg vant Jan Rune.:-))





Trugleik i djupsnø.

I helgen var det på nytt klart for en tur til Østerby. Nydelig vær og passe kulde lovet bra. Strømmen må ha gått der oppe, for værstasjonen viste LL på innetemperaturen! Etter en time var denpå 0.
Lørdag Per Øyvind og jeg hadde planer om en tur på vestsiden av skogen. Gråbein hadde jo holdt seg der en stund. Vi startet fra forskerhytta ved Snustjern, og "fulgte" en sti opp på Tausjøberget.(396m o h).
Det ble tungt... Jævlig tungt! Siden det ikke har vært mildvær i vinter, sank vi helt til bunns når vi gikk.

Men vakkert var det....

Spesielt myrene var tunggåtte. Vi byttet på å gå foran og brøyte. Noen hundre meter hver....

Det ble en del korte pustepauser på veien opp. Formen er nok ikke helt patent lenger.



Vel oppe på Tausjøberget, gikk turen ned brattlia mot en lang myr med tre små tjern. Det gikk lettere i tjukkskauen. Litt fastere snø gjorde underverk. Vi kom ned på det største tjernet etter å ha krysset ørti haraspor. Virket som om de levde i sus og dus uten fare for liv og helse. Ingen spor etter rev eller mår.
Jeg døpte tjernet for Anderstjern siden Per Øyvind ikke visste navnet, og fordi jeg kom dit først.

Anderstjern.

Turen gikk videre nordover og litt vest over nok en stor myr. Ingen spor etter gråbein..

Vi gikk inn i nok en tjukkskau for å se om de kanskje hadde gått der, men kun haraspor der og. Vi kom ut helt i nordenden av myra. Tok en liten appelsinpause for å hente litt krefter.

Myra er lang!

Fra myra dreide vi østover og klatret opp på Griseberget. Der har det vært hogst, så det var mye løs snø hele veien. Vi fant spor av elg, men de hadde nok trukket ned i lettere terreng. Utsikten var upåklagelig. Så nesten hele Møkern og langt inn i de dype Finnskogene....

Møkern i bakgrunnen.

Per Øyvind så et hull i snøen hvor en orrfugl hadde dokket. Han pirket i snøen, og vips så kom det ei orrhøne ut av snøen rett i fleisen på ham. Nesten så han tok en baklengs salto..

Kulda gjør skogen vakker..

Fra toppen gikk vi sørover langs åsen og kom oss ned på en gammel kjørevei. Der dukket det opp spor av elg, hare og rev. Så det var ikke helt dødt i skogen. Plutselig dukket det op et lite rødmalt hus i skogen. Det var en gammel hoggerbrakke som stod og forfalt. Med litt arbeid vil den bli brukbar igjen.









Fra koia gikk vi veien ned til nok en eviglang myr! Virker som om skauen er full av disse..
Etter tre og en halv time kom vi ut på veien igjen. Det var faktisk ganske greit. Truger i løssnø tar godt på beina! Etter å ha fulgt veien i hundre meter så vi dette:

..og dette:

Der hadde vi gått og kava i laussnø og berg og ikke funnet en dritt. Hadde vi gååt hundre meter nordover fra bilen hadde vi funnet revirmarkeringa over. Gråbeinflokken hadde kommet østfra og fulgt veien sørover natta før. Ja, ja. Vi hadde i det minste fått god trim.

På søndag valgte vi en annen rute. Regnet med at gråbein hadde tatt til skogs igjen, og vi fant ingen avhopp fra veien. Vi startet på Snustjern og gikk skaulens til Smaltjern og opp til Särgilamp. Like fordømt tungt som på lørdag! Vel opp tok vi en rast med kjeks, kaffe og et lite bål. Hentet oss ordentlig inn førvi gikk sørøstover på jakt etter spor.

Over myrene(!) var det mere elgspor. Vi dreide etterhvert vestover og ned mot bekken fra Ridalampi. Det var bratt og trangt. Ved bekken var det mye elgspor. Vi fulgte dem opp en lang bakke mot ei myr hvor elgen hadde galloppert. Løypa deres så helt herja ut. Tro hva det var som hadde satt fart på dyra??
Vi gikk elgveien mot bekken mellom Snustjern og Sarabodako. I lia ned mot bekken var det elggroper under hver busk. Spor over alt! Tydelig hvor elgen holder til gitt... Den siste myra var den tyngste. Så vidt beina holdt opp på veien. Jeg ble stående å puste ut mens jeg hang på stavene... Og hva så jeg mellom trugene??

Jatta....

Neste gang vi skal oppover, skal vi gjøre litt bedre undersøkelse på veien før vi labber til skogs.

Ønsker meg noen centimeter med snø.. Sporsnø......

Fangstrapport 2011

Så er tiden inne for å oppsummere fiskeåret 2011. Det ble færre fisk enn i fjor, men vi er stort sett fornøyd. Mange fine opplevelser i denne tabellen. I tillegg var vi ganske mye i Stocktjärn i Sverige. Fisken derfra er ikke tatt med her. Grunnen til at det ble lite fisking etter 22/7 har ingenting med terroren å gjøre, men det faktum at Troya skadet en labb, og vi valgte å bli hjemme med henne. Les; Østerby. Vi var ute for å prøve fiskelykken atskillig flere ganger enn de vi fikk fisk på. Som dere vil se er noe av årsaken til det "dårlige" fisket forsøkt analysert nederst i rapporten.

Fangstrapport for Varaldskogen 2011

Sted/dato               Art                        Lengde/vekt         Kjønn                    Redskap

6/5 Abbortjern	Ørret Ørret Ørret	39x525 37,5x440 32,5x300	Hann Hann Hunn	Flue Flue Mark
7/5 Snustjern	Ørret	31x280	Hunn	Mark
8/5 Lystjern	Ørret	36x545	Hann	Flue
13/5 Abbortjern	Ørret Ørret	38x475 42x615	Hann Hunn	Flue Flue
14/5 Abbortjern	Ørret Ørret ørret	36x580 33,5x340 31x360	Hunn Hann Hunn	Flue Mark Mark
15/5 Svartjern	Ørret Ørret	37x575 34x400	Hann Hann	Flue Mark
16/5 Kongotunen	Ørret Ørret Ørret	34x480 39x710 32,5385	Hunn Hann Hann	Flue Flue Flue
3/6 Abbortjern	Ørret Ørret Ørret	34x435 37x600 36x525	Hunn Hann Hunn	Flue Flue Flue
4/6 Kongotunen	Ørret	32x325		Flue
11/6 Abbortjern	Ørret	35x435	Hann	Flue
12/6 Abbortjern	Ørret Ørret	34,5x410 25x140	Hann	Flue Mark
19/6 Lystjern	Ørret Ørret Ørret	33x320 31,5x380 37x480	Hunn Hunn Hunn	Flue Flue Flue
26/6 Lystjern	Ørret	34,5x440	Hann	Flue
10/7 Kongotunen	Ørret	36x400	Hunn	Flue
13/7 Abbortjern	Ørret	35,5x370	Hunn	Maur
15/7 Kongotunen	Ørret Ørret	34x390 34x420	Hann Hunn	Flue Flue
17/7 Lystjern	Ørret	45x865	Hunn	Flue
22/7 Kongotunen	Ørret	33x270	Hann	Flue

       

I tillegg fikk vi mye småfisk, også under minstemålet, i Abbortjern og Kongotunen. Mye mager fisk på våren. Svenskefisken var som vanlig mager hele året. Lite fisk i år, men det skyldes nok altfor mye vann og at vannet var veldig varmt. Satser på bedre lykke neste år.



Nytt år - Nye sjanser.

Nå er det tid for en liten oppsummering av høsten - 2011. Det ble relativt mange turer til Østerby i denne perioden, men det var ikke fiske som stod i høysetet, men soppsanking. Og det skal sies, aldri har vi funnet mer kantarell på ett sted enn vi gjorde fem minutter fra utgangsdøra! Åleit; ti minutter da.. :-)

8,6 kilo av skogens gull....

Kantarell med bacon og fløte.. Ikke rart en blir feit...

 Elgjakta var unnagjort på to dager, så den skapte ingen problemer for utfartstrangen vår. Slakteplassen ligger på tomta, så utover i oktober var det stor pågang av rev som ville ha litt gratis lettfanget føde. Per Øyvind rigget til et viltkamera og vips fikk vi et bilde av en av gjengen.

Årets siste fisketur gikk til Abbortjern i slutten av september. Det var like dødt som det hadde vært store deler av sommeren. De eneste som tok, var et par "svenskefisk" som ikke hadde lagt på seg nevneverdig det året de hadde bodd i tjernet. Har en mistanke om at det er litt for stor kamp om føden i noen av disse tjerna.

Trenger neppe noe Grethe Rohde kurs denne gitt...

Jeg skal komme tilbake med statistikk over fjorårets fangst i et senere innlegg. Det ble ikke satt ut fisk i høst, så nå skal det bli spennende å se til våren om det har hjulpet noe på kondisjonen til de som har overvintret.

November var relativt rolig. Vi fikk en ny leieboer på Østerby. Vi så ham(henne) bare en gang, men sporene var tydelige. En grevling flyttet inn i kjelleren.

 Hi-inngangen er en sprekk mellom to steiner i kjellermuren. Det er spor frem til hullet og det er jord på steinene. Pia reagerte en del på lyder vi ikke hørte, så vi regnet med at det var leieboern som hadde fest under gulvet. Vet ikke helt hvordan vi skal få drevet inn husleia......:-)

V dro opp for å feire nyttår på skogen tredje juledag. Vinteren hadde vært mild, og det var ikke spådd sprengkulde. Det var heller ikke snø å snakke om. Jeg benyttet en av de fine solskinnsdagene til å gå sjutorps- leden sammen med Pia. Det var en del is der snøen hadde smeltet, men i skogen var det snøfritt.

Nærmeste nabo; Lebiko.

Kissalamp. Et utrolig vakkert sted som desverre står for fall.

På Valli er det bare jordkjelleren som står igjen.

Riitamäki, ledens eneste komplette finnetorp. Her med linselus!!

Lomstorp. Legg merke til den gigantiske jordkjelleren.

Det er fott utsikt langs leden mellom Lomstorp og Svartbekken. Prøv å følge stien på bildet...

Svartbekken er vår nærmeste nabo på svensk side. Her bor det folk (svensker) hele sommerhalvåret.

Dagen etter den flotte turen så det slik ut utenfor kjøkkenvinduet:

Da ble det ikke flere langturer på lusa og meg. Det var forøvrig deilig å være på skogen fordi det var første året vi hadde skåla full av fin ved. Slapp den evindelige kløyvinga hver dag.

Fredagen hadde vi inntatt middagen og satt på kjøkkenet og sløva da det plutselig kom en brummelyd fra ovnene. Shit! Det kunne bare være en ting: pipebrann! Jeg stormet ut, og joda, en vulkan av svart røyk og flammer sto opp fra pipa. Jeg visste ikke helt hvor mye pipa tålte, så jeg løp inn og hentet bikkjene og plasserte dem i bilen. Så ringte jeg Godseiern for å få ham til å ringe brannvesenet. Prøvde sjøl, men fikk bare en svenskeradd på tråden som fortalte at nummerte jag prøvde ringa inte var osv...

I mellomtiden hadde samban stengt luftspjelene og tømt ovnene for ved. Jeg fant ut at det ikke var noen vits i ta sjanser på pipa, så jeg brukte brannslukningsapparatet til å slukke brannen sjøl. Opp med en luke på et piperør og inn med slangen. Etter fem minutter var det slukket.

Jeg kjørte ned til bommen for å vente på brannvesenet... det tok bare en time.... Da køm det en -73 Mercedes med fulle blålys durende gjennom skauen. Bak kom en privatbil med brannsjefen.

-73 Mercedes. Utrolig stilig.

Vel, jeg hadde satt opp en stige så de skulle komme seg opp på taket for å feie pipa. Jeg sa fra til han som skulle opp at han måtte plassere stigen selv, men han sa den sto bra, tok tak i stigen og tok en sving rundt mot veggen. Den sto overhodet ikke støtt.

Feiinga gikk greit og sjefen tok bøtta med sot og gikk for å tømme den bak låven. På vei tilbake kom beina hans først og gubben gikk rett i bakken.. Noe is under snøen :-) He he...

Da alt var klappet og klart kom det jaggu to biler til oppover veien. Med blålys!! Himmel... De kom fra Vinger. Har en mistanke om at det ble utbetalt et aldri så lite tillegg for uttrykning i romjula...

Nuk om da. Etter en røyk og litt skravling, fant den ene av kara ut at nå måtte han hjem å mjølke....

Stilig...

I midten av januar var bar det oppover igjen. Da hadde det snødd ganske så mye, så vi tok en telefon for å få sjekket føreforholdene. Joda, det skulle gå greit. Vi brukte tre forsøk på å komme opp bakken til Østerby fordi det lå altfor mye snø der. Samban ville gå ut fordi vi havnet ganske så nærme kanten på veien. Men vi kom opp.

På kvelden tok vi en runde rundt Varaldskogen i bil. Da så vi noen vidunderlige spor.

Ikke vanskelig å se forskjell på rev og gråbein. :-)

Det er ikke lett å se hvor mange dyr som har gått her, men vi vet at det vat to.

Lenger sør fant vi og spor etter en hel gjeng. Dagen etter var det på med truger og Pia og jeg gikk en runde for å se hvor de hadde gått. Da vi traff på sporene, var det ferske skispor der. Faen! Likte det dårlig. Det er litt for mange gråbeinhatere i dalstroka innafor. Vi fulgte sporene mot veien igjen og der kom Per Øyvind gjennom krattskogen. Gikk tilbake til Østerby. PØ ringte sin kontaktmann og fikk greie på at det var forskere som hadde fulgt ulvesporene. Puhh...

Helgen etter var vi oppe igjen. Det hadde snødd,(veien opp var brøytet), og alt lå til rette for sporing.

Per Øyvind kom opp på søndagen og vi dro til et sted hvor det var dagsferske spor. Fulgte sporene med bil til dyra hadde tatt av fra veien i sprang. Tydelig at vi ikke var langt bak. På med truger, og etter en stunds krøkking i særdeles trangt terreng, hadde dyra tatt snarveien ned en bratt skråning og vi gikk tilbake, en opplevelse rikere.

Grunnen til at jeg sjanser på å skrive om gråbein, er at det er omtalt i avisa der oppe, så de som har dårlige tanker i skallen vet allerede om dem. Er forøvrig en flokk på sju dyr.

Revirmarkering.

Her har hele gjengen vært.

Hvor mange har det gått her da tro?? (7)

Tilslutt har jeg lyst til å fortelle om den nye karen vi har fått i kosten hjemme: Reidar. Han dukket opp i desember en gang, og nå etter jul har vi gitt ham litt å tygge på så nå har han slått seg til på gården.

Reidar Rådyr.

Ikke spesielt sjenert. Ca 3 meter mellom oss... Koselig.

Søndre Trollvann.

Jeg har lyst til å fortelle en liten historie fra det som var mitt favorittvann i Oslo Østmark. Det er fortsatt et praktfullt lite tjern med en god bestand av feit ørret, selv om det kanskje ikke blir tatt så mye der om dagen. Jeg tror det går mer på metode enn mangel på fisk. Det har òg blitt litt mindre trivelig der inne etter at FOD-folket mer eller mindre okkuperte stedet.

Vel. Min historie har røtter tilbake til midten av nitti-tallet, men jeg kommer til å bruke bilder fra de siste års fiskerier i tjernet. Vi som fisket aktivt i tjernet på den tiden praktiserte forøvrig minstemål på 33 cm, så med ett unntak er alle fisk på bildene over dette målet.

                                             Gromvika. Alltid fin fisk der. :-)

Kveldsfangst fra et par tre år tilbake Største på drøye 600gr.

Så til historien som forøvrig er sann.

En maidag i -92, satt jeg under yndlingstreet mitt, der hvor FOD bader bikkjene nå, ved yndlingstjernet i Østmarka. Jeg spikket litt på en eller annen obskøn trefigur, som en frende kalte det, og koste meg med kaffe og røyk.

Sola varmet og livet var godt. En og annen av vannets innvånere var også oppe en gang i blandt for å sjekke om jeg var der. Halvmeter høye hopp over vannflaten.....

Jeg skulle fiske, men ikke før senere på kvelden når fisken sèg inn mot land. For en gangs skyld hadde jeg med meg min første fluestang, En  Tjøstheim Wonderod kl 8-9 med tørrflueaksjon som det het i de dager den ble kjøpt. Det vil si at de øverste 15 cm av stanga bøyde seg når du kastet. Resten var stivt som en stokk. Vel, vel, den var jævlig uvant å kaste med etter år med atskillig smekrere utstyr, men makan til kastemaskin skal en lete lenge etter... Jeg likte den!

Pia passer på faderens gromplass...

Da sola hadde passert tre, kom min gode venn Øystein spaserende gjennom skogen. Han hadde som vanlig med hjemmebakst, så ettermiddagen ble enda mer perfekt enn den hadde vært. Vi lå/satt på bakken og skravlet om det det meste mens gamlebikkja Simen gransket et gammelt hi under en fururot litt lenger inn i skogen. Godt tjora i en bitesikker kjetting:-)

Ved femtiden kom det tre karer ut av skogen og slo seg ned på berget på nordsiden. Vi lå og kikket nysgjerrig på dem... Etter noen minutter så de ut som levende juletrær. Det klirret og glinset i diverse remedier som de hadde dinglene fra fiskevestene sine. En av dem var markfisker, og han rigget til en lang kraftig stang med bånnsøkke. Vi kikket med bekymring på karen da han la an til et kast med stor kraft i retning oss. Himmel... Vi så at han kastet, og nedslaget kom etter noen sekunder fem meter fra føttene våre. På land... På vår side av tjernet. Jeg reiste meg opp og signaliserte med armene opp og ned over hodet samtidig som jeg ropte Bom!

Han hadde jo bomma på vannet....:-)

De neste kastene hans ble lagti helt andre retninger enn mot oss.

De to andre gutta fisket med flue og hadde startet på første runde rundt vannet. Vi satt bare og fulgte med og tok rundetiden på dem. De holdt god fart....

Berget til venstre. Vi satt på motsatt side...

Da klokka dro seg mot sju forsvant sola fra plassen vi satt, så vi forflyttet oss ned i sørenden hvor det og står en flott furu som er god mot ryggen. D'herrer fiskerne hadde fortsatt ikke hatt napp eller slag på flua etter to timers intens fiske.. Ja, ja... Hastverk er lastverk.

Øystein ig jeg satt og koste oss med de siste solstrålene, mens Simen lagde en perfekt grøft noen meter bak oss.

  Ved ti-tiden begynte vi så smått å rigge til stengene; Jeg, min gamle velbrukte Tjøstheim, og Øystein hadde med en splitcane av ett eller annet slag. Vi bestemte hvor vi skulle begynne å fiske, og jeg fikk lov til å gå til venstre mot utoset. Øystein gikk tilbake til vår første sitteplass og fisket den lange myra mot sørenden. Etter ca ett kvarter, var jeg ved utoset og fisket mellom torvene der før jeg gikk over bekken og ut på myra bortenfor. Som vanlig begynte jeg å kaste mens jeg var langt fra kanten på myra. Dro flua langs kanten før jeg gikk nærmere.. All erfaring sier at det står fisk inntil torvkantene, og da særlig når det begynner å bli skumt. Jeg dro litt snøre av snella og begynte å kaste i vifteform. Etter et par kast var det noe som dro litt i flua.. Har jeg fortalt hvilken flue jeg bruker? Ikke det... Heckam Peckam Green Nr 10.

Det neste kaste la jeg på samme sted, og etter ett par drag smalt det til. Jeg skjønte at her var det ingen vits i å holde igjen, så fisken fikk lov til å kjenne på hvordan det var å bøye en gammeldags tørrfluestang. Den var rimelig stor og lagde noen plask i overflaten som var en fryd for øret... Støyen gjorde at de andre ved vannet kom løpende for å se på fighten. Før de var framme, var kampen over. Stanga hadde tappet fisken for krefter kjapt og effektivt. Jeg håvet den og la den på torva. Den var stor... Garantert den største jeg hadde fått i Søndre. Jeg fikk den ut av håven og løsnet flua. Den satt godt forankret i kjevebeinet. Et av juletrærne rakte fram en slik nymotens sak; Priest eller noe sånt for at jeg skulle bruke den til å avlive fisken. Vel, jeg tok fisken over nakken, la den over kneet og ga den et par rapp med knokene mens jeg så på karen og sa: Der sparte jeg trehundre kroner gitt...

Jeg fisket opp vekta og så med spenning på fjæra. Den stoppet på 1050 gr! Jess... Pers fra Søndre!

Øystein ble noe irritert og forlangte å få kontrollveie med sin egen vekt. Da den viste det samme, stampet han med føttene i myra og sendte ut noen gloser som ikke egner seg på trykk. Årsaken var at han en ukes tid tidligere hadde tatt en på 1030 gr i samme vann. Likte dårlig at jeg slo ham der.:-)

Her er en kveldsfangst fra 2009. Ble forundret over at ingenting hadde forandret seg med tanke på størrelse, og mengde fisk. Alt var som på -90 tallet. Her er det en som er under 33 cm.

Vi avsluttet fisket etter dette. Det ble en kvalitetsstund med røyk, kaffe, hjemmebakst og hund før vi tuslet oss hjemover, vel fornøyd med dagen og kvelden.