Ferien 2008

Som før skrevet, det ble veldig vått i de to ukene vi var på Østerby. Det kom mye vann...faktisk så mye at fisken overhodet ikke var interessert i mine vakre fjærkledde kreasjoner, så de ørretene jeg overmodig hadde satt tilbake i sitt rette element, går der fortsatt. Null fisk på to uker!!

Abbortjern i standardværet: Regn!

Vi dro fra vann til vann med samme nedslående resultat. Vel, vel... det er så fint bare å være der inne at vi overlevde det.

Sarabodako i ....regn.

Jeg skal avslutte regnkapittelet og heller vise fram noen av de innfødte vi traff på vår vei; viltet.

     Det er et rikt dyreliv på Skogen. Her finnes det meste av det som går på fire bein i naturen. Noen unntak er det selvfølgelig, men de fire store er representert enten ved at de er streifere eller fastboende.

Stolt ti-takker.

Denne flotte, staute karen her sto i bakken rett etter Kask. Virket ikke spesielt sjenert selv om vi stoppet og slo av en prat. Eneste gang han reagerte var da jeg lagde noen okselyder. Da snudde han på hodet og lyttet....

Vi måtte etterhvert dra videre, for han ville ikke gå. Har desverre ikke sett ham siden, så det er vel en mulighet for at han har blitt en eller annen velsmakende rett. Ære være ham for det!

Nå skal jeg jukse litt, for dette bildet ble tatt sist vinter like ved Lebiko. Det viser med all tydelighet at vinteren ikke alltid er like enkel selv for langbeinte dyr. Disse strevde fælt i dypsnøen, men jeg har funnet spor etter dem igjen nå i våres, så de klarte brasene i år òg.



Denne krabaten er ikke gammel og var heller ikke spesielt sky. Satt i veikanten ved Abbortjern og kikket nysgjerrig på oss. At det satt to bikkjer og gaula i bilen, brøy han seg ikke nevneverdig om. Vi pleier å se en del hareunger på vårparten, men det blir stille i sommermånedene.

At Børre holder til i Larbekken er vel kjent for de fleste. Dette bildet er fra Kongotunen hvor han holdt meg med selskap en god stund. Han ble så nærgående at snøret måtte på land for at han ikke skulle vikle seg inn i det. Det å gå på vestsiden av Kongotunen kan òg være en prøvelse, særlig i mørket, fordi bakken er perforert av ganger som Børre ogvennene hans har laget.

Men koselig er det nå å se dem på Skogen.

Bein etter elgkalv.

Denne tassen lå på øst-siden av Langtjern. Vi lurte fælt på hva som var skyld i dette, men da vi fant restene av et ungdyr til på vest-siden av tjernet pluss visittkort etter jegeren, var det ingen tvil. Det var Gråbein som hadde vært på ferde.

Her har Mikkel vært megatøff og lagt igjen sitt visittkort oppe på ulvens.











Bamse har òg hatt tilhold på Skogen. Her er to gamle hi som Fotografen og jeg har funnet. Ingen har vært i bruk nylig.....tror jeg. Hiet over ligger i en storsteinet ur ikke langt fra Holmtjernsvegen. Det var trang å komme inn i, men inne var det god plass. Gulvet var dekket avmose og planterester. Det var en åpning som gikk en "etasje" ned og, men uten lykt var det ingen av oss som gadd å prøve "trappa" ned.

Dette hiet fant Fotografen under en tur vi hadde til reservatet. Det er ikke så forseggjort som det andre. Det er bare brukt bar og lyng som "madrass", så vi gjetter på at det muligens er en hann som har bodd her... hvis det er ett hi, vel og merke.

Ellers er det vel å si at det finnes så mange dyr og fugler på Skogen at hver tur dit er en opplevelse.

Tlslutt vil jeg ta med et av husdyra på Østerby. Denne lille tassen var bak en av labankene på dodøra.