Nord i skogen ligger Särgilampi midt i naturreservatet med samme navn. Jeg ble forundret første gang jeg kom dit. Det var som å være i Femundsmarka! Terrenget hadde totalt skiftet karakter på den snaue halvtimen det tok å gå opp- for det er opp. Särgilampi er det høyest beliggende vannet her inne. Drøye 400 meter over havet.
Her er man i stor-lomens og fiskeørnas rike. De hekker her årvisst. Fiskeørna har et stort gammelt reir i en tørrfuru på en liten øy. De har kommet igjen i år òg. Jeg kan nesten garantere at ved Särgilampi får du være alene, og er du riktig heldig, får du høre hylene fra gråbeinen som vanker i grensetraktene.
Tjernet er relativt grunt; ca 3 meter på det dypeste, og det huser bare abbor. Men det skal sies at ryktene forteller at det går noen gode gubber uti der, selvom jeg bare har vært i kontakt med de som er helt grei matfisk.
Det er et tjern for stillhet og ettertanke....
Stillhetens tjern
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar